VegardB

Har en snart 11 mnd gammel pointer/lab som vi lar være alene på badet en stund om dagen, ca 3 timer til nå. Har alltid vært noe bjeffing og hopping på dør når vi går, men i det siste har han sett avslappet ut når vi kommer tilbake. I dag satte vi for første gang opp et kamera for å se hvordan dagen hans ser ut Det begynte som ventet med bjeffing og noe traving, men det ga seg snarlig ikke som vi trodde. Bjeffingen varte ca i en time før det gikk over til piping. Etterhvert legger han seg ned og pipingen blir sjeldnere og sjeldnere, men han reagerer veldig fort på lyder og spretter opp. Kroppsspråket blir roligere og roligere men han ser stadig etter noe å tygge eller kaste på, og det er et spredt pip her og der. Når jeg kommer igjen så er han ikke superivrig, men tydelig glad. Det jeg er usikker på er om vi bare bør fortsette med samme regime, eller er han faktisk redd og vi bør revurdere?

Ja jeg lurer på om det ikke må noen privattimer til, kanskje mest for hennes del så hun blir beroliget av en profesjonell han har jo en myk seng vi kan legge ut, evt teppe, men når han er i "det" humøret blir jo alt en tygge og risteleke. Men det er kanskje ikke så nøye?

Da har vi kjørt en stund med litt annerledes opplegg her, og for min del har det gått greit, selv om det ofte er vanskelig å få hunden til å roe seg inne. Vi sliter litt med å finne egnet område å binde han fast for å rotrening. Har splitter nytt hus, med nytt og dyrt tregulv, så vi er naturlig nervøse for sånne ting, og siden han graver mye når han blir bundet fast og blir frustrert. Badet er nok helt trygt, men da ser vi til gjengjeld ikke hunden, og han har en tendens til å tisse på gulvet om vi binder han fast. Det beste alternativet (for oss) er nok buret, men jeg vegrer å bruke det siden han er glad i å sove i det om natten, og jeg vil helst ikke at han assossierer noe negativt med det. En annen og mer alvorlig ting er kanskje at hunden ser ut til å være ekstra rampete når han er alene hjemme med min samboer. Da er det fort opp i sofaen og når hun kommer bort så hopper han på henne og biter. Også når de koser så hopper han plutselig opp, og hun føler han "angriper". Jeg tror ikke han angriper men at det er mer plutselige utbrudd av energi, og lyst til å leke. Hun på sin side har aldri hatt hund og blir lett redd, så jeg har litt vondt av meg for dette. Men ikke bare negativt, han har da blitt veldig flink til å rulle rundt, samt å la maten/godbiten ligge til jeg sier værsågod

Kurs hadde vært topp, men det er svært lite sånt innen rekkevidde når man bor i en liten vestlandsbygd med 300 fastboende

Nå har vi akkurat gått uten bånd i fjæresteinene og leta etter godbiter jeg hiver ut her og der, samt klatra på steiner etter snacks litt høyere opp. Storkost seg! Nå står vi helt i ro på en parkeringsplass og han satt seg rett ned og sitter fortsatt etter 5 minutt Mye kortere tur enn vanlig men i samme tidsrom, og hunden virker veldig rolig.

Det varier litt fra dag til dag siden vi har forskjellige arbeidstider, men når min samboer er hjemme på dagen så står jeg opp med han og gir han frokost kl 0700, og han roer da greit ned til jeg drar litt før 0800. Deretter blir det en tur på rundt 45 minutter med en del bakker. Så er det hjem igjen og rote rundt i huset fram til hun går på jobb 1500. Hunden ligger da i bilen hos meg på min arbeidsplass frem til 1600 når jeg er ferdig. Da får han mat igjen og vi går direkte ut. Som oftest er vi ute rundt en time. Deretter er vi hjemme og han er våken fram til ca 2100 når han slokner på teppet sitt. Andre dager når min samboer og jeg jobber så er hunden sammen med meg på jobb og bor i bur i bilen. Da er vi på små lufteturer som oftest en gang pr 1-2 timer, og han roer seg bra og sover godt i bilen. Vil neimen ikke alltid ut å tisse heller jeg tar også en halvtime fri iløpet av arbeidsdagen for en lenger tur.

Og til dette med ignorering, vi prøver så godt vi kan å overse han når han er turbo, eller oppfører seg uønsket, men til tider går det jo utover møblement og klær, så da griper vi jo inn. Det er denne inngripenen vi føler oss noe usikre på, hvordan behandle en valp når man må gripe inn? Til tider er man jo alene hjemme, og man må jo få gjort husarbeid, og da blir det plutselig vanskelig og provoserende å ha en røver hengende i klesvasken Han har forøvrig brukt en time på frossen kong med våtfor/tørrforblanding i, lifesaver!

Jeg har vært så opptatt med å "slite" ut hunden med lengre turer at treningen har opphørt halvveis uti turen, enten fordi jeg får dårlig tid eller at godbitene tar slutt kan da trikset heller være kortere turer der vi kan fokusere på båndtrening, og deretter bruke opp batteri på godbitsøk, lek og annen trening?

Jøsses, mange bra svar fort her ja, så fint med et aktivt forum! Så rett å slett holde hunden i bånd, og bare sitte ned? Skal han ha en biteleke eller lignende? Han er forøvrig lett å lære nye ting og han sitter, ligger, gir labb og ruller rundt veldig villig. Hunden har et teppe under stuebordet der han bruker å hvile når vi er tilstede, og et bur han sover i om natten. Vi ser veldig ofte at han ikke roer seg med friheten han har på teppet under bordet, men om vi setter han i buret så sovner han nesten umiddelbart! Og siden jeg sitter å ser på det, og det irriterer meg grønn; graving på teppe før han slår seg til ro, er det rett og slett et instinkt vi må leve med?

Hei! Meg og min samboer ble for noen uker siden førstegangseiere av en liten labrador/pointer-valp som vi er blitt veldig glade i (mesteparten av tiden:) Den er nå blitt 16 uker gammel og det er stadig nye utfordringer, så jeg tenkte bare å lufte noen tanker og bekymringer vi begge har. Hunden er meget aktiv og ser ut til å trenge mye mosjon, noe den får massevis av. Men likevel, etter en lang tur og gjerne litt kasting av ball går han ofte rett inn i et energiutbrudd like etter vi har kommet inn gjennom døra. Dette inkluderer løping, hopping opp etter diverse, småbiting, knurring og bjeffing, noe som tiltar om vi bruker kjeft. Det samme skjer veldig fort når vi skal spise, uavhengig om hunden har blitt foret eller ikke. Spesielt går dette utover min samboer som er mer usikker i hundeholdet enn meg selv. Er slik adferd noe vi bare må tolerere når den er ung, eller skal vi korrigere? Hvordan bør vi i så fall reagere? Vi prøver av og til å stenge hunden inne på et ribbet baderom, bak en babygrind, men vi er noe skeptiske til dette siden hunden ofte reagerer med å pisse på gulvet etter et lite raseriutbrudd. Så lurer jeg generelt på når og hva man bør begynne å trene hunden i? Er det feks noe poeng å begynne med å trene hunden å gå pent i bånd i så ung alder? Bilde av lille Guido under