Absolutt en god metode å prøve. Men har for eksempel en kusine som ofte kommer på besøk. Hun er generelt redd for hunder, og brummingen her gjør ikke saken bedre. Han har rett og slett ikke fått mulighet til å bli trygg på henne fordi hun rett og slett ikke vil komme inn før han er satt i et annet rom og blir der. Dette synes jeg er feil, da han ikke skal bli "straffet" for at hun kommer på besøk. Han er jo en veldig kosete, glad og nydelig hund, og skulle veldig ønske han var tryggere på andre mennesker. Han har lett for å skvette til hvis man er for rask med hånden bort til han da han i utgangspunktet trenger tid til å bli kjent. Og noen mennesker blir han rett og slett ikke trygg på. Han slutter å brumme, men vil helst ikke ha noen som helst kontakt med de.
Men jeg lurer på i forhold til møte med andre hunder, og måten han hilser på. Han hopper liksom opp på hunden for å "holde fast" hunden. Ser nesten ut som en slags dans. Når vi går tur legger han seg rett og slett ned og nekter å rikke seg før den andre hunden er ute av synet eller at han får hilse. Kan være relativt stressende for han og meg på turer kan du si :-)
Jeg lurer også på i forhold til at han ofte "lukker" meg ute. Hvis vi har besøk av min søsters tispe, er det absolutt null sjangs at han vil høre på komandoer han vet og kan så godt. Vi har en stor fin hage med gjerder rundt slik at han kan løpe fritt. Han kommer på komando i hagen og vet fullstendig godt hva "kom her" betyr, men hvis han skulle komme til å løpe utenfor hagen, kommer han når HAN vil. Jeg har forstått at å stå å skrike og gaule ikke har noen effekt. Jeg vet jo at han kan innkalling, han bare vil rett og slett ikke høre når han har funnet ut at han skal noe annet. Litt skummelt siden vi bort rett ved en traffikert vei, og han ikke er redd for biler. Har hatt en episode hvor vi gikk tur og båndet røk, slik at han ble løpende i veien. Her ville han rett og slett ikke komme. Han prøver heller å leke og hopper rundt som en liten, vakker, tulling. Er det snakk om at han dominerer meg?