bizkitt

Jeg leser denne artikkelen om stimulans http://www.samojedhund.no/artikkel_understimulans.php?meny=9 - og mener vi driver passe mengde aktivitet, men tenker at den kanskje ikke er krevende nok. At valpen er klar for flere triks, vanskeligere søk og problemløsning, større utfordringer innen punktet "balanse". Jeg får prøve meg frem med slike tiltak og se hvordan det påvirker stressnivået på dotur.

Hvordan finner jeg ut om han kjeder seg? Bør jeg holde meg til rolige aktiviteter, eller bør valpen ut og rase skikkelig fra seg? Deres tilbakemeldinger forvirrer meg litt, samtidig som jeg tenker at ro og kjedsomhet ikke er det samme. Vil ikke kreve for mye, vil ikke undervurdere. Leter etter balanser. Prøver lese ham og tilpasse, men ikke alltid så lett. Forslag til passende aktiviteter mottas med takk.

Har lest opp og ned om temaet generelt, men vil gjerne få spørre dere om min konkrete utfordring. Jeg har en flat coated retriever valp som nå er 13 uker gammel. Helt fra den flyttet inn til meg 10 uker gammel, har den vært utagerende når vi er ute på dotur. Så snart den har gjort seg ferdig på do, hopper den på meg og beina mine og skal bite og jokke. Det er absolutt verst når den har hatt avføring (uavhengig av løs/hard avføring), men kan også skje i mildere varianter på tissetur. I starten tenkte jeg den ble for ivrig av at jeg roste den, så jeg begynte å dempe meg. Som oftest virker det bare som den av en eller annen grunn blir hyper av å ha vært på do. Enkelte ganger virker det som den er stresset fordi den ikke vet hva den skal gjøre. Det virker egentlig ikke som den prøver sette igang lek. Den har bare mistet hodet. Lengden på turen ser ikke ut til å spille noen rolle (2-15 minutt vanligvis). Ved noen situasjoner denne uken har det virket som den vil stoppe meg fra å gå inn igjen, at den vil utforske mer ute før vi går inn. Vi har hatt et par gode snuseturer utenom dotur, hvor denne adferden bare har dukket opp i korte, milde doser - og jeg har da tatt det som et tegn på at valpen begynner få nok, og labber sakte inn igjen. I starten prøvde jeg overse og avvise. Det fungerer en gang i blant, men har vist seg å ikke være særlig effektivt. Det hender valpen viser slik adferd innendørs også, men da er årsakene mer tydelig (den vil leke eller er for stresset). I det siste har jeg prøvd å avlede eller stoppe den med en kontaktlyd eller "sitt'-kommando og godbit. Den har skjønt poenget - går et par skritt videre, blir stresset igjen, skal til å hoppe opp på meg, ombestemmer seg og velger heller sette seg ned og se forventningsfullt på meg (uten å ha fått noe lyd/kommando) - og får ny godbit. Det fungerer når valpen klarer høre etter/bruke hodet... Ellers må jeg ta tak i selen og fjerne valpen fra beinet mitt med et strengt "ned!" før jeg gir "sitt"-kommando, og eventuelt løfte ham opp og bære ham med meg rnens jeg unngår glefsing mot ansikt. (Jeg oppfatter ikke dette som aggresiv adferd fra valpens side.) Samtidig som adferden blir enklere å forutsi/avlede - øker den i intensitet (både ut og inne, biter hardere/virker mer viljesterk). Jeg prøver forstår nårtid det skyldes overstimulering/understimulering. Har lurt på om det er noe medisinsk, men har ikke det inntrykket. Jeg ser på det som valpementalitet. Men jeg tror ikke jeg håndterer utfordringen hensiktsmessig nok, og tror det skyldes at jeg ikke forstår årsaken til denne adferden på doturer. Hva mener dere? (redigert for å legge til detaljer)

Hei. Jeg er i 30-årene, med en 9 år gammel katt og en 11 uker gammel Flat Coated Retriever. Var stadig innom Hundesonen da jeg forberedte meg på at valpen skulle komme hjem. Synes dette er et bra forum. Takk for interessante tråder og god informasjon. Tenker jeg blir fast leser, men håper også delta mer aktivt etterhvert. Vi tastes.