Ritanic

Takk for svar Da slipper jeg kjøpe større bur, noe jeg merkelig nok ikke finner noen plass heller

Hihihi virkelig vakker

Hei dere Jeg lurer på hvor stort et utstillingsbur bør være? Min hund er ikke vant til bur, men var å kjøpte det største utstillingsburet dyrebutikken hadde dette var ikke mer enn 76 cm høyt, men langt og bredt nok for han. (han er ca litt over 80 i mankehøyde) Dette er et lett tøybur med sterk stålramme Han gikk selv inn og la seg når jeg hadde satt det sammen Han er veldig rolig av seg, og kjøpte rett og slett et bur for at han blir så sliten i hodet før vi skal i ringen da det ofte blir mye venting... er dette for lite siden han ikke kan stå oppreist? Han skal igrunn bare ligge der inne? det kan åpnes fra to sider, med vindu, og åpning i toppen. Han trives ihvertfall, men vet ikke om det burde vært større? Takker for svar

Supert, takk

Noen som vet hvor lang tid det gå (ca) før slike medisiner går ut av kroppen? Altså, hvor lenge før kan jeg ta den siste sprøyten før utstilling?

Det er så godt å høre! Jeg anbefaler på det sterkeste, har også flere bekjente som bruker dette på sine hunder, samt dyrlegene selv her bruker på sine hunder, og det fungerer topp!

Ja, har vel igrunn innsett det, jeg også..

Hei! Min 3 år gamle sankt bernhard får veldig bra kritikker på utstillinger, men vi har ett problem... Han "setter" seg liksom ikke i skinnet.. om dere forstår.. Han har ikke for mye skinn, men det er helt løst over ryggen.. det "vugger" liksom fram og tilbake når han traver raskt.. Hva kan jeg gjøre for at dette skal "sette" seg mer? Har prøvd mye forskjellig oppgjennom... Nå skal det sies at han er på tur rundt 5 ganger daglig, og med 2 lengre turer. så han er langt ifra feit. Han er godt trent, men pga hans HD/AD kan han ikke hardtrenes (kan ikke bære kløv, trekke eller slikt) Noen som har tips?

Hei! Jeg vil egentlig bare dele litt erfaringer, samt informere litt om behandlingsmetoden ikke mange kanskje har hørt om Min sankt bernhard har sterk grad AD og middels grad HD. Han var veldig utsatt, haltet mye og klarte nesten ikke gå en periode. Vi fikk midlertidig Rimadyl smertestillende tabletter, noe som kun fungerte en liten stund. Et halvårs tid senere begynte vår dyrlege å praktisere en medisin som heter Cartrophen Arthropharm, en injeksjonsvæske som senker nivåene av metalloproteinaser i brusk og øker nivåene med vevshemmere av metalloproteinase (TIMP), og beskytter innholdet av proteoglykan og forhindrer degradering av bruskmatriks. Denne medisinen var ikke mye utprøvd i Norge, men jeg måtte bare prøve.. Den første behandlingen var 1 sprøyte i uken, i en måned. Etter dette gikk vi ned på en sprøyte hver 14. dag, deretter 1 sprøyte hver 3. uke og nå holder det med 1 sprøyte hver 4-5 uke Etter den aller første sprøyten merket det seg en STOR forskjell! Siden da har hunden vært 100% frisk, og ikke angret en eneste dag siden! Som jeg vet, er det ikke alle dyrleger som praktiserer denne typen medisin. Men om man har en hund men HD/AD så er det absolutt verdt å dra til en dyrlege som gjør. Denne medisinen er heller ikke spesielt billig, (vel, hvertfall ikke når hunden veier 90 kg) tror jeg betaler rundt 7-800 per sprøyte. Det var jo såklart sårt i pengboken den første måneden.. Jeg var iallefall overlykkelig den dagen jeg fikk høre om denne behandlingsmåten, så jeg synes andre som kanskje har samme problem også fortjener å vite at denne fantastiske medisinen finnes!

Etter å ha lest rundt på dette forumet i tid og utid, så har jeg bestemt for å registrere meg, jeg også Jeg er ei jente på 22, med en liten hund på omtrent 90 kg (sankt bernhardshund), Bamse, som har vært min trofaste venn i vel 3 år. Alle skryter vel om sine hunder, så må vel fortelle kort om hvor fantastisk denne hunden er jeg også Jeg fikk Bamse (Kosekompis Call Me Royalty) da han var vel 9-10 mnd gammel. Jeg fikk han da omplassert. Var veldig skeptisk på å ta imot en så stor hund jeg ikke kjente historien til, men innen de første 5 minuttene jeg var inne hos ham, så klarte jeg ikke dra derfra uten han. I begynnelsen hadde jeg en del problemer med han. Han ville ikke spise mye, han ville helst slippe å gå, han klarte nesten ikke bære seg selv mer enn bare ut for å gjøre fra seg. Dette var ikke noe hyggelig.. Jeg kontaktet da forrige eier som sa dette ikke var hennes problem, og brydde seg ikke, Hjerteskjærende. Jeg gikk i skytteltrafikk til dyrleger, som først bare mente han hadde store voksesmerter. Han veide jo tross alt allerede 61 kilo. Han fikk da Rimadyl,som ikke bare kostet flesk (!), men også ikke er så bra for indre organer ved langvarig bruk.. men dette gjorde vertfall slik at min "lille" klarte å gå noen normale turer. Når Bamse var fylt 18 mnd, så dro vi rett til dyrlegen for å få røntget han. Da fikk jeg svaret jeg mist ville høre, han hadde Sterk grad AD og middels grad HD. Dette er kanskje noe medfødt, men etter å ha snakket med de som hadde hatt hunden på fòr så hadde hunden vært i hardtrening (!) siden han ble hentet hos oppdretter... Vi var veldig heldig, for et halvår tidligere hadde vår dyrlege begynt å praktisere med en ny type medisin for nettopp dette, Cartrophen. Dette har vært en livredder! Siden da har han vel ikke så mye som haltet på en halv fot engang ^^, Han har noen dager der han sover mer enn andre, men ingen sykdomstegn, og ingen forkalkninger Bamse er blitt en helt utrolig tolmodig, snill, og livsglad hund igjen! Vi er veldig aktive sammen, og er sjeldnere inne enn ute på tur om dagene! Mer fantastisk hund skal man lete lenge etter, kunne ikke tenke meg en annen! Vel, dette var litt om oss, vi snakkes!