Det er vel på sin plass å presentere seg pent.
Jeg er hundeeier - igjen, etter 17 år! Det tok 17 år å "overtale" min mann, som jeg har vært sammen med i 17 år. Eller få han til å innse det åpenbare, at han hadde lyst på en hund og en jakt-kompis.
Etter to år på venteliste, har vi nå en liten Weimaraner-valp i hus. Han kom til oss på tirsdag. Jeg har selv hatt lyst på Weimaraner i årevis, etter å ha hilst på en for en del år siden.
Så jeg er nå i "mammaperm" og prøver å bli kjent med lille nurket. Selv om jeg er trebarns-mor, så føler jeg meg som en helt fersk "mamma". "Må du tisse?!" "Må du bærsje?!" "Er du sulten?!" "Er du trøtt?!" "Vil du på tur?!"
Gleder meg til å bli kjent med dere andre!
Her er lille Krekling - en riktig kosehund: