JulieTherese22

Hadde en shæfer og puddel blanding før, ble kalt shepadoodle?

Takker for svar da vet jeg at å trøste er det beste å gjøre neste gang. Er det som føles mest naturlig, forrige kvelden når hun var så skremt la hun seg mellom beina mine og ble liggende på rygg imens jeg godsnakket, idet jeg tok frem godis satt hun seg opp og tok imot, selv om hun var stressa. Blir så trist når jeg ser henne slik, og måtte høre hvordan jeg best kan hjelpe henne når sånt skjer. Håper at det blir lenge til neste gang noe slikt skjer, eller enda bedre at det ikke skjer i det hele tatt ☺

Hei! Jeg trenger litt råd angående hunden min. I februar i fjor begynte jeg å fostre en tispe fra en redningsorganisasjon i ungarn ( jeg studerer og bor der) og etter noen måneder adopterte jeg henne, fordi jeg ikke klarte å gi henne fra meg. Hun har mye traumer, vet ingenting om fortiden hennes annet at hun mest sannsynlig har vert lenket fast eller hatt begrenset bevegelighet lenge. Hun ble funnet blødende på en motorvei, klørne hennes vokste nesten inn i potene hennes, så hun ble nok bare dumpet der. Noe jeg er nesten bombesikker på, er at hun har opplevd ganske stygg mishandling. Hun har nok blitt banket opp og gud vet hva annet. Når hun kom til meg gjemte hun seg i ett hjørne og kuet seg ved hver bevegelse og var livredd berøring. Hun har kommet en veldig lang vei, kan nesten ikke tro at det er samme hunden som kom til meg. Hun er for det meste veldig glad og selvsikker, noe som gjør at jeg av og til glemmer hvor gale hun en gang var. I det daglige livet merker jeg ikke lenger mye til at hun har hatt en tøff fortid utenom små ting, men så får vi en opplevelse slik som ikveld eller lignende episoder: Jeg var ute å luftet henne i hagen og sto barfot på terassen, snudde og gikk inn igjen for å ta på sko siden det var iskaldt. Var i litt irritabelt humør, ikke sur på hunden på noen måte, men hun plukker opp sånt kjempefort. Når jeg da snur meg og smeller døra igjen stikker hunden hodet inn, og jeg tar brått tak i halsbåndet for å stoppe henne slik at hun ikke får seg en smell, klarte å redde henne fra døra, men hun legger seg ned med ett hyl, og begynner å krype panisk rundt. Var mitt irritable hunør og brå bevegelse son trigget det. Hun tror rett og slett at jeg skal skikkelig ta henne. Man ser på hele hunden at hun venter på pryl. Når sånt skjer vil jeg så gjerne trøste henne, vil vise at jeg absolutt ikke vil henne vondt. Hun kryper bort til meg gjentatte ganger å legger seg på rygg hver gang. Noen ganger rygger jeg sakte unna fordi jeg ikke ønsker at hun skal lære seg at hun må gi seg over. Og prøver å roe henne forsiktig. Spørsmålet mitt er hvordan skal oppføre meg når hun har slike episoder? Skal jeg ignorere? Trøste? Vil hjelpe henne, men er redd for at jeg av og til kan forsterke redselen hennes. Blir så lei meg når jeg ser henne slik og lurer på hva hun har opplevd. Når hun roer seg roper jeg henne til meg og koser forsiktig og godsnakker, dette først når panikken er over. Noen som har erfaring med traumatiserte hunder som har råd til hvordan jeg kan håndtere slike episoder? Ps. Slike episoder skjer sjeldent nå, så sjeldent at jeg nesten blir overraska når det først skjer og vi unngår det så godt vi kan. Men knuser hjertet å se henne slik når det skjer. Ble ett veldig langt innlegg, men blir veldig glad for noen råd og/eller erfaringer!?

Ikke mye, men ønsker å kunne ta henne i ansiktet uten at det skal oppstå en slik sitausjon, som for eksempel å sjekke tennene hennes, og ting som skal gjøre en unersøkelse lettere. Jeg er villig til å betale for hjelp, jeg vil jobbe slik at ting bøir bedre.

Har tatt henne til dyrlege ett par ganger for å få sjekket henne, men de fant ingenting. Fikk høre sist gang at hun var nok komt inn i en trass, ting som var ok før var ikke ok lenger. Det er mye vi har jobbet med, men føler at vi tar ett steg frem og fem tilbake, har ofte sittet med godbiter og belønnet når jeg får ta henne i ansiktet uten at hun demper seg og bruker en kontaktlyd på døren og mye annet som er godt innlært men hun ignorerer den når hun er på sitt værste .

Bor i sogn og fjordane, i hjembyen fins det ingen slike tilbud. Så hadde vært fint om noen visste om noen kunne tilby noe slikt. Jeg trenger virkelig hjelp.

Hun er litt egnstelig av seg, men har ikke ressursforsvar ovenfor mennesker. Kan forsvare ting ovenfor andre hunder. Hun har en gang glefset mot lille søsteren min da hun herjet med broren min, og hun har knurret på folk som kommer inn døren.

Hund har aldri vert særlig glad i kos, skalhelst være på hennes premisser, om man for eksempel er oppe i ansiktet hennes kan hun knurre. Før var det helt greit å gi suss på nesen men ikke nå lenger. Hun er veldig fæl når det ringer på døren eller det er noe som får henne til å bjeffe, hun kan bli veldig hissig mot døra, hele kroppsspråket hennes viser sinne, hun stivner, bjeffer, knurrer og reiser bust jeg pleier da å fjerne henne fra døren og få henne til å legge seg på plassen,da retter hun av og til sinnet mot meg og kan bli liggende å knurre mot meg ganske lenge. Om vi tar i henne når hun er sånn så knurrer hun som oftest ( alstå prøver å flytte henne). Det er alltid skremmende når nye mennesker kommer inn i huset fordi hun kan være så hissig. Sånn har hun vært fra hun var gammel nok til at vokterinnstinktene tok av. Av og til når jeg klapper så kan hun knurre. Ganske sikker på at eg kan ha forverret situasjonen med å reagere med sinne til tider, jeg vet at det er feil, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det. Hun holdt på sånn når hun var rundt 5 måneder og nå er hun ca 17 måneder og er begynt på igjen. Har tolket knurringen mot døren som usikkerhet og at hun ønsker avstand hvis hun knurrer mot meg når jeg koser, hun er egentlig en god å snill hund på så mange andre ting.

I det siste så har hunden min blitt mye tøffere enn før, den har blant annet begynt å knurre mot meg. Det var en periode hun gjor dette når hun var rundt 5 måneder gammel, men nå er det verre, føler at det eskalerer, flere ulike situsjoner der hun knurrer hvor hun aldri har gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg stoler ikke på henne lenger i det hele tatt, når folk klapper på henne blir jeg bekymret. Er bare så redd for at hun biter noen, føler at det er uungåelig. Vi har trent på dette tidligere, men det funker ikke.jeg har nok gjort mange feil med henne, det er min første hund og eg mangler nok mye kunnskap. Har vurdert å omplassere, men ho er veldig avhengig av meg. Er egentlig ganske fortvilet, jeg vil så gjerne ha henne, men klarer jo ikke å stole på henne. Opplever mange hundeeiere at hunden deres knurrer, eller skal det egentlig ikke skje ?

Det er bra det ikke er aggresjon, for hun virker jo ikke sint på noen måte utenom, jeg lager en kontaktlyd og da stopper hun opp å ser på meg, hele hunden smiler, syns også det er fint at hun endelig begynner si ifra litt, før godtok hun all slags oppførsel, er kanskje derfor jeg først ble så overrasket når hun begynte å gi beskjed. Er første hunden min så jeg er nok litt "masete".

Det var det jeg tenkte, men hundene hun har visst slik atferd mot er hunder hun har møtt jevnlig og ofte siden hun var ganske liten, altså fra 2 måneder, de har alltid fungert kjempebra sammen, var veldig rart å se en så plutselig endring. Det var ikke ett planlagt kull, hun er blanding av shæfer og kongepuddel, er ikke en av de mest kjente doodle variantene akkurat.

Jeg fikk kjøpt henne litt utenfor førde:) Rasen er visst mer vanlig i USA

Har egentlig tolket det som aggresjon grunnet det at hund glefser sånn etter dem og virker direkte truende til tider, ser jo noen ganger at det er like før hun bite. Hun har mange andre situasjoner der hun knurrer også, hun har en god knurring som hun ofte gjør når vi kommer hjem og det er jo bare av glede, og så snakker hun mye i lek, altså knurrer og bråket mye, men det har på en annen måte vært en annen type knurring disse gangene og hun har glefset etter dem.

Hei, for en stund siden ble hunden min på liyt over ett 1 år angrepet av en annen hund. En stund etter fikk Mira løpetid og begynte å vise aggresjon mot andre hunder, blant annet mot en yngre border collie blanding som hun har vokst opp med, denne border collien er ganske vilter av seg og det så ut til at dette var det som utløste reaksjonene hos Mira, hun knurret ganske tydelig og glefset, men etter stund lekte de fint sammen. Var litt fortvilet, men tenkte ikke så mye mer på det før vi fikk uventet besøk av en hannhund som ble hold i bånd grunnet at min hadde løpetid, likevel kom hannen seg bort ett par ganger og hun knurret veldig, hannen skalv av energi og tok ikke hintet. Mira bet aldri, og virket som om hun var i godt humør, men hver gang hunden nærmet seg knurret hun. Da løpetiden var over prøvde vi disse to sammen igjen, og det gikk fint, annet enn at Mira kunne gi beskjed om at det var nok lek. De lekte kjempefint sammen utenom. Så var det igår da jeg tok henne med bort til denne border collie tispa, (ønsket å se hvordan de fungerte sammen) Mira kjente igjen huset og løpte bort til porten, jeg lot henne vente utenfor og gikk inn for å ende collie da jeg slapp henne løp hun også bort til porten, mira begynte men en gang å knurre voldsomt, selv om porten skilte dem, jeg tok collie vekk og fikk på henne sele og så begynte vi å gå,(var en annen person med meg), hver gang collien kom bort i Mira knurret hun, (collie hopper da ofte og hekter beina sine rundt halsen på min) De lekte fint etterpå. Mira har alltid lekeknurret mye med denne tispa før i lek med de sete gangene har det Vært noe annet. Ser at Mira ikke lenger takler det at hunder er ivrige, det er da jeg ser at denne aggresjonen kommer fram, så fort som de får roet seg leker hun fint med dem, hun har også fått en tendens til å vokte mer rundt andre hunder, alle disse tingene skjedde etter at hun ble angrepet. Er dt noen måte jeg kan jobbe med henne for å få henne til å håndtere situasjoner uten aggresjon? Hun var alltid så vennlig mot hunder før, hun har gått helt fint med andre hunder er kun disse hundene nevnt over det har vært problemer med.

Vi holder oss nok borte fra henne framover, vil helst at hunden min skal være med hunder som ikke så lunefulle. Har nok ikke lest tegn, men vi så ikke annet enn øyekontakt rett før det skjedde, vet at dette er ett ganske tydelig tegn, men annet enn det så vi ikke. Har vært med min hund mye og jeg ser jo at det er helt annen hund, noe jeg har visst hele tiden! Har trent henne til å godta at jeg er borti henne når hun holder på med leker og forskjellig har ikke vist noen tegn på at jeg er usikker, ser at jeg begynner å få mer tillit tilbake. Når jeg ble bitt, ble jeg såpass overrasket at jeg på en måte fikk sjokk.Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. Nå har jeg vært hos lege, som førte til sykehusbesøk og innleggelse med en kraftig infeksjon. Lekse lært, neste gang går jeg til lege med en gang!

Takk for svar, skal jobbe mye med hunden min og gjøre morsomme ting sammen med henne. Ser jo at hun ikke har noen ressursforsvar ovenfor oss her hjemme. Vi kommer nok til å holde oss borte fra retrieveren god stund, tispen min har jo alltid vert litt reservert og forsiktig med denne hunden. Jeg ble bitt til blods og mistenker at hun har truffet ett bein er ganske hoven og skjenner en merkelig skraping i ene fingeren og en skarp smerte, så skal ta meg en tur til legen. Takk alle samen

Hei, jeg skriver her for å få luftet tankene litt og kanskje høre om det er andre som har opplevd lignende. Igår var jeg hos en venninne med hunden min på ett år. Venninnen min har en golden retriever som er nærmere 5 år(begge er tisper), desse har gått greit sammen tidligere, min shepadoodle har tydelig respekt for den eldre tispen. Men igår var vi kanskje litt dumme og tok frem noen leker som de kunne holde på med. Etter stund ble retrieveren voktende ovenfor tispen min hver gang hun nærmet seg henne. Venninnen min ba meg da om å ta fra henne leken, siden den tilhørte meg. Dum som jeg var grep jeg etter leken uten noen forvarsel og fikk meg ett kraftig bitt i hånden. Hun slapp i det øyeblikket hun innså at det var meg hun bet. Jeg tar på meg skylden for det som skjedde, jeg skulle ha gjort det på en annen måte, gitt en forvarsel på at det faktisk var meg som skulle ha leken. Etter å ha roet hunden, skylt og ordnet hånden satt vi oss rolig ned igjen. Ikke lenge etter passerte min tispe retrieveren og plutselig angriper den min og ville ikke slippe. Min shepadoodle hyler og kommer seg til slutt bort og var redd en god stund, fikk roet henne ned og vi forlot venninnen min ganske fort siden stresset ble alt for mye for stakkars hunden. Kjenner idag en del skyldfølelse ovenfor tispen min, føler at jeg kunne ha beskyttet henne bedre. Burde jo helst fant ingen sår på henne, og hun virker fin. er verre med meg. Når retrieveren angrep var lekene fjernet, og vi holdt dem fra hverandre lenge før de kom sammen igjen. Vi begge så på hundene rett før det hele skjedde og klarer ikke forstå hvorfor retrieveren angrep. Tispen min forsvarer seg heller ikke, hun får på en måte for panikk. Når jeg ble bitt kom det ikke en lyd, det hele skjedde jo så fort jeg skjønte vel egentlig ikke selv hva det var som skjedde. Er redd for at hun ikke skal klare å forsvare seg selv i situasjoner lignende denne. Hun er som oftest flink og tøff med andre hunder men har alltid vert en smule reservert og forsiktig med akkurat denne tispen. Det verste er at jeg faktisk skjenner en liten redsel selv, jeg har aldri blitt bitt av en hund før. Tror jeg fikk meg ett sjokk, er plutselig usikker i situasjoner med min egen hund som ikke har vært tidligere. Er ikke skikkelig redd, bare usikker, Er det vanlig? vet jo at hunden min er god og snill, og håper at jeg fort føler meg trygg igjen, det var jo ikke min hund som bet.

Takk for svar og gode råd, idag var hun mye bedre generelt. Vi passerte en hund og da ba jeg henne om å sitte ned mens jeg klappet henne på brystet. Hun prøvde å komme seg bort til hunden men jeg holdt igjen og snakket rolig til henne. Kinderegg metoden høres ut som noe jeg kan prøve! Har også en grime som jeg skal ta i bruk, hun er så sterk og handler kun på impuls fortiden så den kan gi meg litt mer kontroll. Nå har jeg vert all noen ideer og vi skal nok klare å få kontroll på dette ved trening! Igjen, takker for svar.

Ja, prøver å være bestemt, later selv som jeg ikke ser hunden foran, men idet vi passerer føler jeg at jeg mister litt kontroll.Spesielt siden hun røyser seg, får veldig fokus på å holde henne under kontroll. Hun er ganske sterk. Etter vi har passert så bare går jeg videre og tvinger hun med siden ho gjerne vil snu seg å se etter hunden, og øver kontakt etterpå.

Hei! Jeg har en snart 1 år gammel schæferblanding. I det siste har jeg fått ett stort problem med passering av hund. Idet vi passerer enn annen hund røyser hun seg på 2, slik at hun ser større ut. Hun er ganske stor og vanskelig å holde igjen. Jeg har prøvd å ha god avstand (Hun er fortsatt kjempe fiksert på hunden selv med god avstand), men er ikke alltid dette er mulig. Om jeg søker kontakt så fungerer dette heller ikke. Hun blir rett og slett fiksert og jeg får ikke kontakt med henne. Hun lager ikke noe lyd når vi passerer men hever rett og slett overkroppen. ser at de andre hundeeierne kan bli veldig usikre. Noen råd til hvordan håndtere dette? Tidligere kunne jeg lage en kontakt lyd, som vi bruker mye og få kontakt ett godt stykke før vi møtte hunden, vi kunne også passere uten særlige problemer. Hun fikk mye belønning ved kontakt. Denne nye atferden la jeg merke til for en uke siden. Hun har også blitt mye mer ulydig på andre ting, er det mulig at det har en sammenheng? hun vil for eksempel ikke komme lenger, vil mye heller snuse. Om hun får kommandoen "bli" kaster hun seg av og til ut til siden og får en skikkelig "klikkebyge". Plutselig drar hun også på tur, noe hun ikke har gjort tidligere. Blir veldig takknemlig for svar, er litt fortvilet. Vil gjerne ta problemet med passering av hund ved roten slik at det ikke eskalerer

Tusen takk for hjelp! Tror en tur til veterinær er lurt. Håper at med tid så går det over med trening.

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Hei, jeg har en shæfer blanding på ca 10 måneder, og i den siste tiden har hun begynt å bli veldig tøff.Har ved flere anledninger opplevd at hun knurrer. For eksempel: når hun hører en lyd eller det ringer på døren har hun knurret når jeg tar henne vekk fra døren. En annen gang prøvde hun å stjele mat ut av hendene til søsteren min, når jeg så på henne og sa strengt nei knurret hun. Begynner å bli litt bekymret over at dette kan utvikle seg til å bli verre, hun er normalt veldig snill og veloppdragen. Har også alltid har respekt for meg. Hvordan kan jeg få slutt på knurrende ut å fjerne signalene hennes? Håper noen har råd!