Oda

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn .

Jeg traff på en førerhund som var på arbeide. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra førerhunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som førerhund?

En førerhund (ikke blindehund ) er bare en hund. Mine tre hunder har reagert på andre hunder, men ikke aggressivt, men mer for å hilse eller leke. De lærer at dette ikke er lov etter hvert som de blir erfarne førerhunder. Jeg vet om førerhunder som har blitt kuttet pga. aggressiv adferd mot andre hunder, f.eks. fordi de vil forsvare sin eier.

Nå er bloggen lest ferdig

Givende å lese små og store hverdagshendelser. Setter pris på at den er fri for begreper for de innvidde.

Og lurer på en ting. Hva er grunnen til at førerhunder ikke skal hjelpe til i huset?

Takk for å tipse om bloggen!

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Takk for positiv tlbakemelding på bloggen

Godt spørsmål... Jeg har ikke noe godt svar. Det har vel litt med treningstiden - det tar 6-8 mnd. å lære de å lede synshemmede ute, og om man skal lære opp hunden til å hjelpe til i hjemmet, tar det lengre tid - og strengt tatt trenger jeg som blind ikke den hjelpen i hjemmet som for eksempel en servcehund kan yte...

Jeg må forresten legge til at som NAV-ansatt selv virker det som drømmejobben å jobbe i førerhundutvalget! Guri malla, tenk å gjøre det da! Jeg visste faktisk ikke at det er NAV som har ansvar for førerhunder og brukere, så takk for opplysningen Nå har jeg brukt halve dagen til å lese i bloggen din, og det er jo bare så koselig.

Takk for at du liker bloggen min

Jeg tror det er mye ulønnet arbeid som ligger bak å jobbe i førerhundutvalget. Møtet én gang pr. mnd. Stille på intervju på informasjonsmøter 5-6 ganger i året, vurdere hvem som er egnet og ikke egnet til å ha førerhund, gjøre først godkjenning av førerhund og trener og deretter førerhund og bruker (ca. 50 hunder i året, med andre ord 100 godkjenninger pr. år), få rapporter fra førerhundskoler om hvordan det går med hund og bruker på hjemstedet, ta stilling til når en førerhund ikke skal være førerhund mer osv. Den kjipeste oppgaven er nok når man må ta fra en bruker sin førerhund f.eks. grunnet dårlig stell, lite/feil bruk osv. Ja, så det er en krevende jobb å jobbe i førerhundutvalget!

Er ikke dette noe som skal dekkes av det offentlige, siden han er din hjelpehund, eller må alle slike kostnader dekkes av deg?

Jo, jeg får 1.200 kr. i mnd. for å ha Flex, og dette skal dekke for, kloklipp osv.

PS: Nei, jeg har ingen familie, venner eller lignende som kan hjelpe med å klippe..

Takk for mange gode råd og tips Hva med å file klørne? Det er et langtidig arbeid, men det er det eneste jeg som blind kan klare selv...

Jeg vil nok ikke legge ut en annonse på finn.no eller lignende Kanskje jeg er paranoid, men jeg vil vite at vedkommende kan klippe klør.

Jeg bor like ved Lagunen - så om det er noen her på forumet som føler seg komfortabel med å hjelpe oss... Jeg kan ta bybanen selv, så vi kan treffes langs hele den strekningen

Spurte min veterinær, og de ønsket å unngå dette da det var sjanse for infeksjon i etterkant.

Kan anbefale å klippe ukentlig istedenfor annenhver uke, uten at det er en mirakelkur

Joda... Men når hver klipp totalt koster 800 kr. (klipp + drosje) er det noe jeg ikke har råd til...

Min Flex hadde lange klør når jeg fikk ham fra førerhundskolen. Jeg forsøker å gå til veterinær annenhver uke for å få de klippet, men det er svært lite de får klippet pga. at nerven er så langt ute. Jeg spurte om mulighet for å brenne klørne slik at nerven trekker seg tilbake, men det gjorde de ikke på den klinikken fordi de mente det var svært smertefult i etterkant av "inngrepet". Min første hund fikk brent ned klørne, og jeg kan ikke huske at hun hadde det spesielt smertefult i etterkant...

Hva tror/vet dere?

I dag fikk Flex pakke fra HundePoter.no. Der var bl.a. disse levergodbitene. De har jeg jo sett mye av De ble brukt på førerhundskolen. Jeg synes egentlig at godbitene bør være litt større, slik at de ikke svelges hele... Men som jeg har lest ellers her på forumet, kan man jo selv lage godbiter. Bruker ofte pølsegodbiter (som er tørket i ovnen) som ekstra god godbit ved innlæring av noe nytt. Noen som har erfaring med å bruke Schæferfôr som godbiter? Det brukte vi når jeg og førerhundtreneren lærte Flex å legge seg under stoler og sittebenker.

Den gangen jeg var tenåring og bodde i Buskerud (vil ikke si sted for ikke å gjøre det for lett å identifisere personen i tilfelle miljøet rundt synshemmede er lite :-)) så hadde vi en nabo som hadde førerhund. Jeg tror ikke hun var slem eller urettferdig med hunden sin men jeg hørte mer enn en gang at hun beklaget seg over labradoren og var temmelig frustrert. Han hadde nemlig en liten uvane med å ta seg en tur på egen hånd om han fikk muligheten. En gang da jeg var på vei hjem fra skolen så traff jeg på han på grusveien med selen på, men uten noen eier i synsvidde. Dette området som grusveien går gjennom er uten hus og med tett og ulendt skogsterreng rundt så jeg ble litt bekymret for om eieren kunne stå hjelpeløs igjen et eller annet sted, kanskje skadet, så etter å ha stått litt tafatt og glodd på bikkja så bestemte jeg meg for å ta tak i selen for å se om førerhunden ville lede meg til eier eller hvor nå den hadde tenkt seg.

Og førerhunden begynte å gå den; tok målbevisst til høyre inn i et mer bebodd område (men ikke i retning hjemover) og vi havnet til slutt ved det lokale slakteriet LOL. Fortsatt ingen eier i sikte, men masse god matlukt regner jeg med. Jeg skjønte jeg hadde blitt lurt og at denne førerhunden ikke var noen lassie som ledet meg til en eier i nød men heller tenkte på sin egen middagsmat . Så da snudde jeg hunden og vi gikk hjem slik at jeg fikk levert han til eieren. Som rev seg i håret. Hun hadde bare åpnet utgangsdøra et øyeblikk. Vet ikke om dette var en spesielt vanskelig labrador/førerhund eller om akkurat denne førerhundbrukeren slet litt med å få kontroll på hunden.

Ja, det er ikke alle som har like god kontroll på førerhunden sin når det gjelder innkalling og at hunden stikker av ved leilighet. Min første hund hadde tendenser til det. Nå har jeg heldigvis en hund som vil være i nærheten og som er utrolig flink på innkalling, men det skal man ikke ta for gitt...

Det var fint at du forsøkte å finne eieren, men hunden skal aldri brukes i sele av andre enn brukeren selv, da den rett og slett kan bli "ødelagt" av det. Ingen kritikk til deg

Det jeg stusser på er hvorfor hunden hadde sele på seg i utgangspunktet når den bare stakk av. Jeg håper ikke denne brukeren var en av de som lar hunden ha på seg selen inne fordi den da er roligere og mer dressert...

usen takk for hjelpen Jeg forsøker levergodbitene - jeg er sikker på at de faller i smak....

Strengt tatt ikke så veldig hjemmelaget, men; lungemos som man skjærer i små terninger og tørker i ovnen. Selv kresen-dyret mitt liker nesten det. De andre "dør" for det Funker veldig bra med blodpudding/blodklubb også...

Lungemos må prøves. Hvor lenge og på hvor mange grader tørker du lungemosbitene på? Hvilken konsistens skal de få?

Jeg vil gjerne kjøpe noen godbiter til hunden min, helst fra hundepoter.no da jeg vil kjøpe litt annet derifra også.

Lenke til godbiter: http://www.hundepoter.no/categories/godbiter

Men, blind som jeg er, ser jeg ikke bildene av godsakene. Kan noen hjelpe?

Jeg er ute etter:

- Med litt størrelse på

- Fast konsistens

- Mager

Tusen hjertelig takk for bryderiet...

Bloggen din er som å komme over en bok jeg ikke greier legge fra meg.

Etter å ha lest de nyeste innleggene, besluttet jeg å rulle bakover, og starte derfra, og leser nå om Larissa

Hyggelig at du liker bloggen min! Larissa var en herlig og flink førerhund, men dessverre slet hun mye med allergi...

- og akkurat nå ser det ut som at bloggen og nettsiden min er koblet ut for et øyeblikk

Gjør man noe spesielt med hunden/valpen før treningen starter rundt ettårsalderen? Kurs, spesiell trening eller lignende?

Jeg tror nok at fôrvertene må gjennom en vurdering av førerhundskolen, der de ser på helheten til fôrverten, med jobb/fritid, familie, beliggenhet osv. De blir anmodet om å følge opp visse retningslinjer, som ikke å ha hunden i møbler/seng, ikke gi mat fra bordet, trene på å møte andre dyr, la hunden bli trygg på barn, ta hunden med i ulike situasjoner (ofte stressende) for å vende hunden til dette osv. Og gi hunden en generell god hverdagslydighet. Førerhundskolen arrangerer fôrvertssamlinger hvor fôrverter kan møtes og hvor de får veiledning fra skolen.

Er det ett problem i hverdagen med matrester og diverse i veikanten? Spesielt siden det er en matglad hund det er snakk om...

Ja, matglad er den i hvert fall! Når jeg går med Flex i sele. er ikke matrester et problem. Jeg kjenner i selen at han bøyer hodet ned og kan sjekke med høyre hånd om han har plukket opp noe. Vanskeligere er det når han f.eks. går i flexiline og får snuse her og der eller hvis han løper løs. Da har jeg ingen kontroll. Den første førerhunden min avslørte seg raskt når hun bar på noe - da gikk hun bak meg. En gang hadde hun funnet et halvt brød hun ville ta med seg hjem...

Hvor lenge er hunden hos fôrverten, før den sendes videre til treneren, og - i snitt - hvor lang tid tar det å trene opp en hund? Bor den hos treneren, eller "låner" treneren hunden fra fôrverten, og leverer den tilbake etter treningsøkten? Og hva når den er ferdig trent? Er det alltid brukere som venter på en hund, eller skjer det at en ferdigtrent hund må vente på en bruker?

Hunder, som oss mennesker, er individuelle individer. Noen hunder kan settes i trening i 12 mnd.s alder mens andre må vente litt lenger for å modnes. Normalt testes hundene rundt ettårsalderen. Flex ble satt i trening når han var 13 mnd. og ble utlevert når han var 20 mnd. Med andre ord var han i trening i ca. 7 mnd. Man regner at en førerhund er i trening i 6-8 mnd., men selvsagt, noen lengre og noen kortere. Fôrverten har hunden frem til det bestemmes at hunden skal trenes til førerhund. Jeg beundrer den frivillige innsatsen fôrverter gjør, både med å gjøre sitt beste for å få en veloppdragen og miljøtrent hund, og som kanskje risikerer å måtte gi hunden fra seg...

Hundene bor delvis på kennel og delvis hjemme hos trener. Det er for å forsikre seg om at hunden kan oppføre seg fint i hjemmet.

Når det gjelder om hunder må vente på bruker, kan jeg ikke svare på. Dette vil nok variere litt. Det leveres i snitt ut 40-50 førerhunder i året. Noen brukere, som f.eks. vil ha schæfer eller puddel, kan belage seg på å måtte vente litt. Jeg måtte vente i 3 mnd. før de fant Flex, som de mente kunne passe til meg

Hun tok de med rundt på kafeer, matbutikker, tog, trikk etc. Hundene blir utstyrt med bjelle når de går løse sånn at brukeren skal høre hvor de er. Brukes når bruker går med ledsager og hunden er løs i skogen for eksempel.

Ja, det at de kommende førerhundene blir vant til å ferdes i butikker, kafeer, restauranter og ulike fremkomstmidler, er svært viktig. Dette blir også fôrvertene anmodet om å gjøre. Som førerhund kan den tas med omtrent over alt, og det er viktig å ha en trygg og rolig hund i slike situasjoner slik at den ikke skal være til sjenanse. Det er høye krav som stilles.

Det er en bok som heter "Amigo viser vei" skrevet av førerhundbruker Tone Mathisen. En flott bok der vi tas gjennom livet til en hund fra valp til pensjonist.

Jeg blir helt rørt jeg. Sier som mange andre her, takk for at du deler dette med oss! :-)

Det er hyggelig at tråden blir tatt så positivt imot av så mange! - Takk skal dere ha. Det trengs alltid informasjon om førerhundens liv og virke. Jeg ser på denne tråden som en fin anledning til å gi informasjon om førerhunder, og ta hull på verkebyllen av alle myter som går om førerhunder. For eksempel at de er på jobb hele døgnet - noe de absolutt ikke er Jeg har nå en avslappet Flex liggende bak meg, som har begynt å tenke på at det nå er to timer til fôring. Han liker å være i samme rom som meg. Være i nærheten, eller i det minste se meg hele tiden...

Beklager så mye, jeg har korrigert det nå.

Ingen ting å beklage, kjære du Det er maaange som kaller førerhund for blindehund. Jeg pleier vanligvis ikke å kommentere det så direkte, men sørger for at jeg bruker ordet "førerhund" i neste setning

Hehe, nå fikk Flex en tørrfiskbit, og jogger inn mot plassen sin i stuen. Det er der all snacks skal inntas tror jeg

Jeg syns førerhunder og brukerne deres er så rørende, takk for at du deler dette med oss.

Syns det er ganske uansvarlig og dumt at så mange ikke viser hensyn, den sela hunden går med er jo ikke akkurat misvisende når man ser den. Mener å huske at de er godt merket med at hunden jobber og ikke skal forstyrres eller?

Takk

Ja, selen er godt merket. Jeg legger ut et bilde av Flex med sele i ettermiddag/kveld, så får dere se hvordan selen ser ut Vent i spenning

Jeg pleier å si sånn halvhøyt til mine: "Nei, den hunden er på jobb. Sitt her og vent til den er forbi", eller noe sånt. Egentlig mest for at føreren av hunden skal vite at her er det andre hunder og sånn ca hvor de er, sånn i tilfellet førerhunden skulle trenge en ekstra kommando eller noe. Vet ikke om det trengs, jeg.

Jo, det er kjempebra at du gjør! For da vet jeg at det er hund i nærheten og kan gi ros til hunden min hvis vi passerer og han ikke bryr seg nevneverdig. Jeg ser jo ikke omgivelsene, og om vi passerer en hund uten at Flex reagerer, vet ikke jeg at vi passerte hunden og Flex får ikke respons på hvor flink han var. Når en hund utaggerer på Flex med f.eks. gneldring og Flex blir ukonsentrert, får han gjerne et napp i kobbelet og strengt "nei, retning" til svar. Hvis dette gjentar seg hele tiden, blir det veldig negativt. Det er derfor jeg setter Flex ned om jeg merker det er en møtende hund. Da har jeg bedre kontroll og kontakt med Flex og kan gi ham ros. Det blir noe positivt.

Dette var en kjempeinteressant tråd. Helt fantastisk hva hunden kan gjøre for oss.

Jeg har møtt en dame med blindehund, en puddel som hun også drev lydighet med. Det var veldig gøy å se på deres samarbeid.

Det er mange førerhundbrukere som ikke liker orde "blindehund" - for det er ikkehunden som er blind... Men når jeg for eksempel skal bestille et bord på en indisk restaurant, sier jeg bevisst blindehund, i fall det er en som ikke er så bevandret i norske termer. Men generelt, bruk førerhund fremfor blindehund Takk...

For en fantastisk lærerik tråd.

Du nevner at folk ikke skal hilse på førerhund i arbeid, men hva med hundepersoner som lar andre hunder komme bort? Er det et problem?

Ellers lurer jeg på hvordan man lærer inn førerhund, leste en bok en gang( gammel bok), og det var ikke så pen trening.

Ja, andre hundeeiere som kommer bort og lar hunden sin snuse på Flex som er på jobb, er rett og slett en sann plage. "Kan du vennligst gå videre" pleier jeg å si ganske irritert. De må jo se at det forstyrrer hunden min - "men den er jo så snill...". Snill eller ei... Selv om Flex er i sele, er han fremdeles en hund og vil gjerne hilse på andre hunder, og han blir helt forstyrret i arbeidet. Likevel, jeg merker på ham når vi møter en annen hund. Han får et hardere drag i selen og begynner å trippe litt. Da ber jeg han stoppe og setter ham ned til den andre hunden har passert. Hvis du er ute og går med hunden din og ser en førerhund i arbeid, er det fint om du tar en omvei for å unngå å møte på førerhunden. Når førerhundene har vært førerhund i 6-7 år, begynner ekvipasjen å bli såpass rutinert at møte med andre hunder kan gå fint, men igjen, en førerhund er bare en hund.

Når det gjelder opplæring av førerhunder ble det på 70- og 80-tallet brukt straff under opplæringen. I dag bruker man positiv forsterkning. F.eks. ved å lære inn at en førerhund skal søke opp stolpen, markerer treneren stolpen med stokken, gir godbit med stolpen mens han sier "stolpe". For en matglad labrador tar det ikke lang tid før stolpen har blitt positiv og hunden går gjerne bort til den, for kanskje er det godbit å få der? Når jeg var på førerhundskolen, ville jeg lære inn at Flex skulle krype under en stol eller benk. I begynnelsen la vi godbiter under stolen. Etter hvert koblet jeg ordet "under" mens han fikk godbit. Tre kvelder med denne øvelsen og kommandoen satt. Flex kryper nå under flyseter, busseter og under setene på bybanen. Noen ganger dukker det opp en godbit.

Men ja, en førerhund kan få mild korreks, men den får lov til å prøve på nytt. Om Flex runder et hjørne for tidlig slik at jeg går i veggen, sier jeg "nei" og gir et napp i kobbelet. Jeg tar ham tilbake, sier "passe på" mens jeg dunker litt med stokken på hjørnet, og deretter prøver vi på nytt. Da beregner han som regel plass til meg også, og han får mye ros. Det samme gjør jeg når han glemmer å stoppe for kant. Tar ham tilbake og lar han prøve på nytt.

Moren til en nær kompis er førerhundbruker. Det var så fascinerende å se forskjellen på hunden med og uten sele!

Han kunne være direkte rampete og ulydig når han ikke jobbet, som en helt vanlig hund, når selen kom på endret hele hunden seg!

Men han drev med "intelligent ulydighet" ( tror det var det hun kalte det ), når han var i arbeid. Dvs, prøvde hun å få han til å krysse veien når det kom biler eller å gå et farlig sted nektet han.

Er dette noe de blir lært opp til?

Disse bor jo ekstremt landlig til , men hunden hadde INGEN problemer med å lose eier på Oslos, i mellom Oslo sentrum og opp til Tøyen når hun skulle besøke sønnen sin.

Freakin' amazing! !

Jeg er så imponert at jeg får spader.

Dessverre døde han av kreft, men hun ble overtalt til å ta i mot ny hund. Hun var så knyttet til han at livet falt litt i grus når han døde.

Ja, det er som å se to vidt forskjellige hunder Flex har det med å bite og usse til i garnnøstene mine Han har også forsøkt å hoppe opp på stuebordet... - Og fôrtønna i boden er veldig fristende å stikke hodet oppi når døren ikke er lukket

De er nok lært til å nekte å utføre kommando når de ser at det er farlig, men hvordan dette trenes inn, vet jeg ikke. En gang jeg og Flex hadde rotet oss litt bort og vi forsøkte å finne tilbake igjen, stoppet Flex. Jeg ba han flere ganger om å gå, men han sto med alle fire labber plantet i betongen. Når jeg sjekket med stokken, var det 50 cm ned til grus. Da ble det ros

Men ja, det er tøft å si farvel til en kjær førerhund. Det er tungt for alle hundeeiere, men jeg tror at som førerhundekvipasje blir man enda mer knyttet til hverandre nettopp pga. det sterke båndet som oppstår i samarbeidet. Likevel, livet må gå videre, og hvis jeg ikke vil bli isolert hjemme, må jeg til med en ny hund.