Alfredo

Vi har ikke blitt stemplet som uverdige av Fod, men vi har kommet gang på gang, interesserte i å hjelpe, uten å bli tatt i mot på noen god måte, selv med avtaler om møter. Det har vært nå det siste året, selvom første gang var for mange år tilbake.

Først av alt, helt enig at adopsjon av hund og barn er to vidt forskjellige ting, beklager at jeg drar opp et lite gjennomtenkt og barnslig argument :/ Og man skal absolutt tenke på hunden midt oppe i alt. Jeg tok først kontakt etter en annonse på en som jeg falt veldig for, men fikk beskjed, etter å ha fortalt om oss og vår livssituasjon, at han nok ikke ville være helt hunden for oss. Har snakket en del med en av grunnleggerne, en spansk dame som bor i Norge og får utfyllende informasjon om de forskjellige de tenker at heller kunne være passende, både hvordan de er nå og det de måtte vite av historikk (her er det ikke alle de vet noe om, men noen av de hundene de har er tatt over fra folk som ikke har hatt mulighet til å ha de lenger). Hundene kommer med en representant fra IARA, fire av gangen, med fly. To uker før avtalt avreise blir hunden satt i fosterhjem for å bli forberedt på et vanlig familieliv og for å bli observert om det er ting som dukker opp underveis. Etter å ha lest gjennom facebooksidene ser jeg at det her er en og annen adopsjon som er stoppet fordi det viser seg at hunden ikke likevel vil ha noen fordel ved å bli sendt som avtalt. Noen av de som har adoptert fra Norge (det er også adopsjon til Tyskland og UK) har fått sporadiske besøk av Mattilsynet og blitt godkjente etter dagens regler. Vi har fått beskjed om at hvis vi ikke er forberedt på å jobbe med hunden er ikke dette noe vi burde begi oss ut på. Jeg har kanskje en forkjærlighet for de som ligger nederst og bakers, være seg mennesker og dyr, men utover det å se på saken med rosa briller på så er arbeidet med å få dyr opp og fram noe som står høyt hos meg. At det er vanskelig og tøft er det ingen tvil om, men likevel gir det meg mye. Vi har også nå en hund som er fantastisk flink med andre, og som er uredd og trygg i alt. Det vil jo også være en hjelp for en som måtte være det motsatte. Jeg har aldri vært borti en hund som leder andre så godt, og som tilpasser seg andres signaler. Han kan leke helt ute av kontroll, men likevel ignorere og være forsiktig når han møter en som er utrygg og utilpass. Nei, vet ikke hva mer jeg skal si, jeg skjønner jo alle argumenter i mot og all skepsis, jeg har sittet med det selv. Jeg kan ikke forklare ønsket om å adoptere (så lenge det er seriøst og ok) med noe annet enn at jeg syns det er en god og givende ting, og at det er noe litt eget. Å få en hund som går fra å ha ingen ting, til å lære seg å føle trygghet og til å bli selvstendig er jo en fin reise å være med på uansett hvor den kommer fra

Og ja, det er helt riktig at Mattilsynet for kort tid siden skrenket inn reglene noe voldsomt, noe som er en veldig positiv sak, men IARA har tilpasset seg alle reglene og vel så det det er jo en positiv ting, om det først skal komme inn hunder, at de er friske og i orden?

Men er dette med sykdom det som sperrer? For om du da har en organisasjon som vaksinerer mot middelhavssykdommene og sykdommene som Mattilsynet krever, samt tar en full blodprøve før utsendelse for å forsikre seg om at alt er ok, fortsatt alt i tråd med mattilsynets krav, samt komplett trace-dokument? Jeg mener, det er jo langt mer info å få med seg enn å overta noe fra finn.no uten å egentlig vite noe...? Nå krangler jeg litt på det her, beklager det, men om man ser bort i fra all skepsisen med sykdom og luringer som stikker av med pengene dine, så ser jeg ikke helt denne tanken om at vi skal prioritere norske hunder mot hunder fra utlandet (om man igjen ser bort i fra tingene listet opp iver her). Vi adopterer jo barn fra andre land selvom mange norske barn trenger hjelp? Jeg syns ikke det er rettferdig å skulle "bli holdt ansvarlig" for at en "norsk hund" ikke kan leve fordi jeg heller tar til meg en spansk en...?

Oi, dette var det mer meninger om enn jeg trodde jeg er i utgangspunktet enig i at det blir tatt inn mye vi ikke trenger i Norge og at det er forferdelig mange uforsvarlige måter å gjøre dette på. Det som gjorde meg interessert her er den grundige jobben som blir lagt ned i hundene som blir adoptert bort, og ikke minst samarbeidet med Mattilsynet som, etter hva jeg forstår, IARA er de eneste som har. Etter at jeg postet innlegget kom jeg over veldig mange gode tilbakemeldinger og jeg har snakket med flere som har adoptert hunder og som er storfornøyde. En innkjøringsfase har det vært, det går igjen hos alle, men ingen har møtt på problemer som de ikke har blitt forberedt på av IARA. Vi har også sett på hunder i Norge, men dette har generelt vært ikke vært noen positive erfaringer. Vi har blant annet vært i kontakt med fod-gården flere ganger, og både følt oss lurt og overkjørt når vi har stilt opp etter avtale og hundene vi har kontaktet dem om har vært borte, vi har blitt nedprioritert og generelt ikke hatt noen hyggelige opplevelser når vi har kommet i beste tro og mening for å finne et nytt familiemedlem. Sporet litt av her, for jeg var i utgangspunktet bare ute etter erfaringer fra andre, og ikke en diskusjon rundt dette med å ta inn en hund eller ikke. En hund som kan reddes er nettopp det uansett hvor den befinner seg i mitt hode så om noen har erfaringer med nettopp IARA blir jeg glad for å høre de, om ikke håper jeg ikke vi blir dømt nedenom og hjem for å ville hjelpe en som ellers ikke ville hatt store fremtiden

Hei! Jeg lurer på om det er noen som har erfaringer med adopsjon gjennom iara alliance? Jeg kom over en nydelig hann-hund og etter å ha sett på annonser i månedsvis har jeg endelig kommet over en som har gitt meg skikkelig sommerfugler i magen. Men, han blir formidlet gjennom iara alliance fra spania, og jeg er i utgangspunktet alltid skeptisk til denne type ting. Har sett på hjemmesiden og alt virker veldig seriøst, men tenker at det aldri skader å spørre rundt. Noen som har erfaringer med dette?