Har en valp på snart 6 mnd. Til nå har hun vært veldig grei å ha med å gjøre. For ca en måned siden begynte hun å bli redd for ting hun tidligere ikke har brydd seg om. Lyder ute er skummelt og kan hoppe til siden når vi går tur og hun hører noe i buskene eller noe som blafrer. Mennesker er skummelt, spesielt om flere går sammen, og hun trekker seg unna. Hunder kan være skumle, selv om hun viser interesse når de har passert. Jeg har tenkt at dette er en av fryktperiodene, men nå lurer jeg litt på hvor lenge den skal vare. Er det viktigst å bare ta det rolig som jeg har gjort og ikke presse noe på henne? Late som om alt er helt normalt?
Hun har plutselig nå i tillegg begynt å bruke munnen mye mer. Hun har mistet og fått alt av tenner, så det er ikke kløing.. Hun har tidligere latt meg få undersøke ører og labber uten problem, men nå er dette plutselig problematisk.. Om hun forstår at jeg skal undersøke/ta på labb for å klippe/rense ører, biter hun meg og viser tenner. Hun biter ikke hardt, bare er bort i meg med et kjapt bitt, men det er likevel en oppførsel jeg ikke ønsker. Hun lager ikke noen lyder da.
Om vi går tur (hun går bra i bånd) og jeg slipper henne løs på en mark i nærheten, får hun totalt raptus med bjeffing og knurring og biting bort i beina mine. Hun har tidligere også hatt raptus, men da bare vill løping og så legge seg ned og puste ut og ferdig med det.. Er dette ungdomsalderen som viser seg? Eller er det her noe helt annet? Jeg har tenkt på stress, men hun får det på rolige dager også.. Noen tips her..?
Hun blir trent positivt, med klikker.