I går hentet jeg prinsen min. Han heter Buster og er en 10 uker gammel bichon havanaise.
Det var en veldig overveldet Helene (altså meg) som møtte Buster for aller første gang. Buster koste og jeg grein. Men sånn er det vel når man treffer babyen sin?!
Vi måtte kjøre skummel bil i noe som kjentes som en evighet, før vi kom oss hjem til leiligheten og Busters nye hjem.
Buster er kjempe snill, rolig og veldig leken. Tenna klør fælt og da er tyggeleker og mammas fingre gode å ha. Det er fortsatt ganske vanskelig å gå på dro ute, for det er jo så mange nye ting å lukte og se på. Men mamma bærer ut likevel. Det var ikke helt populært å dusje med dusjveggen lukket og det var heller ikke så populært når mamma skulle spise og Buster ikke fikk. Men etter litt tålmodighet så gikk dette veldig bra!
I natt sov Buster i ny hundeseng på stuegulvet, mamma sov på puter på gulvet ved siden av og passet på.
Tror Buster fikk mest søvn av oss to.
Det virker som han begynner å kjenne seg litt til rette allerede, for i dag har han sovet i fanget i mange timer:)
Mamma er veldig spent på hvordan leggetiden blir i dag, for i dag skal vi prøve å la mamma sove i senga med Buster i hundesenga ved siden av
Stray tuned