Vi har en schæferhanne på 8 mnd.Han har vokst seg stor og sterk på kort tid. Allerede 38 kilo.Det er min mann som har hatt hovedansvaret for hunden hele veien. Jeg er utrolig glad i å tur så har selvsagt vært masse ute å gått med han da:) han er godt sosialisert men alikevel sliter han med bjeffing mot andre hunder på tur.( fordi han vil hilse)
For en mnd siden sluttet jeg å gå på tur med han. Hadde flere uheldige episoder der jeg skadet meg da han dro meg over ende, enten det var et løv som blåste, en unge på sparksykkel han ville springe etter, eller han så en hund og bykset til.
Så til poenget, mannen min ble syk og havnet på sykehuset.Og han kan heller ikke gå på tur med hunden på mange måneder.Så har måtte ta på meg hele ansvaret for hunden, merker veldig godt at han tror han er sjef over meg..sier jeg nei til han prøver han å bite meg og bjeffer og det med turer er jo selvfølgelig et kjempe problem.. gruer meg skikkelig hver gang..
Har lest opp og i mente om hva det å lære han å passere en annen hund osv, har prøvd så mye men han blir totalt døv når han ser en hund.Og så sterk som han er føler jeg det er uansvarlig å gå tur med han.
Mannen min har jobbet mye med lydighet, og inne er han veldig lydig, men så snart han kommer ut døra... gosj.Må legge til at min mann har ikke sånne problemer med tur som jeg har, men så er han mye sterkere og da..Men føler at når jeg ikke har kontroll over hunden så er det heller ikke riktig at jeg går på tur.
Tenker virkelig på omplassering, hjerterått som det er, og bare ordet gjør meg kvalm inni meg, men hva skal jeg gjøre? er det håp eller må jeg bare innse at jeg ikke takler å gå tur med en stor sterk schæfer?
Må bare legge til at jeg syns det er vanskelig å formulerere dette innlegget, for jeg er utrolig glad i hunden, virkelig, og har hatt hund før,men aldri en så utrolig sterk hund som dette.