turbogutten

Her tenker jeg at jeg enten tar toget, sitter på med noen, blir kjørt eller sender bikkja med noen andre

Men er jo faktisk en interessant dommer, så da håper jeg å kunne dra selv

Jeg fikk beskjed i går at en venninne muligens hadde en gratis flybillett med plass til hund i kabin og plass på hotellrommet da reisefølget mest trolig ikke fikk dratt.

Da må man nesten dra da? Selv om Bajaz er finsk ch, dommeren mest trolig ikke liker han og jeg ikke synes Helsinki er noen fin by.

Men nå skal jeg ikke snakke alt for stygt om finske dommere for han ble jo faktisk BIM og NV-13 for en finsk dommer i november

Oppdretteren min har gått over fra RC til Orijen og jeg synes iallefall de har veldig bra valpepakker (og ett bra for).

Syns det er for dårlig bilde til å si noe mye egentlig, de ser ut til å ligge dypt og fint, runde og fine. Men vanskelig å se ujenvheter på ett slikt bilde. Men av det jeg kan se vil jeg tippe fri.

Han var A på begge hofter

Litt usikker på om jeg har postet før, men her er iallefall min sunnmørsbunad

Hovedgrunnen for at jeg velger Sinsen fremfor andre klinikker er rett og slett fordi jeg føler meg velkommen der. De har aldri overbehandlet noen av hundene og har vært utrolig støttende igjennom hele prossessen med Ulf. Jeg følte alltid jeg fikk det lille ekstra, selv om det i hans dårlige perioder betydde at de måtte bruke en halvtime, ja kanskje time ekstra for å få lov til å se på han, at jeg selv fikk lov til å ta med sprøyten ned i bilen den dagen han skulle slippe og at de kom ned og hjalp med å bære han opp etter at han hadde sovnet, for å gjøre hans siste tid så lite stressende som mulig.

Prisene driter jeg faktisk litt i, de kunne godt ha doblet de for min del uten at jeg hadde skiftet. Mye heller det enn f.eks lhmr dyreklinikk som nektet å i det hele tatt prøve å se på han uten at han var fullt bedøvet, bare fordi de visste han kunne være ett vanskelig tilfelle.

Jeg har hatt en opplevelse med en veterinær på Sinsen som ikke klarte å sy operasjonssåret til Turbo ordentlig så vi måtte tilbake å fikse det tre ganger før jeg ba om en annen veterinær. Men da gav jeg bare beskjed at jeg ikke ønsker å bruke han på mine hunder i fremtiden og det har ikke vært noe problem:)

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll

Jeg er utrolig glad for at den hunden blir avlivet og lurer litt på om dere som skriver at det ikke var riktig avgjørelse om dere har eid en hund dere ikke kan stole på og kjent på hvor slitsomt det er?

Jeg måtte avlive den yngste hunden min bare litt over 2 år gammel, da var allerede flere av søsknene avlivet pga gemyttet og jeg synes personlig i ettertid at jeg dro strikken alt for langt. Jeg elsket nemlig den hunden så høyt at jeg forsøkte å gjøre alt i min makt for å la han leve. Nå skal ikke jeg ramse opp alt jeg gjorde men det endte iallefall med at jeg trodde han var blitt bedre, han hadde jo roet seg noe, jeg begynte å stole på han igjen. Det resulterte i at han fikk muligheten til å glefse ett barn i ansiktet.

Det ble ingen synlige skader, så i forhold til Naomi så kom jo dette barnet godt ut av det. Men den redselen det barnet satt igjen med etter å ha hatt tennene til en 40kgs hund tett til nesa si, det kommer jeg til å ha dårlig samvittighet for i all tid. Dette barnet stod i tillegg helt stille og rolig og var ingen ukjent. Det var da jeg innså at min plikt som hundeeier var å avlive den hunden før det faktisk ble fysisk skade.

Jeg kommer aldri til å dra den strikken så langt igjen.

Kanskje? Jeg vet ikke noe om abcklinikken men der jeg var var det veldig fint og rolig, jeg hadde en enkel fødsel uten noe som helst komplikasjoner, og da tror jeg stemningen automatisk blir roligere og mindre "sykehusaktig".

Men det var ingen spesialavdeling?

Høres jo veldig bra ut om det kan være slik på "vanlige avdelinger" !

Høres ut som ett bra sted iallefall!

Hadde det sånn første gang! Ikke gøy. Gang nr to var jeg inne veldig kort tid (40 min på føderommet) men der var rommet og omgivelsene forferdelige og trange, heller ikke noe særlig Håper vi har flyttet i nærheten av et ok fødesykehus,  jeg mistenker at vi har litt like ønsker på fødselsopplevelse

Jeg tror nok vi har litt like ønsker ja

Har man forresten lov til å be om en annen jordmor? Jeg er en person som er avhengig av å klikke med personer som skal hjelpe meg, om det så er leger, dyrleger eller hundetrenere og har til nå iallefall vært såpass heldig at jeg har hatt mulighet til å være sær med det. Men har man det når man skal føde eller må man ta det som det kommer? Det er nemlig også ett av mine scenarioer som jeg kommer til å slite med..

Kanskje jeg bare skal drite i disse ungene?

Jeg fødte på et stooort rom, med digert badekar og vanlig dobbelseng. Var en sykehusseng der også, og uttak til lystgass og oksygen, ellers var det ingenting av skumle ting der, jeg og er nemlig veldig var for sånt. Fødte i badekar uten noe dill, var veldig greit egentlig. 

 

Vi bor såpass langt fra sykehuset at hjemmefødsel på første barn ikke blir godtatt med mindre det er helt spesielle årsaker. De tar heller ikke inn førstegangsfødende for fødsler på det nærmeste sykehuset, vi må tre timer sørover eller nordover for større sykehus med mer kompetanse, om de har tid til å sende videre.

 

Hadde jeg kommet en time senere, eller blodtrykket mitt ikke hadde tulla noe voldsomt, så hadde de ikke sendt meg videre siden jeg var såpass langt uti fødsel da vi kom til sykehuset her. "Noen" var litt redd for falsk alarm nemlig Fikk med jordmor i ambulansen da, sånn tilfelle.

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

Jeg tenker at det kan være en veldig god og avslappende og familievennlig løsning, hvis man har et ukomplisert svangerskap og alt tyder på at fødselen blir det samme, men at det krever bra samarbeid med jordmor, og at den gravide også har evnen til å godta at det ikke er mulig hvis noe skulle tyde på at det ikke er forsvarlig. Kanskje lurest i et evt svangerskap nr 2, når man kjenner kroppen sin litt bedre (i en fødselssituasjon)?

For min egen del hadde jeg ikke turt.

Ja, det er klart at det avhenger av ett ukomplisert svangerskap. Jeg blir jo litt betrygget med tanke på at man når som helst i svangerskapet kan bli flyttet over til sykehus dersom jordmor mener det er best.

Er nok mange som velger å gjøre det svangerskap nr 2 ja Jeg derimot er veldig redd for en dårlig opplevelse og er redd jeg vil bli veldig stresset av alle instrumentene og apparatene? (nå har jeg bare sett fødsler på tv så kan jo hende det ikke er så mye tekniske ting alltid?)

Jeg ville/vil veldig gjerne at han også fikk fine opplevelser med fødslene og vet at hans ønske om å ikke gjøre innebar at han stresset med det og var høyst ukomfortabel med det, så selv om jeg var fødende var det vår opplevelse.

Ja det skjønner jeg Min partner har vært veldig klar på at hun kommer til å være så stressa at uansett hvor det blir så kommer hu til å være stressa. Men for min det er det også en trygghet at vi bor nærme sykehus (10 min fra der vi bor nå og 25 min fra der vi skal flytte til ullevål) så om det skulle skje noe så er det ikke langt til sykehuset. Hadde jeg hatt lengre reisevei så hadde det nok aldri vært ett alternatvi

på www.hjemmefodsel.blogspot.no så kan man forresten lese om mange hjemmefødsler dersom man interesserer seg for det

Hadde så lyst begge gangene men mannen vil ikke Håper han går med på det neste gang, synes det høres som en fantastisk opplevelse!

Jeg har vel egentlig sagt at sålenge det er jeg som skal føde så er det faktisk jeg som bestemmer åssen jeg vil ha det

Eneste jeg har lovet er at vi skal låne badekar (slik oppblåsbart man kan låne av jordmor) for at vi ikke skal "grise til" vårt eget og at jeg forsikrer meg om at det ikke blir for mye søl som vi må rydde opp haha.

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom hehe

Tror den første setningen min kan misforstås, var vel litt dårlig formulert. Jeg mener absolutt ikke at du skal bli sur og kjefte og røske og alt mulig.

Jeg mener rett og slett bare at når han hauser seg opp så får man ta valpen ut av situasjonen og heller gi valpen noe annet å interessere seg for.

Hadde jeg røska tak i Ulf og vært voldsom så hadde jeg bare skapt enda mer stress rundt situasjonen. Man kan gi beskjed om at ting ikke er lov uten å bruke makt. Eller, er ikke sikkert Ulf noen gang forstod at det ikke var lov. Men han skjønte at det ikke lønte seg å hause seg opp fordi han da ble tatt bort fra situasjonen:)

Håper det ble en litt bedre forklaring.

Hva med å gi beskjed til valpen at han faktisk ikke får lov til å bykse mot Ozzy? Hadde ikke Ulf lært at han faktisk ikke fikk lov til å være gærning rundt chihuahuaene så kunne det fort ha endt stygt. Etterhvert som Ulf ble eldre så tok han tegnene fra de små og det ble lengre mellom hver gang vi måtte be han slappe av

Søøte jentene! synes dog det er helt feil at de har blitt så mange år. Minner meg bare på at Turbo faktisk er over 8 år nå. Godt de holder seg unge til sinns!

Ulf var lik og da bare gikk jeg langs traffikkert vei hver eneste dag, satte oss på busstopp og trente litt enkle kontaktøvelser før vi fortsatte langs trafikkert vei igjen. Kastet seg rundt i panikk i starten så passet alltid på avstanden til fortauskanten og etter en gooood stund så brøy han seg ikke om bilene lengre Så han trengte bare masse mengdetrening og jeg gav aldri godbiter hvis han ikke var avslappet, det skulle jo være en naturlig greie

19 av 19, men ett par av de var flaks da jeg var usikker.

Jeg husker når jeg jobbet i barnehage så lot jeg barna stå oppreist og holde seg fast i meg mens jeg skiftet bleie så fort de hadde balanse nok til det. Da konsentrerte de seg om å holde balansen og dermed hadde de ikke tid til å drive med andre ting Frem til barna var store nok til det så var det bare å være superrask og ha kluten/våtserviettene klare så fort bleia ble løsnet hehe.

Jeg tar bussen t/r jobb og eller alle andre ærender i oslo sentrum.

Skal jeg steder jeg må bytte buss eller bussen går over flere soner så kjører jeg bilen.

Alt er egentlig snakk om tiden jeg sparer. Skulle jeg kjørt til jobben så hadde jeg fort brukt mye ekstra tid på å stå i kø.

Når jeg flytter blir jeg boende mer usentralt og da blir det nok mer bilkjøring dessverre.

- jeg knuste tommelen i barnehagen og har derfor en tommel som er kortere enn den andre.

- jeg har knekt ryggen i ett av mine mange hopp på snowboard.

- i en alder av 22 er jeg operert pga celleforandringer 2 ganger, blir 3 gang nå i april.

- jeg har bodd i Roma, Italia. Har familie i Milano og snakket italiensk som liten (og nå om jeg må)

- jeg er veldig glad i å lage mat til andre men hater å lage til bare meg selv, så veldig fornøyd med å ha samboer

- jeg tåler mitt eget blod sålenge det holder seg i beholdere (typ reagensglass ved blodprøver) men med en gang det begynner å renne/dryppe så blir jeg dårlig og svimer lett av.

Jeg elsker grønland! Skulle jeg flyttet inn til sentrum ville jeg helt klart bodd i gangsavstand slik som når jeg bodde i gamlebyen. Heldigvis jobber jeg i sentrum og med mange av utleieleilighetene liggende nettopp i området grønland/tøyen.

Jeg har min favorittpub der, mye fordi jeg kan ha med meg hundene og ikke minst at folk er så avslappa. Avslappa er ett ord som sier mye om Grønland. Ja du må tåle å se rusmisbrukere og også dealere, men de er jo ikke skumle? Slå av en prat med de så har du gjort dagen deres litt bedre, ja kanskje hele uka eller mnd

Jeg har aldri blitt spurt om å kjøpe bortsett fra unggutter som synes det er kult. Aldri fra de virkelig tunge rusmisbrukerne. Det gjelder forøvrig generelt i hele Oslo

Nei nå ble det mye babling. Men poenget mitt er at jeg har aldri følt meg uttrygg på Grønland og det eneste negative for min del er døgnåpne butikker som gjorde at jeg la på meg ett par kg på den tiden jeg bodde i området, koste oss masse da, døgnet rundt

Jeg tror vel det ofte er det økonomiske det står på når det kommer til å kunne gå hjemme eller ikke, min samboer og jeg er jo begge jenter så vi må jo faktisk planlegge når vi skal få barn (ikke det at ikke hetero par også gjør dette) men det betyr jo at jeg har mulighet til å spare opp endel før jeg blir gravid og i tiden frem til permisjonen er over. Så er vel det som er planen min hittil. Også har vi åpen barnehage to ganger i uken der vi skal flytte hvor barnet kan prøve seg litt frem og bli sosialisert uten at h*n må være der hver gang

Kanskje jeg bare er bortskjemt med hjemmeværende mor som ikke sendte oss i barnehage før hun følte vi "måtte" for å sosialisere oss

 

Det jeg tenker mye på var at jeg likte veldig godt at Sophia var nesten 2 år når hun startet ( Jaran vil være 18 mnd, og det er bare 50% plass) var at hun hadde fått såpass mye språk og språkforståelse, og var så flink til å gå og komme seg rundt at det var ikke noe problem med å si ifra om noe var greit og hun lot seg ikke bli "glemt" i mengden. Jeg får skikkelig vondt av å gå forbi småbarnsavdelingen og se små babyer på bakken som ikke kommer seg noe sted og at det ikke står noen der med dem Jeg liker tanken på at de kan gjøre seg forstått og har modnet litt mer i hodet før noen som ikke kjenner barnet mitt skal ta vare på det. Jeg hadde IKKE klart å sende verken Sophia 10 mnd eller Jaran 10 mnd i barnehage, ihvertfall ikke fulle dager   

Du tenker nok veldig likt som meg, jeg har jo jobbet på småbarnsavdeling selv og har måttet kjefte på kollegaer som har latt en ti mnd gammel baby sitte igjen ute på bakken på vinteren uten å være særlig mobil mens h*n tok med seg eldre barn inn for å lage istand mat.. Ikke minst er det jo også en "belastning" på avdelingen føler jeg når de i mange tilfeller må bære rundt på barnet store deler av dagen.

Kommer nok til å sloss for 18 mnd iallefall..

Heldigvis begynner hun selv å jobbe på småbarnsavdeling til uken (tidligere kun vært på stor avdeling) så håper kanskje hun ser hva jeg mener da