Christiina

Vi har fått oss ny hund. Tispe på 1 år. Hun er utrolig snill, lydig og rolig. Men når barna blir trassige, lei seg, eller slår seg blir hun skikkelig stresset. Da hopper hun oppetter meg når jeg skal trøste de. Og hun springer etter de når de hyler og skriker. Ser ut som hun prøver å roe situasjonen. Noen tips til hvordan vi kan roe henne ned i sånne situasjoner. Litt stressende at hun hopper oppetter meg når jeg trøster barna. Nå knipser vi henne bort, men hun kommer tilbake noen sek senere. Altså i luften, ikke på henne.

Ja det er lykkelig så langt så er veldig glad for det. Det håper vi også. Når får han jo trening i det med mat og sånt hver dag

Ja det er helt fantastisk. Håper Jacks bare bli bedre og at han får det supert i sitt nye hjem. Takk:D vi er helt overlykkelige!

Jacks har flyttet og har allerede komt seg i oppførsel. De trener mye med han med maten og der og ser det bedre ut. Han er en skikkelig god hund sier hun. Så jeg er veldig glad for det. Jeg kunne aldri ha hjulpet han siden jeg ikke stolte på han lengre og var litt redd han. Men nå er han hos noen som ikke er redd han i det heletatt og er utrolig flinke. Den "nye" hunden har flyttet inn hos oss og hun er bare helt herlig. Ingen tegn til ressursforsvar og er snill som dagen er lang. Veldig rolig og lydig

Og han blir behandlet som en. Vi har grind til stuen så han er i et annet rom. Barna er ikke med han såklart. Det er 8 timer å kjøre for å bytte hund så derfor passer det best å bytte når vi skal den veien på ferie. Ellers hadde jeg villet bytte med engang.

Når knurret han til min datter ved vannskålen. Vann liksom. Det er ganske fortvilende. Nå kan ikke vann stå fremme engang. Litt under 3 uker til vi skal bytte.

Nei, vi er veldig glade for det!

Vi har brukt helgen til å tenke på muligheten å bytte hund. Å vi har komt frem til at dette vil vi prøve. For jeg føler meg ikke trygg på å gi han til hvem som helst. Men hun vi kjøpte han av er fult klar over alt og hun er utrolig flink. Så om tispa liker seg hos oss og alt går supert blir det permanent. Men vi må prøve det en stund først. Den tispa virker helt super for oss. Så håper det går fint.

Ja katten får mat i høyden men han hopper opp og river ned! :s Har snakket med hun vi kjøpte han av og hun sier om vi har lyst kan vi bytte han med ei tispe fra samme kullet som hun har beholdt. Den tispa har ingen tegn til ressursforsvar og er veldig rolig og snill heletiden og godt vandt med små barn. Stjeler aldri mat fra disken eller noe. Så dette tenker vi veldig på nå. For da vet vi at han får det godt også. Hun har ingen barn.

Han får mat to ganger for dagen. Står aldri mat freme til han og når vi lager mat so lar vi ingenting stå på disken. Men noen ganger glemmer vi det såklart. Og om vi mister noe ned. Samt når ungene mister noe eller minsten gir han noe. Griseører og sånt får ha. Bare når ungene har lagt seg. Mend et er veldig stressende for oss også at han er sånn. Maten til katten tar han også. Dytter katten bort og spiser maten. Ja jeg har lagt ut en annonse med alt jeg har skrevet her tidligere. Så er det bare å vente å se. Har hatt endel kontakt med hun vi kjøpte han av også. Hun sier at hun ikke har hørt noe om dette fra de andre valpene i kullet og den hun har beholdt selv er heller ikke sånn.

Ikke for å forsvare han enda mer, men den "pappbiten" som min bror trodde det var, var egentlig en hjemmelaget chips som jeg hadde mistet i sofaen. Det kom jeg på idag. For vi spiste det i sofaen i går. Jeg føler ikke avlivning er riktig med Jacks. Så keg håper jeg finner en eier til han som kan trene med han og gi han all tid han trenger. Når han har pinner i munnen kommer han bort å legger hodet i fanget mitt og jeg kan kose med han. Vi har aldri opplevd en knurre/glefse situasjon med noe annet enn spiselige ting. Men det er jo et stort problem siden han er en skikkelig tyv. Med engang vi går ut av rommet hører vi han hopper opp i sofa, opp på bordet. Sleiker skitne fat på disken. Han er på evig søk ette noe spiselig. Å får han tak i det kan vi bare glemme å få få det tilbake uten skader frykter jeg.

Uff ja. Jeg tenker jo selvfølgelig bare på de gode tingene nå. Og alle hans gode sider. Og at han er en skikkelig skjønning som heletiden legger hodet sitt på fanget mitt for å få kos. Men jeg ser jo at det er en farlig situasjon at han blir agressiv når han har mat. Men jeg ser også at måten ting skjedde på i går var feil for han følte seg veldig truet. Broren min prøvde å ta det ut av munnen hans menst han knurret. Og indet broren min trakk seg unna så beit han. Jeg er redd for å gjøre ein stor feil ved å avlive han (i verste fall). Men jeg har jo hatt hund før og der var det ingen problem der. Han slapp alt når vi sa det og knurret aldri til oss eller noe. Men å beholde hunden er ikke et alternativ lenger.

Takk for flere svar om dette hadde vært en hund som bet og passet på alle ting med agressjon hadde jeg valgt avlivning. Men det er kun noe spiselig. Gnagebeinet feks, sånn standar bein med knute i hver enda har han ingen problem med at jeg tar i og tar bort. Samme med leker som ikke er laget av noe spiselig. Det er altså kun ved matskåla, griseører o.l. Og om han tar en brødskive eller sånn og vi vil ha den igjen. Når vi går tur bjeffer han aldri på andre hunder eller viser noen andre tegn enn at han synst det er spennende og vil leke. Han er kjempe flink med katter og setter seg gjerne bort til barna for å bli klappet og er helt rolig. Glad i alle mennesker han møter. Så derfor synst jeg det blir feil at han skal måtte dø. Derfor håper jeg noen som ikke har barn eller sånn som vil ha hund kunne tenke seg å gi han en sjanse. Han er ikke kastrert enda forresten. Kan det spille noen rolle?

Selvfølgelig. Men jeg føler ikke at dette er en hund som må avlives. Han er en veldig god og snill hund ellers. Elsker og kose og har aldri vist teng til å være agressiv på noen annen måte enn når det er mat involvert. Men han har aldri tatt noe ut av hånden min eller sånn. Det er når han har tatt noe på disken feks og vi nærmer oss. Eller når han har fått mat og vi nærmer oss. Eller leker med godbit i/snacks som smaker veldig godt. Så hadde jeg/vi ikke hatt barn hadde jeg ikke omplassert han. Da hadde vi heller prøvd så godt som mulig å fått en løsning, men når vi har små barn som fort kan være nær hunden når han evt har fått fat i noe. Feks så liker min sønn å mate han. (Gir han kjeksen sin, lørdagsgodt,frukt o.l)Å hva da om han vil ta det tilbake. Vi kan ikke ta den sjangsen. Kommer til å informere om alt med hunden. Hadde aldri gitt han bort uten at de nye eierene er klar over det. Ønsker at han skal få et godt og langt liv med de riktige menneskene.

Uff det er ikke lett. Hunden blir jo et barn. Man blir så utrolig glad i de. Og jeg er helt enig med deg. Det er mye bedre at han kan komme til noen som kan hjelpe han med det. For der vil jeg ikke ta sjangsen. Takk for erfaringen din, det hjelper meg veldig i denne avgjørelsen:)

Ja jeg skjønner det også veldig godt.. Har tenkt på det en stund. Trodde bare ikke det skulle gå så langt. Eller håpet. Og prøvd å forebygge det ved å gi han mat litt høyere opp så han ikke kom i dominant stilling og det funker ved måltid, men når han tar ting som han gjør heletiden blir det verre for han tar ALT. Og spiser ALT. Vi passer alltid på han. Forberedte oss veldig før vi fikk han og leste mye om valpe trening og det å ha en hund. Jeg hadde hatt hund i 10 år før vi fikk Jacks.

Tusen takk for svar! Uff.. Jeg er veldig lei meg nå. Man får jo seg ikke hund for å omplassere den senere. Men når det er noe sånt og vi har små barn . Barna kommer først. Vi tar ingen sjangser. Han var litt sånn i begynnelsen, men i det siste har det blitt helt ekstremt. Han knurrer bare jeg nærmer meg han når han har en leke. Og jeg kjenner jeg er redd for å bli bitt. Å når eg nå så det skje så fikk jeg meg en skikkelig støkk. Jeg er ganske sjokkert.

Hunden vår bet nettopp min bror til blods inni hånden. Han prøvde ta ut en papp bit ut av munnen hans. Det er en nesten renraset labrador og han er veldig agressiv på maten sin, mat han tar og leker som er hans. Ungene sine leker slipper han. Jeg har egentlig ikke trodd at han noen gang kom til å bite, så nå ble jeg veldig redd. Vi har to små barn på 4 og 2 år. Noen råd? Jeg er så uteolig glad i den e hunden. Han er 1 år nå i juli. Han er kjempe snill ellers, men han tar alt vi legger fra oss på disken eller mister på gulvet av mat. Jeg er veldig redd for at han skal bite barna og tar ingen sjangser der. Han spiser alltid i fred.

Vår hund spiser all bæsj som ikke er hans egen. Prøver til og med å ta bleien til sønnen min når jeg bytter på han .. Ekkelt. Han spiser hva som helst. Aaaaalt. Jeg passer alltid på så han ikke spiser kattebæsj og sånt på tur.

Gutten nærmer seg nå 60 cm i høyde opp til nakken. Han bli 6 mnd i slutten av januar. Han har blitt en høy og slank gutt. Veldig snill, men litt av en villbasse

Jeg tok til meg rådene ang maten i går og de gikk strålene og barna holder jeg borte når han spiser. Jeg ignorete han også når han sto bak grinden og jeg på kjøkkenet. Han drev på i 30 minutter og bjeffet, men til slutt stoppet han. Og idag tok det kortere tid. Jeg er fult klar over at en hund ikke snakker norsk. Derfor har jeg tatt han ned fra sofaen og sagt gå ned for at han skal skjønne sammenhengen. I går tok jeg han ned fra sofaen hver gang han hoppet opp og sa gå ned. Til slutt hoppet han ned av seg selv da jeg sa gå ned. Tok ikke mange minuttene når jeg brukte godbit som belønning. Jeg er nybegynner når det kommer til valp siden det er 10 år siden min forrige hund var valp. Derfor spør jeg her etter råd og tips på hvordan andre gjør det. Og det er utrolig kjekt å få så mange gode tips og se hvordan andre gjør med sine valper. Det setter jeg stor pris på. Hat hjelp meg mye de siste to dagene Vi bruker buret når han begynner å bite veldig voldsomt, og det funker for han og er roligere når han kommer ut. Buret elsker han. Han ligger og sover der om natten og dagen med døren på buret åpent. Så det har han ikke noe av. Han er også hjemme alene i buret med døren igjen når vi handler. Da slutter han å bjeffe og legger seg ned med en gang vi har lukket ytterdøren. Buret er sånn at han kan stå oppreist å bevege seg godt.

Her er han idag:) ser så rolig ut. Hehe. 10 kg og 40 cm høy.

Tusen takk for mange gode råd og svar. Godt å høre han ikke er unormalt vill. Vi tenker jo ofte at vi er heldige som har en så snill hund. Men noen ganger tenker vi"hva har vi gjort" hehe. Jeg driver ikke å tar på maten hans. Jeg tok på skålen. Mitt minste barn er 1 år så han skjønner ikke bæret av å ikke få ta på skålen enda, men kan gjøre det om til en regel å bare ha skålen fremme når han spiser. Og gi han godbiter. Han får tre måltid for dagen nå og de sluker han med en gang som den labradoren han er. Kangerlussuaq: Videoen din så ut som min valp i aksjon bare at han er litt villere på en måte. Hehe . Skal jeg bare ignorere han helt til han er helt stille når han står på gulvet bak grinden? Jeg har prøvd det noen ganger men han kan holde på så utroooolig lenge. Jeg blir helt nummen i ørene. Jeg har noen ganger når han har vært skikkelig bitete og ikke hørt etter puttet han i buret til han har lagt seg ned og vært rolig.(Han går inn selv når jeg sier det) Så sluppet han ut og gitt han godbit. Samme med når barna mine skal spise og han bare prøver å hoppe opp på bordet og ta maten heletiden. Da er han roligere når han kommer ut. Men noen ganger roer han seg rett og slett ikke og bare fortsetter. Jeg leser veldig mye over alt på nettet på valper og alt. Men blir ikke alltid like klok. Men finner jo noen rettningslinjer og sånn, men av og til vanskelig og utføre.Hva skjer på et valpekurs egentlig? Alltid trodd at det var å lære hunden å lye navnet og komme når man roper det, lære de og sitte og ligge. sånne ting. De tingene kan han.

Har 3 problemer. Vi har en valp som akkurat har fylt 3 måneder. Er en labrador mix. Jeg er full i kloremerker etter han. Han hopper opp når jeg sitter i sofaen og når jeg dytter han ned å sier "gå ned" hopper han bare oppigjen og leke biter meg på hendene. Han synst det er gøy. Da holder jeg han svakt rundt munnen å sier nei. Det bruker å funke av og til. Men noen ganger hører han ikke etter og bare fortsetter. Synst det er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre alltid for jeg vil gjøre det som er riktig for han. Han er veldig klengete på meg. Jeg er hjemmeværende. Kan ikke gå fra han inn på et annet rom en gang. Da hyler han. Vi har en grind mellom stuen og kjøkkenet og han kan ikke stå bak den engang uten å bjeffe og ule. Men når vi reiser ut av huset og han blir igjen i buret sitt med døren igjen legger han seg å sove. Men så lenge vi er her kan han ikke være alene noen plass uten å bli helt gal. Når han får mat og jeg tar på matskålen hans knurrer han og glefser litt etter meg. Grunnen til at jeg testet reaksjonen og tok på skålen er fordi vi har små barn. Og det hadde ikke vært så gøy om de ble bitt. Hadde en annen hund før og med han kunne jeg ta på maten hans nesten menst han spiste. Brydde seg veldig lite. Men han var gammel og det er lenge siden vi oppdro han. Litt rusten :/ Noen gode tips? Trenger det sårt. Går en god tur med han for dagen. Og han har plenti med tyggeleker og egen plass og sove som han elsker. Utenom disse tingene er han ganske lydig og grei og ha med å gjøre. Veldig smart.

Så den stoppen å vokse ved 6 mndr? Blir spennende å se hvordan han vokser fremover. Det jeg vet er at han er blanding av 3 hunder. Men ikke godt å si. Moren var på eier nr 4 så kan godt hende hun er blanding av noe mere.