Gå til innhold
Hundesonen.no

Gelli

Medlemmer
  • Innholdsteller

    68
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Gelli

  1. Joda, men heller en gang for mye enn en gang for lite, hadde jo vært kjipt om hunden gikk i vei også Men denne hunden hadde ikke forsikring, så ble dyrere enn nødvendig. Min har forsikring, så henne drar jeg med tvert jeg tror noe ikke stemmer, haha.. Hønemor da shu;) Blir jo så glad i disse pelsdottene...
  2. Dærga rett etter at veene så smått har startet, og man fortsatt finpusser fødeplassen:) 4 stk er født på klinikken Alle 9 er født!
  3. Hei igjen! Beklager treig oppdatering her, men har mildt sagt vært litt trøtt i dag, har føltes ut som om jeg hadde vært på den harde festen natta gjennom;) Begynte på en oppdatering via mobilen tidligere i dag, men var så kronglete, så ble avbrutt;) Ja, det stemmer at alle de 9 valpene ble født omsider, og at alle lever og er friske! Det var en temmelig langdryg fødsel, som startet i 15-tiden med veer og at vannet gikk. Dærga krafset og presset vekselvis i flere timer, og i 17 tiden krafset hun mindre og presset mer. Ingen valp kom, men når jeg kjente etter kjente jeg som sagt en "boble" som sprakk, og dette var nok fosterhinna til valpen tror jeg. Det kom fortsatt ingen valp, og dette var veldig annerledes enn sist gang hun valpet, da kom ene valpen mens hun enda sto i gangen, og resten kom på rekke etter det. Jeg tvang henne ut for å løpe litt, men ingenting ble annerledes da hun kom inn igjen. Lå bare i kassen og presset uten resultat. Klokka nærmet seg 19, og jeg følte fortsatt ingen valp. Ringte da veterinærvakta og avtalte å møtes på klinikken kl 19.45. Der parkerte vi, og jeg fikk Dærga ut av bilen. Hun løp noen steg, satte seg for å tisse, og der kom det jommen meg en valp også! Jeg rakk å få tak i den før den falt i snøen, men der hadde jeg et problem! Det var ikke en sjel å se, og jeg sto der med hundebåndet i den ene handa, og valp i den andre(som fortsatt hang fast i navlesnor og morkake i fødselskanalen), og fikk dermed ikke mor til å gå framover mot klinikken 20 meter unna! Hun var jo mest intr i å slikke valpen! Heldigvis kom det ei ungjente rundt hjørnet, og jeg ropte om hun kunne hjelpe meg. Det gjorde hun, og mens jeg holdt rundt valpen så godt jeg kunne, slepte hun Dærga mot klinikken. Vi møtte veterinæren og fikke hunden inn. Den gode hjelperen gikk videre, mens vi måtte varme opp valpen, den orket ikke suge. Den neste valpen satt fast, men veterinæren fikk lirket den ut. Denne pattet mye bedre, og dermed ble riene stimulert slik at den neste valpen kom lett ut. Vi bestemte oss for å ta røntgen for å se hvor mange det var. 6 skjelett til ble talt, og mens vi talte skjelett ble nr 4 født helt lydløst! Gikk bra med den og. De tre første hadde kommet baklengs, mens resten kom rett vei. Etter røntgen bestemte vi oss for at det var greit å forlate klinikken, veterinær mente jeg hadde såpass god kontroll at det var trygt. Dessuten så det ut til å gå greit for Dærga nå. Men, siden hunden var midt i fødsel var det dumt å kjøre de 20-25 minuttene hjem til meg, om hun skulle føde i buret kunne det gå gæli med valpen. Derfor kjørte jeg til foreldrene mine 5 minutter unna, med Dærga i buret og valpene i eske i passasjersetet. Vi kom oss inn på et skjermet rom, og der fortsatte hun fødselen. Var vel hos foreldrene mine i 22-tiden. De første valpene der gikk greit, men så ble valpene større og større, og mor hadde litt problemer med å få klemt de ut, så jeg måtte hjelpe til med flere...! I 05 tiden i morges var både jeg og hund kaputt etter at valp nr. 8 var blitt dratt og klemt ut til verden, denne var 410 g med svæært hode. Kjempet i 1 time for å få den ut, og jeg trodde ikke den skulle overleve, men utrolig nok er den helt fin. Vi var på dette tidspunktet temmelig utslitte som sagt, og da Dærga tok en pause fant jeg ut at jeg måtte gjøre det jeg og, det var seng på rommet, så jeg lå der og duppet de neste timene. Våknet hver gang det ble noen uregelmessige lyder, som at en valp var forvillet seg vekk fra mor(siden vi ikke hadde valpekasse der), eller at mor presset. Var oppe flere ganger i halvsøvne for å kjenne etter valpen, men kjente ingenting! Etterhvert begynte jeg å tenke at dette ikke gikk bra, og at jeg måtte dra til vet. igjen, men så la Dærga seg til for å die og tok pause, hvorpå jeg tenkte jeg kunne sove en dupp til og kjenne etter igjen "snart".. Da våknet jeg ikke før kl 10(!) av at Dærga sto oppreist og slikket på noe. Jeg spratt opp, og HURRA, den siste valpen var født, men for en koloss! Tispe på 445 g! Jaja, den kom ut, og den levde! Tok 7 timer mellom nest siste og siste valp, men det ordnet seg jommen meg til slutt;) Hadde jeg ikke vært sånn i koma hadde jeg sikkert dratt til veterinæren igjen, men godt det ordnet seg mens jeg sov, og at ikke tispa gikk i vei isteden.. Da hadde jeg hatt bra dårlig samvittighet! Etter at siste valp var født, fikk de nye tepper og håndklær, og mor fikk slappe av i noen timer. Jeg laget i mellomtiden en annonse, og etter få timer har jeg allerede 3 bestillinger:) Jeg pakket valper, mor og min egen hund Gelli(hun hadde vært hos foreldrene mine siden fredag ettersom jeg var så opptatt) i bilen og kjørte hjem i 19-tiden. Da hadde svigers kommet seg hjem fra Sverige, og mor og valper ble innlosjert i valpekassen. Jeg gikk igjennom vekt-lista fra i går, og merket og veide valpene på nytt. Den minste valpen er ei tispe med fødselsvekt 210 g, og den største er også tispe på som sagt 445 g. Alle unntatt de største valpene hadde lagt på seg mellom 10-33g siden i går, og den minste hadde lagt på seg 18 g. Nå har freden senket seg i kassen, og Dærga er en flink mamma:) Jeg kjenner at det skal bli godt med ei god natts søvn i min egen seng! Edit: Det ble 4 hanner, som var jevne i vekt med snitt på 350 g, og 5 tisper med mer ulik vekt;)
  4. 7 er født, 2 igjen ifølge røntgen tatt hos veterinær:) er dødstrøtt, må slumre litt sammen med mora her nå... Håper de to siste kommer snart:p
  5. Har ringt veterinærvakta, heldigvis nærmeste klinikk som har vakt, så drar nedover med henne straks! En teori er at livmora er for "strekt" pga store/mange foster, og dermed ikke klarer å bidra til utpressing..
  6. Takk for lykkeønskninger! Hun har presset over en time, men ikke hele tiden. Kjente litt i åpningen og det var ei "boble". Denne røyk og fostervann sprutet. Var dette ytre hinne? Nå presser hun ikke stort, kjenner ingen valp i skjeden.. Tenkte å ta henne ut en tur, for at det kanskje skulle hjelpe, men hun nekter plent å rikke seg. Er det sannsynlig at valpen kan ligge på tvers eller noe? Eller er det litt for tidlig å anta?
  7. Veene er i gang og vannet har gått! Men det var litt rødt, er det normalt? Hun styrer fortsatt litt i kassa mellom veene, og skifter posisjon. Sitter mest. Burde jeg få henne til å legge seg, eller legger hun seg selv når veene er sterke nok?
  8. Nå har hun blokket ut i hele natt, og jeg har rukket å komme meg tilbake fra julebord:) Sitter spent på valperommet og venter på valpene:) Håper de kommer i løpet av kvelden:) Svigers reiser i 15 tiden, så da blir jeg alene om saken. Håper alt går bra! Legger herved ved noen bilder av "Dærga", som forøvrig er 6 år gammel:) Dærga for 1.5 uke siden En liten strekk mellom sofaen og stuebordet for 1 uke siden. Forrige helg Akkurat nå Valpekassa kunne vært større, eller hva? Den fungerte sist gang også forsåvidt, men hadde sikkert vært bedre for henne å kunne strekke seg ut.
  9. Takk, jeg er Sef enig med dere <3 Ang bjeffing; lapphunder har blitt avlet for å gjete rein ved hjelp av stemmebruk bla., så det er klart de fleste har gode gener for å kunne bjeffe. MEN, det har mye med hva eier tillater;) Jeg personlig liker heller ikke ubegrunnet bjeffing i utide, og jeg synes ikke Gelli bjeffer spesielt mye. Hun har dog et godt "språk" bestående av mange andre lyder enn akkurat bjeffing, og til og med bjeffene er tydelig forskjellige etter hva hun vil "si". Bjørnelyder, goffelyder, vokalske lyder som ikke er bjeffing. Nesten så jeg føler at vi kan snakke sammen Men hun bråker ikke inne, og ikke ute bortsett fra at hun sier ifra når hun vil inn med et slags "maiff". Hender hun bjeffer når vi kommer hjem og hun står i bånd, men da snur jeg ryggen til og venter til hun er stille før jeg går bort. Ved leking kan hun gire seg opp og bjeffe, men det er og helt innafor etter min mening;) har vært borti mange hunder av andre "ikke-kjent-for-å-bjeffe- raser" som bjeffer mer..
  10. Takk for støtte og forståelse! hehe Ja, jeg håper at de er perfekt str, og at alt går smooth når det starter:) Aktivitet er heller vanskelig ja, som sagt satte hun seg på bakbena etter 100m Kommer seg såvidt opp trappene til inngangsdørene våre nå, 4 trinn... Men ellers er hun tilsynelatende i god form, spiser, drikker, logrer og.. Slapper av:p
  11. Hei! Ja, jeg blir jo redd for at noe slikt kan skje, men for oss er det aller viktigste at tispa klarer seg... Jeg nevnte istad at jeg håpet hun taklet deg uten keisersnitt, og da var svigermor kjapp til å si at keisersnitt var totalt uaktuelt, det kunne man ikke koste på en hund nei! MEN, blir det aktuelt skal jeg gladelig betale selv, denne hunden er verd å ha i live...<3 (og da tipper jeg at svigerfar betaler meg tilbake også faktisk;) ). Beklager å fremstille svigermor som veldig kald og kynisk, men hun gir jo til og med verbalt utrykk for å ønske å bli oppfattet som det! Som sagt tidligere, veit jeg at hun ikke er så ille "innerst inne" da, gudskjelov...!
  12. Jeg burde vel forklart litt tydeligere i første innlegg ang forrige kulls far;) Nå vil jeg heller ikke anse svigers som spesielt "seriøse" hundeeiere, svigermor spesielt har et temmelig gammeldags syn på dyrehold, for å si det sånn, og uansett hvor stor motsetning jeg er i forhold til henne, kan jeg ikke forandre henne, eller "bestemme" over deres hund. Hunden bestemmer forsåvidt i meget stor grad sin egen hverdag. Mye ute, og av og til inne hos svigers eller oss. Nå på slutten av drektigheten vil hun ofte hit, og da lar jeg henne være her. Jeg har tilbydt svigers å la henne føde her, og ha valpene her(siden s.m. har gitt utrykk om stor frustrasjon over å ha valper i jula), men det er uaktuelt for svigermor. Hun har heldigvis blitt "mykere" de siste dagene, og tar til seg litt mer av det jeg sier... F.eks. var det ingen protester da jeg istad sa at hunden må luftes i bånd når oppblokkinga starter, som det var tidligere i uka. Så, hun spiller jo hardere enn hun er, og jeg veit hun tar seg godt av valpene og mor når den tid kommer. Men terskelen for å ringe veterinær er jeg redd er høy! Sist husker jeg ikke hvor lenge hun gikk, men vi telte dager da og, og jeg kan ikke huske at hun var på overtid. Nå skal jeg og sambo på julebord m overnatting, og nå har hunden krøpet under det lille bordet med pleddet... Ingen krafsing riktignok. Så nå håper jeg nesten at hun kniper igjen til i morgen. Skal ta tempen før jeg avgjør om jeg drar eller blir hjemme!
  13. Sist var for 3.5 år siden, det var et planlagt kull med renrasede elghundvalper. Har jeg antydet at hun har vært drektig så mange ganger altså? Hunden går løs på gården, løpetid eller ei.. Og da et jaktlag jaktet i nærheten ble vel fristelsen for stor enten for hannhunden eller henne, og de endte opp sammen. "Typisk" at det var en labrador med på elgjaktlaget, menmen. Svigers skulle ta henne til vet. for abortsprøyte, men de "skyldte" på hverandre om hvem som skulle ha ansvaret for at den sprøyta skulle bli gitt to dager på rad, og til slutt var tiden ute.. Klabb og babb. Svigermor håpet at hun "ikke hadde tatt seg". Så heldig var hun ikke:P Jeg føler nå at jeg må hjelpe dem, så iallfall tispa overlever! Selv om dette aldri burde ha hendt.. menmen, tyvparringer skjer jo.
  14. Jada, jeg vet vel det;) Bare skeptisk på om de rekker å vokse seg "for store" før de kommer ut.. Har det noe å si for str. til valpene at far er Labrador da tror dere?
  15. Hei! Jeg sitter her med svigers sin høydrektige grå elghundtispe, og venter på at noe skal skje. Hun er bældiger, og har vel forventet at hun skulle nedkomme med valper litt før termin i grunn.. Men, nå har jeg trodd at fødselen var like ved i 1 uke, og begynner å bli litt smålei, hihi... Har jo tenkt meg bort i helga, og da risikerer jeg at svigers må ta seg av tispa og fødsel alene, og det kan bli krise(innbilder jeg meg iallfall).. Hun er på dag 64.. Har tatt tempen siden forrige torsdag, den har hele tiden ligget mellom 37,0 og 37,7 grader. Peser og sukker, og orker nesten ikke å gå. Men spiser, drikker og virker ellers "frisk". I går kveld trodde jeg at oppblokkinga starta, da hun plutselig gikk under bordet og krafset med seg et pledd, men neida.. Hun sluttet i det jeg tok henne med over til svigers igjen.. I dag har jeg gått/dratt henne med på to små turer, vi kommer ca 100m fra gården, så stopper hun, og vi må gå tilbake:P Hun fikk en "fauk" her igjen i stad, vandret rastløst rundt, peip og bjeffet ved døra. Tenkte hun kanskje ville over til svigers, men da vi kom dit, tverrsnudde hun igjen... Tisset før hun ble med meg inn igjen. Serverte hundene kveldsmat(min Svensk Lapphund Gelli bor jo også her), og da spiste Elghunden også. Nå sover hun.. KJEDELIG HUND!! Kan hun ikke bare sette i gang da, så jeg får reist på julebordshelg?? Hun har fått valper før, da fikk hun 9 stk, og den 7 satt bom fast. Jeg måtte hjelpe henne med den, og da gikk det bra. Den gangen var hun ikke så svær som hun er nå! Men denne gangen har hun da også klart å paret seg med en labrador.. Blir valpene ekstra store da? Ser for meg at om de er store, blir det "garantert" problemer, og da betviler jeg dessverre svigers sin evne til å både hjelpe til og vurdere når de må til dyrlege.. Derfor.. Er det noen som veit av noe lurt for å fremskynde fødsel? Høres kanskje drastisk ut, og jeg veit ikke om det er mulig, men om så noen kan gi de valpene litt "tankeoverføring" slik at de sender ut nok hormoner til å sette i gang fødselen, så ja takk! Forresten trampet jeg på en slimkladd på gulvet istad.. Men hun hadde jo slim for en uke siden også.. så veit ikke om det betyr noe?
  16. Hallo Thorvald og eier! Jaa, det er lenge siden sist nå! Rallylydigheten i sommer, eller rasespesialen?? Jeg og Gelli skal prøve å få vært med på lapphundturen i januar, da sees vi kanskje? Og MarieR; Ja, når det er såpass få av rasen, blir det jo lite eksponering for fremtidige potensielle SL-eiere;) Når man skal ha hund, velger man kanskje ofte fra de rasene man kjenner til og har gjort seg erfaringer med?
  17. Hei! Oahpalas Geallu, eller Gelli som hun blir kalt, er ei Svensk Lapphundtispe på snart 2 år:) Vi er såå glade i henne, og utrolig glad vi "kom over" denne fantastiske rasen! Som svenskene sier; "En familiehund i luksusforpakning"(fritt oversatt, hehe). Det er en lite utbredt rase, og opprinnelig hadde jeg bare hørt om finsk lapphund, så det var jo det jeg skulle ha. Men tilfeldigheter gjorde til at jeg også fant ut at det fantes svensk lapphund, og valget var egentlig ikke så lett å ta, siden rasene er ganske like gemyttmessig.. Men så fant jeg ut at den svenske var mer utryddningtruet, og da gikk valget i favør svensk:) Angrer ikke ett sekund, og håpet er å kunne starte oppdrett etterhvert slik at flere får muligheten til å oppleve rasen Gelli er veldig sosial, og ekstremt lettlært, bare motivasjonen er god nok;) Hun gjør det meste for godbiter! Hadde bare jeg hatt litt bedre tid til å trene henne på triks og slikt så... Ellers er vi ganske mye rundt på utstillinger, og der gjør hun det stort sett veldig bra:) Vi har også prøvd agility, rallylydighet, smeller og spor. Hun har en fantastisk spornese, og neste høst blir hun nok med på elgjakt:) Hittil har hun bare vært med på post og sittet i "jervehiet" sitt;) Satser også på å prøve å få henne godkjent ettersøkshund en gang:) Ellers er hun alltid snill, rolig inne og aktiv når det forventes:) Kaaanskje en smule barnslig, veit ikke helt om hun noen gang blir voksen, haha.. Men det er jo bare søtt når hun ligger på ryggen med beina i alle retninger og koseprater med bamsen i munnen;) Her er noen bilder! Valpeshow, Gelli 7 mndr. (foto: Ida Eldevik) Gelli i farta på agilitykurs, 9 mndr(hoppet ikke så mye altså ) (Foto: Ida Eldevik) Jeg og Gelli i fjor høst. (Foto: Merethe Sundt) På elgjakt-post i fjor høst. Leking med matfar er viktig! Gelli møtte barnehagebarn i gågata i sommer. Lykke! Sofadyr når hun får lov;) Gelli skjønner ikke hva vi mener med at hun faktisk ikke er en valp lengre! De to andre søte små er også Svensk Lapphund, rundt 7-8 uker på bildet:) Gelli nyter utsikten i elveøra under en tur i høst ^^, Hender hun tar seg en svømmetur også! Lærte seg at vann kan være OK i sommer, dog uten fars dykkebriller
×
×
  • Opprett ny...