Først av alt så vil jeg si at det er trist at disse hundene som diskusjonen spinner ut av har fått tilsynelatende dårlige liv hos uansvarlige hundeeiere. Etter det er sagt, så vil jeg si at jeg også synes det er trist å se hvor grundig en hel gruppe mennesker som har en fellesnevner skal bli forhåndsdømt. Snakk om trangsynt generalisering. Som tidligere rusmisbruker føler jeg meg støtt av slike utsagn som dette. Ja, jeg hadde to hunder i min tid. Hundene var det eneste positive i livet mitt den gangen. Jeg tok vare på de og prioriterte de før noe annet. Før dop. Før mat til meg selv. Før sigg. Før husleie. Alltid først! Hundene ga meg en grunn til å stå opp, komme meg ut på tur, leke og ha omsorg for noen. En grunn til å ikke gi opp. Når andre mennesker kom til kort, så var hundene der. De var ikke redd meg selv om jeg bomma litt på hvor mye kjemikalier jeg stappa i meg, er det det du tror? Blir dine hunder redd deg hvis du har en kveld med litt for mye vin? Så fremt de ikke har dårlige erfaringer med deg og vin, så har nok neppe hundene dine noen grunn til å bry seg med det.
Jeg klarte å komme meg ut av et ******* til slutt, og det var hundene hjalp meg gjennom det. Trofast og med ubetinget kjærlighet. Nå har det gått mange år, og heltene mine er ikke lenger ved min side.
Jeg lurer på hvilke flere grupper mennesker som ikke burde få lov til å ha dyr. De med en psykisk lidelse må jo alle sammen være grusomme folk. Ikke for å glemme de som eventuelt har en bevegelseshemning. De må jo aldri klare å ha en hund. De som drikker da? Alkohol er jo roten til mye vondt. I hjem hvor det drikkes mer enn to enheter alkohol per dag, der må det forbys hund, sant? For da må det være grusomt å være hund der.
Poenget mitt er at folk har så mange fordommer. Noen fordommer svir mer enn andre...
