Runa

Det er en av rasene jeg vurderer, men igjen, typen syns den er "stygg" (han vil egentlig bare ha mops, men jeg nekter). Har du noe erfaring med aktivitetsnivået til rasen?

Kjenner jeg typen min rett kommer han til å si nei tvert, han er på ingen måte begeistret for "Bichon-looken"

Nå mente jeg vel ikke 2-3 turer på 10 min hver, men morgenturen blir nok litt kort noen dager, ettermiddagsturen vil nok alltid bli den lengste, altså 30+ min, og kveldsturen er av erfaring gjerne avhengig av både dagsform hos bikkje og eier, vær og sesong. I så stor grad som mulig vil hunden bli luftet uten bånd, så den kan få løpt ifra seg litt. Jeg satser på at vi har hage når vi bestemmer oss for å kjøpe hund også, slik at den kan få litt stimuli på den måten i tillegg.

Jeg regner med hunden vil få 2-3 turer om dag, 10-30 min per tur, noen ganger lenger. Ser for meg at en DSG ville ha behov for mer, men dersom den ikke er så "terrierete" som den ser ut, så har du sikkert rett. Min erfaring med terriere er at de alltid har veldig mye energi, inne som ute, og at de fort kan bli slitsomme hunder dersom de ikke får kjørt seg relativt ofte i løpet av en dag...

Laben blir nok litt i overkant hva gjelder størrelse, dessverre. Vi har allerede bestemt oss for hannhund, og de kan vel veie helt opp i 40 kg...

Ja, enig når det gjelder spisshundene Er redd DSG krever litt mer enn vi kan tilby på mosjonsfronten, det er såvidt jeg har forstått en terrierbasert rase?

Vi er et par tidlig i tjueårene, som planlegger å kjøpe oss hund når tid og økonomi tillater det. Vi har en del krav når det gjelder rasevalg, og av den grunn har det vist seg vanskelig å finne en rase som passer. Litt om oss: Jeg er for tiden student, og min samboer har en "åtte til fire-jobb". Vi ønsker å ha hunden først og fremst som selskapsdyr, men jeg vil gjerne kunne bruke den til litt lydighet og agility på hobbybasis (ikke nødvendigvis konkurranse). På fritiden trives vi best med å sitte i sofaen, men det blir en og annen joggetur og besøk hos treningsstudio for min del. Vi passer ikke nødvendigvis inn i kategorien "aktiv livsstil", kanskje heller "sporadisk aktiv, ellers inaktiv livsstil" Vi har som regel bare voksne på besøk, men når det er fremmede folk her vil vi helst slippe å unnskylde en skeptisk hund. Det er også en stor fordel om hunden takler barn greit, da vi har noen slektninger i aldersgruppen 8-15 år. Jeg er forberedt på å legge en del trening i hunden, både i form av sosialisering og mental trening. Jeg har fra tidligere noe erfaring med hund, mine foreldre eier en syv år gammel Shibatispe som på ingen måte har vært problemfri. Av den grunn stiller jeg ganske strenge krav til rasens mentalitet (skjønner naturligvis at det ikke er noen garanti for en stabil hund). Min samboer har aldri eid hund før, så det må være rom for at han gjør noen "feil" i starten, uten at hunden blir ødelagt av det. Hunden vi ønsker oss: Den må først og fremst være en enkel førstegangshund, som er trygg og imøtekommende mot fremmede, og stabil og tilspasningdyktig når ting foregår rundt den. Vi ønsker ikke at rasen skal være kjent for aggresjon mot andre hunder, og dess mindre jaktinstinkt dess bedre. Innendørs vil vi gjerne at den skal være en kosehund som tar livet med ro, og som er godt tilpasset leilighetslivet. Utendørs bør den være litt allsidig, de fleste dager vil den få 2-3 småturer, mens den noen ganger vil bli tatt med på lengre turer i skog og fjell, samt joggeturer. Den skal ikke brukes til kløvbæring eller trekk. Alt i alt ønsker vi en stressfri, sosial og mentalt stabil familiehund. Kravliste: Størrelse: høyde er uviktig, men den bør ikke veie mer enn ca. 25 kg Pels: gjerne kort eller middels, ikke krøllete eller stri. 1-2 runder med pelsstell i uka er OK Må være en sunn rase, ingen veldig utbredte arvelige sykdommer Må ha funksjonelt eksteriør: ikke inntrykt snute, veldig korte bein eller mye løshud Helst ikke terrier eller mynderase Ikke raser som er kjent for stress, skepsis mot fremmede eller aggresjon mot hunder Bør være en rase som passer for førstegangseiere: tilpasningsdyktig, godt gemytt, lettrent Helst ikke for mye "urhund"/veldig primitive raser Så lite jaktinstinkt som mulig Må kunne trives i leilighet I tillegg er vi er svake for spisshunder og andre raser med stående ører Håper det er noen der ute som kan komme med en anbefaling, føler jeg har vært gjennom hundrevis av raser uten å finne en som passer... Alle forslag mottas med takk!

Hva med et halsbånd med snuteløkke? Disse drar hundens hode til siden når den trekker, de skal visstnok være smertefrie og veldig effektive. Her er en video som viser hvordan den bør brukes: http://www.youtube.com/watch?v=TWFPWj08Bhs

Jeg har selv forsøkt, og det er ingen enkel sak. Når man ser på bilder av avlshundene mange av oppdretterne har i stallen, ser man raskt at dette ikke er hunder man ønsker valper av, i hvertfall ikke jeg. Hundens helse må komme FØR hundens utseende, men det er det mange som lukker øyne og ører for. Forsåvidt enig i at det hadde vært flott om man kunne "redde" disse rasene, men det spørs om det er for sent, i hvertfall om man ikke skal ta det store steget det er å blande inn andre raser med mindre... uheldig fysikk. Misforstå meg rett, jeg syns kortsnutede raser er utrolig søte å se på, men er det verdt det?

Jeg vil fraråde deg å kjøpe både mops og fransk bulldog, da de er veldig kortsnutede raser. Noen slike individer lever sunne og fullverdige liv, mens andre sliter konstant med pusten og blir overopphetede i sommervarmen, i tillegg til en rekke andre plager som skyldes det utseendet de har. Spør du meg, er det en risk som ikke er verdt å ta, da man kan ende opp med en hund som i større eller mindre grad lider. Egentlig syns jeg ikke man skulle drive oppdrett på slike raser i det heletatt...

Flott å se at så mange har god erfaring med kombinasjonen hund og studier! Jeg er også student som har veldig lyst på hund, håper å finne en leilighet hvor jeg kan ha hund i sommer. Jeg har heldigvis en samboer som har en helt ordinær åtte til fire-jobb, så forhåpentligvis vil hunden få den oppmerksomheten den krever. Forstår naturligvis at jeg ikke kan overlate hele ansvaret til ham, og jeg har i grunn ikke noe problem med å gi avkall på andre ting for å være med bikkja. Å ha hund som primærfritidssyssel passer meg perfekt

Flott å høre at dere mener Keeshonden ikke er så primitiv, det er ganske avgjørende for meg Primitive hunder er flotte og fascinerende dyr, men jeg tror jeg må kjøre litt mer safe inntil videre. Når jeg flytter i et ordentlig hus med skikkelig hage, da skal jeg ha Shiba igjen, ingen tvil.

Pelsstellet er jeg veldig klar over, og det skal ikke være noe problem. Syns det er fint å kunne bruke en halvtimes tid et par ganger i uken på å stelle pels, da har man god mulighet til å knytte bånd med hunden Jeg har vært i kontakt med den oppdretteren av Kees som bor nærmest oss, og han virket veldig positiv til at noen i vår situasjon ville kjøpe Keeshond. Vil likevel gjerne ha flere synspunkter, da en oppdretter fort kan være litt partisk, hehe. Når det gjelder Shibaen, så gjorde vi vel alt galt. Oppdretter hadde ikke sørget for noe sosialisering av valpene, og vår valp var den siste som var igjen av kullet. Vi fikk henne når hun var 4 måneder, og fram til da hadde hun stort sett levd utendørs på oppdretterens gård. Dersom vi kunne gjort ting om igjen, hadde vi aldri kjøpt valp av denne oppdretteren, og vi hadde vært mye mer bevisst på hvordan en spisshund må behandles fra starten av. Jeg mener jeg har blitt klok av skade, og at det skal gå greit å takle spisshunden i Keeshond. Er dog litt redd for at den er like primitiv som en Shiba og mange andre spisshundraser, for det ønsker jeg ikke...

Jeg er en student på 20 år, som har veldig lyst til å kjøpe meg en hund. Etter å ha sett et par dokumentarer om hvordan mange rasehunder har endt opp med helseproblemer pga. avl på hunder med arvelige sykdommer og uhedige fysiske egenskaper, har jeg måttet gå bort fra de fleste selskapshundrasene. Eksempelvis er det alt for mange raser som har blitt avlet til å ha så korte snuter at de sliter med å puste, eller så korte ben at de knapt kan løpe, og jeg kan ikke med god samvittighet kjøpe meg en slik valp. Etter en del leting etter en god førstegangshund som er godt egnet til leilighetsliv, har godt gemytt og ikke minst er SUNN, har jeg falt ned på at Keeshond kanskje kan være et godt valg? Likevel er jeg usikker, da jeg aldri har møtt en Keeshond, og man finner så ymse av informasjon på nettet og i hundebøker. Grunnen til at vi (jeg og samboer) ønsker å skaffe oss hund, er først og fremst at vi vil ha et selskapsdyr som vi kan ta vare på sammen. Mine foreldre har en Shibatispe på sju år, Aiko, som jeg er veldig knyttet til, i tillegg har jeg alltid vært et "hundemenneske". (Shiba er forøvrig uaktuelt da de på ingen måte er en god førstegangshund, dette fikk vi raskt erfare med Aiko.) Hunden vil vanligvis måtte være alene i 4-7 timer på hverdager, og vi vil lage en ordning hvor hunden som regel blir gått tur med tre ganger daglig. I tillegg vil den bli tatt med i hundepark og på lengre skogsturer i helger og ferier. Hunden må kunne trives på et mindre område, muligens uten hage. Vi har ingen barn og planlegger heller ikke å få, men det er veldig viktig for meg at hunden likevel er trygg, imøtekommende og tolerant mot eventuelle venner som kommer på besøk, våre familier og slektninger, samt andre hunder den kommer til å møte. Jeg ønsker ikke at hunden skal ha sterkt jaktinstinkt eller meget høyt energinivå. Vi er på utkikk etter en stressfri, sosial, stabil og sunn familiehund som passer godt for unge førstegangseiere. Noen med Keeshonderfaring som enten vil anbefale meg, eller fraråde meg rasen? Evt. bare gi noen tips og hint?