BaltoLito

Jeg har nå gått "inni meg selv", og jeg VIL ha den valpen, jeg har nå tatt valget, og velger tispen som har nedover ører. Om de reiser seg, flott, om de ikke gjør det, greit. Jeg har nå overført penger for chip og 12-ukers vaksinen. For jeg henter den ikke før midt i uke 13 pga ferie. Så siden valpen allerede skal inn på en kontroll før den kommer til meg, så får de vaksinere og chippe samtidig, siden jeg hadde tenkt å gjøre det allikevel. Hun er nå min, og jeg gleder meg til å hente henne Jeg er klar over at blandingshunder kan bli en stor overraskelse. Den søte lille gutten som skulle bli max 20kg endte opp på 45kg og er nydelig for det. Han var grå og hvit da vi hentet han, nå er han mørke brun, lyse brun og hvit på brystet. Det er ikke et snev av grått i pelsen hans. Men for oss så spilte det ingen rolle. Om valpen nå ender opp med andre farger, kortere eller lengre pels, det bryr jeg meg fint lite om. Den brune gutten som vi fikk beskjed om at han kom til å bli en stor gutt, ble bare knappe 18kg, og da var han overvektig i forhold til størrelsen! Han hadde mye newfoundlander i seg, men det vistes ikke i det hele tatt! Han var så langt i fra en newfie som du får det. Ørene får forbli en drøm, og jeg kan alltids skaffe meg flere hunder Har tenkt å få meg en liten gutt en dag, men vet ikke om det blir tibetansk spaniel eller papillon, eller kanskje en liten overraskelse som de fleste andre jeg har hatt.

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

aawww så skjønn!! Både før og etter at ørene reiste seg.

Ja, de er sjekket for alt. Og har papirer på dette. De er nøye med oppfølging, og både mor og far blir undersøkt hos veterinær før valpene flytter hjemme ifra.

så om ørene står litt "ut" så kan de reise seg senere? Akkurat nå så ser ørene på den ene valpen slik ut: http://www.mundimascotano.com/images/anuncios/200620131371716729_1.jpg Den andre har ene slik, og den ene rett opp. Da venninnen min hentet valpen (samme foreldre, annet kull) så var ørene rett opp, og forble rett opp.

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv. En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i. Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd? Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører. Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper. Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong. Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden... Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge. Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

og de som ikke vet det. Både Chihuahua og Papillon har slike ører som jeg tenker på. Men alikevell så får noen av valpene en mellomting mellom phalene og papillon/chihuahua ører. Far er Papillon og chihuahua = store, oppover ører. Ligner mest på chihuahua ører, altså lite pels. Mor er Papillon og Phalene = store halvveis oppover ører. Den ene er opp, ene er ned. Noen ganger ser det ut som at de står litt mer "ut" enn ned. Valpene i tidligere kull har fått alt fra opp, ned, en opp og en ned, og noen få har fått utover ører. Noen Phalener har ører som henger "frem og rett ned", noen litt ut til siden og ned. Den siste varianten har da moren (et av ørene). Denne har frem og ned: https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/81/7a/c6/817ac6eb13323b4af26db3362f508b19.jpg Denne har til siden og ned: http://www.tiptopglobe.com/big-photo/phalene-dog-standard-2.jpg

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder. Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre. Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre. Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen! Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det! Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen. Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus. Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene. Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!! Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han! Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever! Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig! Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene. Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!! Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp! Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte. Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig! De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva De er alle nydelige. Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus. Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten. Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små. Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne! Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører! Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Jeg vet jo det da. Hundene har alt annet, om valpen ikke var rett, så hadde jeg ikke valgt den kun pga ørene.

Jeg har hatt to hunder før. Og da viste jeg det med en gang hvem jeg ville ha. Jeg falt pladask fra første stund. Samme med de tre kattene mine, jeg viste hvem som var min fra første stund! Nå så er det en liten tvil... vet ikke hvorfor!! Men det føles ikke slik som før.

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda. Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull. Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene. Ørene er liksom prikken over i'en.

Jeg har sagt nja til en valp. Fått flere bilder, da de var ganske unge da jeg fikk høre om de. Har sagt hele veien at jeg er på utgikk etter en valp med papillon/chihuahua ører, da jeg elsker papillon/chihuahua ører. Valpene er nå 6 uker, og ørene har ikke reist seg! Og jeg begynner å bli litt nervøs for at jeg viklet meg inn i noe jeg ikke kan komme meg utav! Både mor og far er papillon blanding, mor har ikke slike ører, faren har det. De har hatt flere kull på disse to, og noen får opp, noen får mer "rett ut". Det har nå kommet opp en annonse med en renraset chihuahua, med oppover ører. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!!! Si "beklager men det føles ikke rett" også eller finne noen andre som jeg forelsker meg i med en gang? Det er så ekkelt!! føles så ekkelt å ombestemme meg, etter å ha sendt på mail og sms i løpet av de siste ukene. Er de vandt til at folk "ombestemmer" seg? Er det egentlig vanlig?

Hei. Jeg er på utgikk etter en valp. Har en Papillon blanding, papillon, chihuahua og Jack Russel (mest Papillon). Og de jeg kjøpte han av, har nå et kull med 3 valper. To gutter, ei jente. Har hatt flere samtaler med de, å har på en måte sagt ja til en av de. Jeg har forelsket meg helt i Papillon, jeg elsker spesielt halen og ørene til en papillon. Og alt i mellom så klart, men alle hunder er forskjellige. Jeg er "vant til" blandinger, jaja vet at folk er i mot det, men det er deres problem og ikke mitt. Det er 50/50 sjanse for at de valpene får papillon ører... Er det galt av meg å ikke velge de, dersom ingen av de får papillon ører? De blir lagt ut til slags når de er 8 uker, og jeg må bestemme meg for hvilken av de innen da. Har "første valget".

Han får mat to ganger om dagen... Det er så rart at han er så glad i gress, han går jo helt bananas ute i hagen. Gjør det også rett etter at han har spist..

Oy viste ikke at så mange har hunder som tisser som jenter.

Gutten min på 5 år tisser som ei jente. Men klumpen på 12 uker har allerede startet så smått å løfte beinet sitt. Eldstemannen løfter beinet sånn halvveis noen ganger. Spiller ikke noen rolle om det er på bar bakke eller opp mot et tre, han tisser som ei jente for det. Har ikke noen problemer med det altså, synes det er søtt jeg. Noen andre som har opplevd at en hannhund tisser som ei tispe? Har aldri sett en annen hannhund som ikke løfter beinet...

En liten oppdatering Bitingen har avtatt litt, i forrige uke så bet han så hardt at tårene sprutet (Tuller ikke). Men denne uken så biter han ikke like mye, og ikke like hardt. Han andre i huset er flink til å si i fra når minsten biter for hardt under lek, dette kan ha hjulpet en del. Knurringen er der, det er mer... murring vil jeg si. Men jeg ignorer det bare, og det går lengre i mellom vær gang. Han får sine anfall, men får håpe det går over snart. Jokkingen... vell han jokket på Felix i dag, under lek. Noe han ikke likte, så han tok snuten under magen og kastet at han langs gulvet. Hysterisk morsomt å se på, og det funket!! To ganger tok det, før han stoppet. Tidligere så måtte jeg flykte rommet for å få han til å stoppe (det skjer bare under stress). Han stresser fortsatt, men han er faktisk flinkere til å ro seg ned når jeg snur jeg meg bort. Jeg behøver ikke å reise meg, bare ignorere han. Sitter helt stille, så gir han seg etter 1 minutt eller to. Han går og legger seg i buret selv også nå, før så var det full fart 24/7. Nå går jeg bare å venter på at de djevelske valpe-tennene detter ut. Gud hvor vondt det gjør når han biter meg i tåa og nesen.

Jeg har en valp på snart 13 uker. Han spiser utrolig mye gress. Men han kaster opp blankt slim og skum. Er dette normalt?

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda. Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek. Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg. Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn? Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat. om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det. Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane. All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før.

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter. Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag. Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Han er blanding av Papillon og Chihuahua. Veldig mye Papillon i han. Han blir rett og slett spinnvill! Han har fått kallenavnet Gremlin, for mamma mener han blir så skummel når han angriper. Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Jeg har en liten tass på 10 uker. Han knurrer og biter nå til de grader. Han går rett og slett til angrep! Han prøver å jokke på oss også. Er han en dominant type? Han underkaster seg andre hunden vi har i huset. Det gjorde han fra dag en, var litt tøff i tryne i starten. Men da han ble satt på plass én gang, så kastet han seg på ryggen. Noen som vet om bitingen og knurringen går over, eller er det tegn på at han kommer til å bli svært vanskelig senere? Han har kun vært hos oss i 4 dager, så han var lenge hos sin mor, far og søster. Har kun hatt valp en gang før, og han bet ikke så mye. Litt fæl til å bite i føttene en periode, men det var kun lek.