-
Innholdsteller
125 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Enirtak
-
Ja, det tolereres definitivt mere instinktivt oppførsel for katter enn for hunder. Men ellers lurer jeg på hvorfor folk tror rasekatter har bedre helse? I motsetning til hos hunder, kartlegges ikke helseplager hos katter. Det er hyggelig å tro at alle katteoppdrettere kun går etter helse, men sannheten er at svært mange går etter eksteriør. På midten av 80-tallet så vi en dokumentar, husker jeg, om perserne som ikke kunne puste, eller føde naturlig, og siamesere som var så radmagre at de fikk helseproblemer og problemer med fødsel. Og såvidt jeg kan observere, er vi dessverre veldig på vei dit nå! Det er bare laget en større undersøkelse om kattehelse, i 2007. Og selv den var en ganske liten undersøkelse (1300 individer) når man tar i betraktning at det finnes ca 800.000 katter i Norge. http://norskhuskattforening.net/Kattehelse%20Tilbakemelding%20bidragsytere%20201207.pdf Så vidt jeg kan se, er det liten dokumentert forskjell i helsa på huskatter og rasekatter. Men rasekatter har oftere dødfødsler. Og som vi alle vet, skyldes dødfødsler ofte fødselsavvik. Hvilket får meg til å tenke "lite genetisk variasjon" og "mye helseplager". Jeg håper for alldel at jeg tar feil. At oppdretterne av rasekatter er like opptatt av foreldrenes helse som hundeoppdrettere. Men så lenge rasekattklubbene tilsynelatende ikke er så forferdelig opptatt av det, blir ikke oppdretterne det heller. (har ikke satt meg inn i kravene, men mtp alle de mislykka kulllene til søsteren min og at det på tross av det IKKE er blitt noe avlsforbud på den katten, så kan ikke kravene være knallharde akkurat. I hodet mitt var det regelrett dyremishandling å sette kull etter kull på en katt som åpenbart ikke kan få unger naturlig.)
-
Ser at noen tilsynelatende tror at rasekatter ikke fanger fugl/gnagere. Med mindre man holder dem som inne-katter, kan jeg avkrefte dette en gang for alle. Vi solgte en siameser en gang, til kona til en bonde (han hadde sine tvil om det var noe allright katte ,spinkle og svakelige som de jo ser ut). Han fortalte oss senere at det var den beste rottefangeren de noengang hadde hatt. (Og det er ganske bra for en katt bare å ta rotter. Rotter er store, så mange katter unngår dem, når alt kommer til alt. Er en grunn til at det ble avlet opp "rottehunder" til det formålet.) Kattene våre har også alltid dratt inn alt mulig de har fanget. Mus, småfugl, kråker, nymfeparakitten til naboen...
-
Jeg har ikke lest hele tråden, men vil svare utifra min erfaring. Jeg er vokst opp med rasekatter, og søsteren min har i voksen alder overtatt kattehobbyen (utstillinger) til min mor, og har selv flere katter av samme raser som vi hadde som barn. Det ER forskjell på gemyttet mellom katteraser, og liker man gemyttet til siamesere, vil man neppe bli fornøyd med en perser. Men: jeg mistenker at rasekatters helse har blitt kraftig redusert på noen tiår. Hvertfall for enkelte raser. Dette har jo skjedd med enkelte hunderaser også, men det har tatt mye lengre tid. Kanskje fordi rasehundmiljøene er større enn rasekattmiljøene, slik at det er flere individer å kunne krysse med? Vi hadde flere siamesere. De ble alle 14-17 år gamle, hadde upåklagelig gemytt, og døde med hvertfall flesteparten av tennene i behold. Søsteren min har nå hatt 7 siamesere på 6 år. 2 er avlivet pga helse. 1 er avlivet fordi den var splitter pine gal, og angrep alt og alle (hun måtte bruke vernehansker når hun skulle ta i den). En 4. katt har nå fått kreft som ikke kan opereres, og skal avlives etterhvert. Den eldste, nå 6 år, har begynt å miste tennene. En 6. Katt, som vant mange utstillinger, og som hun ville drive oppdrett med, kan ikke få unger. Den mistet de første kullene, og fikk dødfødte unger. Det eneste kullet som ble noe av, ble til med keisersnitt. Den 7. Katten, importert fra utlandet, er den eneste som tilsynelatende er frisk og rask og en normal katt. Dette er alle katter, som tilsynelatende utifra stamtavlene, ikke er i slekt. Men hvor mye søskenbarn og tremenninger som er krysset oppover, det sier jo ikke stamtavlene. Unødvendig å si at jeg IKKE kommer til å skaffe meg rasekatter, selv om jeg liker katter og flørter med tanken om å skaffe en? For katter er det jo til dels dessuten slik som det er for hunder i mange land, de streifer rundt litt på måfå, og klarer seg til dels selv. Til en viss grad er det slik at de sterkeste overlever. Så at blandingskatter er friskere enn rasekatter er vel ikke helt utenkelig. Hvertfall hvis de får samme stell (mange kjøper jo billigste kattematen til en katt de har fått gratis, lar være å vaksinene osv, og det er klart at slikt kan gi utslag på helse).
-
Hvilke? Jeg bruker navnet mitt når jeg snakker om meg selv til hunden, men leter etter en "kose-tittel", som ikke er "mamma", "mor", el.lign. Jeg har en gutt, og er hans mamma. Jeg har aldri født noen hund
-
Jeg har en valp på 5mnd. Min teori har hele tiden vært at hvis det skjer uhell, er det fordi jeg ikke har fulgt ham ut ofte nok. Jeg prøver å legge merke til når han går på do, slik at jeg lærer meg hvor hyppig han må gå. Da han var 15uker, måtte han ut annahver time, og jeg måtte følge ham ut en gang midt om natten. (Fikk tur utkl 23, 02:30 og kl 06) Nå må han ut ca hver 4. time, og klarer å holde seg hele natten (da får han siste tur ut kl 23 og den første kl 06. ) Du skrivet at hunden vet at han skal gå til døren når han må på do. Men hvis han til stadighet har uhell inne, så vet han åpenbart ikke det,tenker jeg. Min hund viser at han må på do, med å begynne å gå i sirkler og lukte på gulvet. Kanskje din har noen signaler du kan lete etter.
-
Jeg valgte renraset hund, fordi jeg oppdaget hvor mye useriøs blandingsavl det er. Men jeg har ingenting prinsipielt imot blandingsavl, dersom det foregår kontrollert, med helsesjekk osv. Men det gjøres sjelden. Jeg synes at NKK skulle kunne registrere og gi ut en slags stamtavler også på blandingshunder, med kriterier for foreldrenes helse osv, som for rasehunder. (De har jo et stamtre, selv om de er blandet. Så kan raseklubbene ta seg av selve rase-delen av avlen.) Da tror jeg blandingsavlen ville blitt mere seriøs, og jeg tror det vil blitt betraktelig mindre av den. Hadde folk oppdaget at en NKK-registrert hund, hadde foreldre som oppfylte visse helsekrav, ville mange valgt det. (Nå tror mange det kun går på eksteriør og"snobberi", det trodde jeg selv også før jeg satte meg bittelitt bedre inn i det.) Samtidig hadde det lagt press på "oppdretterne", og prisene på blandinger hadde økt. For mange hunder, særlig småhunder, er prisen for blanding, og prisen for renraset, nesten lik allerede. Hvis prisen på blandinger økte ytterligere, tror jeg mange som nå velger blanding, hadde valgt renraset.
-
Jeg tar med hunden der jeg kan. Det inkluderer å ta bussen til jobben min, og være med på jobb. Jeg jobber natt i et bofelleskap med to avdelinger. En for demente, og en for psykiatri. På jobb får han erfaring med mennesker som ikke er helt A4, og har et kroppsspråk som er forskjellig fra normalen. Vi har også en rullestolbruker blandt brukerne. Han er med og følger guttungen til skolen hver dag, og får truffet mange barn. Det eneste jeg har litt dårlig samvittighet for, er at han ikke får truffet så mange andre dyr (annet enn katter, andre hunder, småfugl og andre "bydyr") men han er født på landet, og traff mange dyr før jeg fikk ham.
-
Har man, som meg, ingen å støtte seg på, er det nok litt lurt å være litt "Pippi" og ha mentaliteten at " dette har jeg ikke gjort før, så det kan jeg nok". Alt blir en øvelse, tenker jeg. Og nå, når vi klipper lite og ofte, merker jeg forbedring hos både hund og eier. Og jeg må si, at jeg tror ikke egentlig det er mere arbeid med "pelshund". Det er bare annet arbeid. Hunder må/bør jo uansett greies hver dag. Men med puddel, el. Andre hunder som ikke røyter, slipper man evig støvsuging, og hyppig bruk av klesbørste. Her kommer pelsen av i kontrollerte former, en dag det passer seg slik. Og skal man ikke ha utstillingsklipp, er ikke børstingen heller mye arbeid. Jeg pleier å ta det i sofaen, under en reklamepause på TV, en eller annen gang i løpet av kvelden. Synes ikke du skal la pelsstellet være det som "skremmer" derfra å velge en bestemt hund altså med hånden på hjertet: det daglige stellet tar ikke mange minuttene!
-
1. Juledag har ungene 1million nye leker å leke med. Juleaften er det sjelden tid til å leke noe særlig, for det er så mange ting som skal pakkes opp. Og lekene som skal bygges, som større legosett, er det hvertfall ikke tid til på juleaften. Når det er sagt, har vi ikke pakkekalender. Det er, i mine øyne, en uting at det skal være en gave hver dag. Men hadde vi hatt det, hadde jeg nok valgt noe som aktiviserer på juleaften.
-
Vi har også stor 1dags-frokost. Sånn i 11-13-tiden en gang. Middag er noe "lett", gjerne fisk eller kalkun.
-
Julestrømpen er for at ungene skal ha noe å gjøre på og noe å knaske på, mens de venter på selve julekvelden, slik at foreldrene kan få lage middag relativ i fred og ro, uten alt for mye mas. Det er nok matlaging julaften, så vi har ingen stor frokost den dagen. 1 juledags-frokosten derimot, er gigantisk.
-
Da jeg var liten, hadde jeg heller ikke en slik egen, fin julestrømpe. Vi hang opp vanlige strømper. Da jeg var veldig liten (4/5 år?) hang jeg opp hele strømpebuksa, fordi sokkene var så små at det ikke ville blitt plass til noe særlig i dem. Fikk julehefte/Donald-blad, klementin, marsipangris, og "stjerne-pose" (en pose med blandet godt og kort med bilder av ulike stjerner, f.eks kizz, som var å få kjøpt på 70-80-tallet). Vi hang opp lille-julaften. Snopet spiste vi mens vi så juleprogrammene om morgenen på julaften.
-
@Lemen Takk for skjær-tips. Kjenner ingen som har "pels-hund" dessverre. Men har sett hanske mange timer på youtube etterhvert. Problemet er vel kanskje bare at de er drevne, og har hunder som står eksemplarisk stille. Det gjorde ikke Kasper akkurat. (Han drev og snudde seg etter klippemaskinen, og ville tygge på den.) Men jeg merket på den lille snute-klippen vi hadde i dag, at han vil nok fort bli bedre. @julnil Det var litt min plan også. Dvs, ville klippe hunden ned til 13mm en gang i blandt (en gang i kvartalet eller så), og så potene/rumpa/snuten en god del oftere, ved behov. Det er egentlig planen enda. Er ikke helt fortvilet, selv om han nå ser litt ut som han har skabb. Håret vokser fort, så hvis jeg klipper igjen, med riktig skjær, en gang i måneden, så er alt håret på kroppen like langt om bare 2mnd. Kanskje til og med før.
-
@Margrete : skjønn hund <3
-
Og DER tror jeg forresten han kom i puberteten. For akkurat nå begynte han å jokke på ei sofapute. Det er første gang jeg ser ham gjøre. Det var litt tidlig synes jeg, han er jo bare litt over 5mnd. Men småhunder modnes jo tidligere enn store hunder. Hadde likevel forberedt meg på at det ville drøye en måned til...
-
Jeg synes også de er fine med relativt kort pels, for da kan man se at det er en skikkelig hund under der et sted. Men det er forskjell på "kortklipt" og "skamklipt". Kasper er som sagt barbert hist og her, sånn flekkvis, rundt over hele kroppen...
-
Alle hunder kan klippes. Send de til meg, så skal jeg vise deg hvordan du ikke skal gjøre det
-
Inspirert av min egen tråd, tok jeg og barberte snuten litt mere allerede i dag. Brukte kanskje 10 minutter. Tok det veldig sakte, og ga masse godbiter underveis. De første minuttene, mens han protesterte, tok jeg bare maskinen på hunden, uten å klippe. Når han så tolererte klipperen, og skjønte at "hvis jeg sitter stille med den ekle vibrerende greia på snuten, får jeg deilig hundepølse", begynte jeg å klippe. Nå er jo snuten ganske kort, men det var en del lange hår innimellom, som jeg ikke hadde fått. Nå er noen flere av disse borte, men han ser faktisk en del bedre ut allerede. Når jeg får tatt hårene i mundvikene/leppene, blir det bra! Tror vi skal øve på snuteklipp hele to ganger i uka... Så blir det en vane for oss begge to.
-
Oppdretterne er på andre siden av landet. kommer sikkert til å prøve å finne noen som kan hjelpe neste gang, når pelsen har grodd ut igjen ganske mye. Men det hadde gått noenlunde greit, tror jeg, for meg som egentlig ikke har de helt store kravene, hvis hunden bare hadde villet stå stille. Men jeg merket at mot slutten, etter 45-50minutter, begynte han å resignere, og da gikk det bedre. Så neste gang er han sikkert mye roligere. De lærer jo fort Snuten tenkte jeg å ta igjen om en ukes tid, så han blir vandt til det. (Og kanskje det blir litt finere også.) Og så kan jeg i grunnen fortsette å ta snuten og mellom tærne ukentlig til han står stille...
-
Det er ca slik din er på det mellomstore bildet, jeg håpte at Kasper skulle bli. Han var omtrent som din på det nederste bildet, kanskje litt lengre, og det var tydelig plagsomt for han, for han fikk som nevnt småkvister og barnåler i pelsen når vi var i skogen. Det gjør han hvertfall ikke lenger
-
Kasper er ikke akkurat samarbeidsvillig når det gjelder å bli fotografert. Men her er noen bilder så dere ser litt mere hva det går i... Det ser verre ut i virkeligheten enn på bilder. Har, siden skamklippen, blitt stanset flere ganger av andre hundeeiere som lurer på hva slags hund jeg har. Og som ser litt tvilende ut når jeg sier det er en puddel. De observante kan også se at jeg har brukt 1mm, ikke bare på snuten, men til godt opp på hodet (her skal ingen få luggen i øynene igjen med det første). Denne motsatte løveklippen, har jeg valgt å kalle "bald eagle".
- 51 replies
-
- 16
-
Jeg klipte medhårs. Har andis agc super 2 speed. Har poteskjær, 1mm (#10), 13mm (#3 3/4) og to avstandsstykker... Det gkk greit. Var ikke maskinen sin feil at klippen ble en total fiasko. Jeg har en slik spray, original fra andis, men skjærene ble liksom ikke kalde-kalde for det, og siden snuten var spesielt vanskelig å få klipt, ble det en del blad-bytting altså.
-
Ja, sånn kan det gå, når uerfaren klipper skal klippe en valp som ikke akkurat står stille... Dvergpuddelen min, Kasper, begynte å bli litt vel langhåret. Han liker å løpe i skogen, og småpinner og barnåler satte seg fast i pelsen. Han begynte dessuten å ligne en "doodle" i trynet. Jaja, det er jo bare å klippe hele hunden med 13mm, og snuten med 1mm, tenkte jeg. Problemet var bare at bladene går varme, og det er pyton å få barbere snuten, eller hvilken kroppsdel som helst i grunnen, særlig lenge av gangen. Så jeg drev med hyppig bladbytte, og strategien "klippe litt her og klippe litt der". Og VIPS hadde det gått surr for meg, og jeg hadde barbert halve bikkja med 1mm. Lo så jeg holdt på å tisse på meg da jeg oppdaget det. Dette er IKKE akkurat godkjent utsillingsklipp for puddel ! Det fineste nå hadde vært å barbere hele hunden 1mm, men siden det tross alt er desember, har jeg valgt å beholde den litt originale frisyre, siden de 13mm lange hårtustene som er igjen her og der, tross alt gir litt varme.
- 51 replies
-
- 10
-
Jeg handler mye på Internett. Bruker helst disse: Amazon.co.uk og Amazon.com: bøker, og e-bøker Ebay: mest hobbyutstyr som knapper, strikkepinner, strykelapper Dx.com : tekniske ting, som ekstra batterier til kameraet, iPhone lader, lommelykter m.m Bigvits.co.uk : vitaminer og kosttilskudd Og så har jeg oppdage en norsk butikk som ligger på Facebook, hundihuset, og der fikk jeg kjøpt en Andis klipper sykt billig (1600kr inkl 2 skjær). Skal bruke dem om igjen.