13de

Vel vel, hvis vi ikke kan sammenlikne oss med Amerika, kan vi ikke sammenlikne oss med Nederland?

Da jeg var i Amsterdam i Februar satt jeg og samboeren min i en park i flere timer, fordi sola varmet så godt at det var "sommerlig". Her kom en haug med hundeeiere innom med hundene sine, og jeg ble rent overrasket. Hundene ble sluppet løs fra bånd (som de forøvrig gikk meget pent i) i det de kom inn i parken, og det var ei salig blanding av hvite gjeterhunder, en HAUG med malinoiser og belgiske fårehunder - sammen med bittesmå yorkshire terriere og bichon friseer. Jeg så for meg at f.eks malinoisen kom til å ryke rett på småhundene, for den var rimelig "høy" på balljakt. Men det var ... helt rart, det var en harmoni i den parken jeg ikke har opplevd makan til. Folk hadde så kustus på de bikkjene at jeg hadde betalt for å kunne ha min hund løs på den måten, uten at den MÅTTE bort til alle de andre hundene.

Det kom bl.a en gammel dame på sånn "rullestol" / "rullebil" (hva er det nå det heter ), med en tjukk bichon frise, en yorkshire terrier og en annen liten blandingshund i kurven foran på "bilen". Disse hoppa ut og dilta rundt damen mens hun kjørte i parken. De større bikkjene holdt seg til sin eier, fokuserte på eier, ball, og det som måtte være. Hvis hundene hilset hilset de pent, lukta på hverandre og ferdig med det.

Var riktig pent - og fascinerende - å se på. Ikke veit jeg hvordan det går seg til.

Det har vel noe med at de hundene har blitt tidlig sosialisert med andre dyr, tror jeg. Jeg går også i parker hvor man kan sleppe hunden løs, startet med det når hunden var 9 uker. Veldig sjelden jeg har opplevd bråk mellom så mange forskjellige raser og individer. Når han har en stor hund er det noen ganger eierne av de med veldig småhunder er litt "over protective" for sin hund selv om hundene finner ut av dette selv.

Viss man har en hund som ikke kan gå løs på den måten bør man jo også holde seg borte fra det der, ellers hadde det jo bare blitt stress for meg å være hundeeier å rydde opp i og få problemer med både andre eiere og å dra min hund med meg vekk.

En ting er sikkert, hundene ELSKER det, det er deres største lykke, de leker jo på en annen måte da. Her i DK har man en god hjemmeside som man kan se steder man kan gå: http://www.hundeskovene.dk/

Her i Danmark er man pålagt å ha tag med hundens nvn/adresse og telefonnummer til eier.

Min angst er større at min hund skulle forsvinne enn at hun skal henge seg fast, men det jo kanskje litt raseavhengig og avhengig av hvor en går tur også da, men under mine forhold ville jeg ikke være foruten tag selv om hun aldri har stukket av.

Hei.

Orijen kornfritt fòr som er basert på dyrets kost viss den hadde levd i naturen. Det er økologisk og basert på produkter med veldig hæy standard sånn som hele fiske og stykker kjøtt isteden for malt fisk eller kjøtt avfall.

Det fungerte utmerket som godbiter for min Grand Danois. Orijen har blitt kåret som årets beste dyrefòr i verden 3 år på rad. Merket ingenting med luft hos min hund, hun var lukt/luftfri:-D

Jeg gir ikke BARF etter Billinghurst/Lonsdales modell, jeg gir kun kjøtt, ben og innmat, ingen grønnsaker/frukt. Jeg begynte dagen hun kom hjem, men det var ca 50/50 da min far plutselig skulle være snill og gav meg ett års forbruk på RC. Jeg hadde ikke kjøpt tørrfôr selv, nei. Orijen er et meget godt alternativ, om man ikke kan/vil gi rått, men jeg synes det har for lite fett. Og ja, mange oppdrettere er helt imot mye fett og proteiner, og hyler seg gule og blå, men da henviser jeg bare til forsøkene som faktisk er gjort på GD (tre rene GD forsøk) som viser at fett og protein har absolutt ingenting å si, men overfôring og for mye/lite kalsium i forhold til fosfor. Er mineralbalansen rett, og hunden ikke får bli fet (og det skal lite til på GD syns jeg) kan den få ubegernset med protein og fett. Det er slett ikke vanskelig å sett sammen slik mat selv, og i DK er det flere butikker som har spesialisert seg på rå hundemat

Hei igjen Tulip.

Kom til å tenke på at det hadde vært interessant å lese de 3 rapportene du snakte om selv om jeg har lest mye om dette, alltid interessant om mer viten.

Det er ganske individuelt. Jeg kjenner til rr som alltid går løse ved siden av eier til fots eller sykkel (misunneliig) og jeg kjenner til rr som ikke har innkalling. Vi har jobbet MYE med å få til bedre kontakt og innkalling, men har ikke kontakt i det hele tatt om han ikke føler for det den dagen. De har også en del sterkt jaktinstinkt, men meg bekjent drar de sjelden langt avgårde. Kovu heller stikker ikke av, han kommer bare ikke inn til oss... Han følger alltid med på hvor vi er, men så lenge han har kontroll på oss er det greit for ham. "Gjemmeleker" i skogen fungerer ikke, han følger med oss og så lenge han vet at vi har gjemt oss i nærheten stikker han ikke langt, men bare holder seg i området.

De er som nevnt også ganske tunge å trene, og driver med repetisjoner kan man bare glemme. Jeg prøver å holde øktene til Kovu nede på 2-3 minutter, og det er som oftest mer enn nok. Han er relativt rolig, enkel og grei av natur, men å lære innkalling på tross av fristelser (som andre hunder, lukter, katter, unger) har vi ikke sett oss i stand til.

Hilser gjerne på om du bor i Oslo.

He he he, morsomt at du skrev det med gjemmeleker, for det var nemlig det jeg tenkte på at man kanskje kan trene i fra starten så de holder seg i nærheten, gjorde det med min GD og det fungerte helt perfekt. Når det er sagt så syns jeg faktsik jeg hadde god kontakt med den RR så jeg passte på utifra forutsetningene. Jeg hadde bare hilst på han 2 ganger før og det var 1 år mellom hver gang. Han var nok ikke godt nok sosialisert med andre dyr, han tålte ikke andre hanhunder og jeg slapp han løs kun i områder som var gjerde rundt. En gang kom det en katt på utsiden og han ble helt crazy. Jeg hadde ikke hatt en sjangs i havet om det hadde vært i skauen, tror jeg.

Jeg hadde virkelig et problem med meg selv. Jeg har det nemlig sånn at en hund skal få gå løst litt hver dag og ville det med han også, noe som min far og stemor frarådet meg. Til slutt aksepterte jeg dette, selv om jeg syns det var tøft. Er jo så myefin natur der de bor også, men det var ikke min hund og det var nok sikkert et riktig valgt, selv om det var tøft.

Jeg ville helt sikkert hilse på viss jeg hadde bodd i Oslo, men jeg bor i Danmark nå.

Jeg er på min dobermann nr to. Min første hadde lavt aktivitetsnivå og temperament for rasen, og krevde fortsatt minst et par dager på hundeklubben ukentlig, i tillegg til spor/søksoppgaver flere dager i uken, og et par timer fri løping/lek i terreng daglig. Bruksdoberen jeg har nå er på det samme aktivitetsnivået og med det samme kravet til utfordringer nå når han er 6 mnd, som min forrige tispe hadde i voksen alder. En typisk dobermann regnes som en krevende hund. Langt mer krevende enn for eksempel en dalmatiner, og i en helt annen liga enn en GD. I tillegg får du en hund som krever å være nær deg all den tid dere er sammen. Den skal ligge oppå deg, den er med deg på do, på kjøkkenet, ligger i senga di (og tar enormt med plass), og den protesterer høylytt om du ikke er enig med den i hvor nære dere skal være. Dobere piper for alt, og de har en stamina som selv en stein vil finne vanskelig å overse. Du må være rettferdig og kjærlig, men allikevel noenlunde streng og konsekvent. Det er utrolig slitsomt å prøve å være flink hundeeier 24 timer i døgnet, men en dobermann er ikke en hund du kan sette på et eget hunderom eller i hundegård for å få fred. Så du må rett og slett være glad i alle de sære og intense tingene som gjør en dobermann til en dobermann, for å overleve. Ærlig talt, det er en grunn til at rasen ikke er blant de mest populære...

Når det kommer til jaktinnstinkt er det varierende. En dobermann er ikke en jakthund, men de har mye nysgjerrighet, lite frykt og er glade i å løpe. Det gjør jo at mye ligger til rette for å at det kan bli slitsomt å gå med en dober løs i enkelte omgivelser. De fleste dobere vil fortsette å jage noe som løper foran seg. I tillegg skremmer de vettet av folk. Og tatt i betraktning at de ikke alltid er like høflige (buser gjerne frem om de får sjansen), skal man ha god kontroll for å overstyre den nysgjerrigheten med lydighet. Lydighet ligger absolutt latent i rasen, men de har også mye egenvilje, og vil aldri gjøre noe for deg "bare fordi du sier det". Så man skal vite hva man vil og ha en plan for å komme dit, før man skaffer seg en dober. Og svært mange som gjør det føler at de har fått seg et par nummer for stor hund. Det ligger som regel alltid en dober eller ti ute til omplassering, for å si det sånn...

Når det er sagt, er man doberdame, som meg, så er det ingenting annet som helt når opp. Jeg er på min nummer to, og elsker ham så høyt at det gjør vondt. Han er og blir gutten min, og selv om han både piper og knør og er intens, så gir han meg så mye glede at jeg ikke kan se for meg en eneste dag uten ham. Selv min lavtempererte tispe, som jeg synes ble litt lite, etterlot seg så mye stillhet at tomrommet måtte etterfylles umiddelbart, for at jeg skulle overleve hverdagen, føltes det som. Men det sier vel mer om at jeg har funnet rasen for meg, enn om at dobermann er den ultimate rasen, generelt.

Synes det høres ut som om du skal ha deg en ny GD, jeg.

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så mye om rasen, det satte jeg virkelig pris på. Det gav meg mye ny kunnskap og jeg var faktisk overrasket at en Doberman krever så mye. Jeg er veldig glad at noen so deg tar deg så mye tid til a skrive ting som dette, det forhindrer feilkjøp og ulykkelige både hund og eier. Har ellers et inntrykk at mange prøver å selge sin rase inn (ikke her i tråden, men generelt viss man møter mennesker på sin vei..).

Jeg tror nok ikke det kan bli en Dobermann på meg da, jeg må visst nøyes med å snakke med de som jeg møter i skog og mark og være glad for den kontakten:-)

Hvis du liker hunder med sånn passe aktivitetsnivå, og hunder som holder seg naturlig i nærheten av deg, så ville jeg strøket engelsk setter av listen. En "normal" beagle kommer også til å stikke av så fort den får været av noe mer spennende enn deg.

Hvis du liker hunder med sånn passe aktivitetsnivå, og hunder som holder seg naturlig i nærheten av deg, så ville jeg strøket engelsk setter av listen. En "normal" beagle kommer også til å stikke av så fort den får været av noe mer spennende enn deg.

Takk for ditt svar. Hadde og en mistanke om dette. Liker begge, men tror de er for aktiv for meg dessverre.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her, men ridgebacken lærer veldig fort. Det som kan være vanskelig er å motivere de til å jobbe. Mange repetisjoner blir fort kjedelig og det er ikke sikkert de gidder. Dette er også avhengig av individet. Siden det er få ridgebacker man kan belønne med lek, så er du nesten avhengig av å ha et matvrak hvis du skal motivere til mye trening. Det kan være litt slitsomt å jobbe med ridgebacker pga dette. Men rasen er utrolig herlig. Hvis du vil ha en hund som er selvstendig og verdig, som elsker å være ute i skogen, så kan det være en fin rase for deg.

Verken GD eller RR er raser som jeg tenker at man skal være "mild" med. Begge skal egentlig være trygge og modige og tåle en del. Det å være konsekvent på grensesettingen og trene i hovedsak med positiv forsterkning er veien jeg også ville gått.

Siden det er en veldig selvstendig rase, så kan de fort få en stor radius og et ønske om å undersøke på egenhånd. De har et relativt sterkt jaktinnstinkt. Jeg vet om flere rigdebacker som har blitt brukt som ettersøkshunder. Dette er nok ganske avhengig av linjer, så det er mulig simira har et annet inntrykk av dette enn meg.

Men man kan lære selvstendige raser å korte inn radiusen og komme på innkalling også. Det kreves bare litt mer jobb. Ingen av ridgebackene jeg har vært borti har vært stikk-av - bikkjer. Men jeg vet også at eierne har trent mye på dette med de.

Hei.

Interessant å lese dette her, setter pris på så mange gode innlegg.

Mitt inntrykk er at en RR er langt mer robust enn en GD, men dte kan jo være de hundene jeg har kjent. Min GD var helt ekstrem på det punkt at man ikke skal være tenke en negativtanke en gang, LOL. Syns RR var litt mer hardfør der.

Positiv forsterking er også metoden jeg bruker. Det er morosmt det du skriver om RR at de ikke er så lett å motivere med mat. Min GD var det den eneste mulighet å motivere på, ha ha ha. Alt var interessant viss man hadde en godbit. Den RR jeg passet i sommer var heller ikke så veldig på godbiter, virket ikke som om det motiverte han så mye, men han tok tingene gasnke fort syns jeg. Han var også en Houdini. Han kunne åpne alt av vinduer og dører uansett hvilken type. Husker spesielt jeg satt i sofaen og så TV en kveld. Hunden lå på kjøkkengulvet. Så kom han tasleneog så på meg og gikk tilabke, jeg tenkte på dette i det hele tatt, men etter 3-4 minutter fikk jeg bare en merkelig følelse, syns det var så stille (selv om det jo egentlig alltid er stille når han lå på gulvet..) og gikk ut på kjøkkenet for å se etter han. Var han der? Nei! Han hadde stukket av. Så morsomt. Han sjekket at jeg ikke passet på og gikk ut, he he he.

Generelt må jeg si at den RR var utrolig intelligent, virkelig. Min GD var sikkert intelligent, men på en annen måte. Hun kunne ikke åpne en dør eller et skap eller noe som helst, men det kan jo være at hun var så glad for hjemmet at hun ikke "trengte" å lære å gå ut/stikke av? Vet ikke. Men det var litt irriterende at man alltid skulle passe på å låse overalt så han ikke stakk av, selv om det alltid bare var i nabolaget. Han var alltid superduperglad når han stod utenfor huset når jeg kom hjem etter jeg hadde lett etter han, han var alltid der før meg selv om jeg var borte bare 10 min, alltid så utrolig deilig å se han da, det var jo heller ikke min hund eller hus så jeg kjenner jo hverken hus eller naboer eller noe som helst på den måten.

Min GD var veldig lett på det området, hadde ikke en gang et ønske om å stikke av, he he he, vet ikke om dette er noe generelt eller det bare var henne?

Hard, tørr og lite output Man justere selv hvor hardt det er med mengden ben. Jeg gir alt fra dyr, dvs vomma, sener, hud, lunger, hele kyllinger og fisk osv, gir man bare muskelkjøtt vil hunden få mangelsykdommer. Og nei, jeg syns ikke mine hunder lukter, og de bades veldig sjeldent. Man gir hunden ben etter dens tyggestil, er den nøye kan den få selv de minste ben, er den glupsk er det bedre å gi større ben. Jeg gir fisk når jeg får det gratis, jeg kjøper det ikke. Jeg bruker endel vom og hundemat (et norsk ferdigprodukt) hvor det er laks, ellers gir jeg selolje for å tilføre omega-3.

En smule bløt avføring som du sier, er et sterkt tegn på feilfordøyelse, grunnen kan være allergi, for mye mat, for mye karbohydrater og for mye fett. Hos grander er det oftest for mye mat...

Om du søker litt i ernæringsforumet her, vil du finne mye om råfôring, det er diskutert mange mange ganger

Det høres bra ut.

Anående litt bløt output på min gamle hund er jeg ganske sikker på at det var noe med at hun ikke opptok alt, på en måte, overfodring var det ikke i vårt tilfelle, hun hadde ikke et gram fett for mye.

Jeg gleder meg til å gi en hel kylling en gang som du skriver, må være fantastisk å se på, jeg tror ganske sikkert det blir den type ernæring neste gang, skal lese mer om det når ansakffelsen kommer tettere på. Når det gjelder fisk ville jeg helst ha fiske noe og lagt den levende fisken i en bøtte og se om hunden selv kan fange og spise med en gang, jeg er fanscinert av sånne ting.

Hvis en GD har et aktivitetsnivå du trives med, vil en dobermann blir for aktiv. De er lærevillige ja, men veldig aktive. Du må trives med å trene med hund for at en dobber skal ha det optimalt i mine øyne. De må få bruke den mentale biten minst like mye som det fysiske. Jeg har erfart at mange har ganske sterkt jaktinnstinkt.

Vizla og weimaraner er jakthunder med mye aktivitet og instinkter, så man må være forberedt og like denne type hunder for at det skal gå.

Ser du nevner Italiener. Hva med Whippet? Fin størrelse, kort pels og middels aktivitetsnivå.

Takk for svar.

Jeg kan sikkert komme meg litt mer ut enn i dag, det er godt mulig, vil bare være sikker på at det ikke er for stort sprang sånn at det blir et ork eller at jeg ender med en rastløs hund hjemme.

En italiener da?

Whippet kunne kasnkje også være et godt forslag, ja. Er de lærenemme? Har hørt at de ligner GD med at de er ganske sensible, jeg er jo vandt til det nå, selv om jeg vil ha en med litt mer selvsikkerhet enn min gamle neste gang, men det var nok presonligheten til akkurat den hunden, tror jeg. De bjeffer heller ikke mye vel? Og hvordan er det med turgåing og innkalling etc?

Takk igjen for svar og fortsatt god helg!

Er det noen andre som vet noe om energinivået til en Italiener? Kjenner dessverre ingen som har.

Hei.

Er veldig i tvil om Dober er noe for meg nå når jeg hører om den pipingen. Er det noen som kan antyde hvor mye mosjon de trenger i hverdagen?

Er det noen som har hvite Dober, har aldri sett, bare hørt om.

Takk for svar

Will do

Hei.

Er veldig interessert å høre om dette. Fikk du spurt, og vet du om evt doktorarbeidet er offentlig et sted så man kan lese det, helst på norsk?

Takk på forhånd for en oppdatering.

Jeg gir ikke BARF etter Billinghurst/Lonsdales modell, jeg gir kun kjøtt, ben og innmat, ingen grønnsaker/frukt. Jeg begynte dagen hun kom hjem, men det var ca 50/50 da min far plutselig skulle være snill og gav meg ett års forbruk på RC. Jeg hadde ikke kjøpt tørrfôr selv, nei. Orijen er et meget godt alternativ, om man ikke kan/vil gi rått, men jeg synes det har for lite fett. Og ja, mange oppdrettere er helt imot mye fett og proteiner, og hyler seg gule og blå, men da henviser jeg bare til forsøkene som faktisk er gjort på GD (tre rene GD forsøk) som viser at fett og protein har absolutt ingenting å si, men overfôring og for mye/lite kalsium i forhold til fosfor. Er mineralbalansen rett, og hunden ikke får bli fet (og det skal lite til på GD syns jeg) kan den få ubegernset med protein og fett. Det er slett ikke vanskelig å sett sammen slik mat selv, og i DK er det flere butikker som har spesialisert seg på rå hundemat

Kan jeg driste meg til å spør om outputtet;-) Syns min hadde en tendens til å ha en smule bløt avføring. Har hørt at rå egg og youhurt er godt over en periode på en mnd eller sånn mot det problemet da. Gir du kun kjøtt, ingen andre ting?

Ja, jeg i DK har jeg sett det flere ganger, noen kommer også og leverer på døren et par ganger i mnd, det er jo praktisk. Pelsen blir sikkert glatt og fin og det lukter vel heller ikke? Gir du fisk?

En ting jeg ville spør om også når man har en så stor hund, er det andre ting som er likegyldig/forskjellig med hvilke ben de kan spise da det jo er store forskjeller "konstruksjonsmessig" på en GD og en miniatyrhund...

Ridgebacken er en veldig selvstendig hund, og kan oppleves som relativt krevende. De har en del til felles med gd iom. at de er store, snille og stort sett roligere, men krever normalt en del mer fysisk aktivitet (vår er veldig rolig, men vi hadde forventet at han krevde en del mer).

Det er en veldig lojal og grei hund, men de kan være ganske vanskelige å trene og motivere. De gidder ikke nødvendigvis å høre etter eller gjøre noe for deg selv om du vifter en godbit under nesa på den. Det er ikke en typisk førerorientert arbeidshund, og det krever mye for å motivere en ridgeback til å ville jobbe med deg.

Det er jo også en vakthund og kan ha generelt sett en del mer jakt og vakt enn gd har.

Men som flere her sier tror jeg det er gd du vil ha, og ingen grunn til at du ikke skulle kunne ha det med de forutsetningene du oppgir. De andre rasene er ikke bare til dels feil i seg selv, men vil føles veldig feil hvis det du egentlig vil ha er en gd.

Et sp. til. Hvordan er det med Ridgeback og la de gå løs på tur? Og hvordan er de med katter eller andre dyr i naturen? Har de en tendens til å stikke av, kommer de når du roper når de er i naturen eller har de veldig sterke "jakt"innstinkt?

Som sagt er dette med hofter og trapper en myte, og en dårlig unnskyldning for dårlig avlsarbeid, rett og slett.

Og det er ikke sant at GD har mye hofteproblemer, dessverre rtg det for få hunder, men trenden sier at det er under 10% som har C, D eller E diagnose. På albuene er det ennå færre som rtg, men også der er tallene gode. Det er uten tvil linjer som har mer HD enn andre, det leser man seg fort til på Dogweb, Koiranet, Hunddata og Hundeweb, samt OFFA om man søker amerikanske linjer. Andre linjer har ikke en eneste hund med (avlest) diagnose. Jeg fikk mye pes fra sk grandeeksperter for at jeg kjørte min GD for hardt som valp og unghund, men hun er da fri i alle 4 hjørner Trapper gikk hun fra hun var 8 uker og 4 dager, mange mange ganger dagen, men det var dog bare 12 trinn hver vei.

Om det er en ny GD du ønsker deg, så gjør grundige undersøkelser, hvilke oppdrettere rtg (slik at du kan se hvordan linjene ligger an) spør om de har mange med mavedreining (husk at hanner er mer utsatt enn tisper) og snakk gjerne med med valpekjøpere så langt tilbake i tid som du kan. Ang frykten din for mavedreining, så er det to ting jeg vil tipse deg om; 1. fôr rått, da det ikke vil danne seg gasser i mage/tarm, 2. søk så stabile og rolige foreldre du kan, stress er en stor faktor for GD.

Takk Tulip.

Jeg går også veldig mye opp i linjer og passte virkelig på med en time ro etter maten og min en hal time før etc, det var en utfordring når hun var en liten valp, he he he. Jeg kommer kun til å kjøpe hund med Stambok dersom det blir en valp, og her i Danmark er det iallefall sånn at da skal man ha testet for AD/HD ellers kan den ikke stambokføres.

Det var interessant å høre om dine tips om BARF. Begynner du med det når hunden er helt liten? Og gir du kun BARF eller blander du med tørrfòr? Jeg brukte Orijen, men noen gamle GD oppdrettere var helt forferdet over dette da de mente at proteininnholdet var for høyt og gir selv Roayl e.l. som er full av tilsetninger og kort etc som er unaturlig for en hund og ville ikke høre snakk om forskjeller i hvilken type protein etc, jeg leste så mye om dette at jeg omtrent ble professor i det for det var så mange myter og det er så mange veterinærer som tjener gode penger på å selge de Royal og et par andre merker.

Jeg vil gerne gi BARF neste gang jeg får hund. Må nok sette meg er inn i det for å finne den riktige balansen slik at de får alle vitaminer etc som de trenger da, men det får jeg studere når jeg har bestemt meg for tidspunktet, håper snarest mulig, men det går nok minimum et halvt år...

Ridgebacken er en veldig selvstendig hund, og kan oppleves som relativt krevende. De har en del til felles med gd iom. at de er store, snille og stort sett roligere, men krever normalt en del mer fysisk aktivitet (vår er veldig rolig, men vi hadde forventet at han krevde en del mer).

Det er en veldig lojal og grei hund, men de kan være ganske vanskelige å trene og motivere. De gidder ikke nødvendigvis å høre etter eller gjøre noe for deg selv om du vifter en godbit under nesa på den. Det er ikke en typisk førerorientert arbeidshund, og det krever mye for å motivere en ridgeback til å ville jobbe med deg.

Det er jo også en vakthund og kan ha generelt sett en del mer jakt og vakt enn gd har.

Men som flere her sier tror jeg det er gd du vil ha, og ingen grunn til at du ikke skulle kunne ha det med de forutsetningene du oppgir. De andre rasene er ikke bare til dels feil i seg selv, men vil føles veldig feil hvis det du egentlig vil ha er en gd.

Takk for svaret.

Jeg synes Ridgeback er utrolig flotte hunder. Ridgebacken jeg passet i sommer var lettere å lære ting enn min GD, men det kan jo være tilfeldig, individuelle forskjeller, vet ikke om det er noe rasespesifikt dette. Jeg syns det var det som var den største utfordringen for meg med den GD jeg hadde, at det ikke er sånn at når man har lært noe at blir, man skal repetere mange ganger og ofte, syns det var lettere med Ridgebacken. Den GD jeg hadde var også ekstremt sensitiv, det har jeg lært til neste gang at jeg skal velge den valpen som er mentalt mest mulig i midten, hun var litt av den usikre typen og en GD er uansett en hund man skal være veldig mild med, og det er jeg, men det var nokså ekstremt syns jeg. Jeg synes den største utfordringen, har ingen problemer med å trene og kun bruke positiv forsterkning, ingen problem med å være konsekvent. Det er den eneste tingen jeg godt kunne tenke seg skulle være annerledes viss jeg får en ny hund, men som sagt, jeg fikk nok en veldig usikker en, hun var siste fødte og veide ca 20% mindre enn de andre da.

Jeg elsker GD, men, som sagt, jeg kan være åpen for andre forslag, virker som ikke folk tror på meg der, he he he, vet ikke hvorfor. Syns det er viktig å ha et åpent sinn for å ha et best mulig hundehold og er interessert å lære mer. Tror det er mange som alltid har samme rasen og det kan jo være at jeg ender opp med det, men det er langt fra sikkert.

Noen erfaringen fra folk som har Weimaraner, Dalmatiner, It. Mynde, Ridgeback, Vizla, Dobermann?

Så lenge de ikke løper og herjer i trapper tviler jeg veldig på at det er utslagsgivende for albue/hofte resultat. Sjekk heller linjer nøye

Linjer sjekker jeg veldig nøye i hele skandinavia og Tyskland

Min har gått i trapper fra nesten dag en og går i trapper flere ganger omdagen, nå 2 år gammel og AA hofter. Bedre at de lærer å gå skikkelig med en gang.

Jeg er bare så utrolig glad for å høre om dette, kan neste ikke tro at det er sant. Jeg har vært så lei meg for dette for jeg elsker å bo i disse gamle leilightene.

Jeg tror du må sjekke referansene dine igjen. Har selv bodd i 4 etg med 3 stk Schäferhunder og de verken fikk eller hadde hofteproblemer av den grunn

Du får heller gjøre en grundig undersøkelse på slekt og deres resultater ifm hofter og ikke slå fra deg en hel rase på grunnlag av de referansene du har funnet.

Takk for din tilbakemelding.

Hvordan er det når de blir gamle, man kan ikke riskere at de ikke kommer seg ut lengre da? Tenker litt på det, min far har en Golden Ret og den går ikke opp i andre etg i huset lengre, ikke på flere år, og jeg må løfte bakdelen av henne inn i bilen, det klarer hun ikke selv. Hun er 12 år gammel.

KAn ikke risikere å bære en GD et par etasjer, eller kanskje kan jeg jo trene litt mere vekter da, LOL

Både vizsla, weimaraner og doberman krever jo en del da.

Hvis noen av de er aktuelle så kan kanskje ridgeback være det også? Men de kan også kreve en del, så hvis det ikke er interessant ville jeg droppet de ovenstående.

Italiensk mynde veier i snitt 5kg elns? Så mellomstor vil jeg ikke si den er.

Takk, Ridgebacken hadde jeg faktisk glemt, den har jeg satt på nå. Passet min stesøsters Ridgeback 10 dager i sommer. Den litt til å stikke av, er det vanlig eller er det fordi den var i for lite aktivitet (de har 4 småbarn så jeg har en mistanke om at den blir litt lite fordret).

Vet at Italiensk Mynde er mindre, var et unntak, dessuten et godt alt tenkte jeg viss det med hofteproblemer er et tema;-)

Et annet spørsmål; kan man gå på tur i skog osv med en Ridgeback og den holder seg i nærheten og kommer generelt når man kaller, eller er den borte vekk når den ser en katt?

Jeg tror du må sjekke referansene dine igjen. Har selv bodd i 4 etg med 3 stk Schäferhunder og de verken fikk eller hadde hofteproblemer av den grunn

Du får heller gjøre en grundig undersøkelse på slekt og deres resultater ifm hofter og ikke slå fra deg en hel rase på grunnlag av de referansene du har funnet.

Det var virkelig interessant å høre. Har hørt fra så utrolig mange samt lest mange steder at GD for all del IKKE skal gå i trapper, til og med av oppdretteren, mener de også sa det. Hadde en renraset hund med stambok.

Nå må jeg visst jammen meg lese litt mer. Her i København har jeg hørt så mange si det med trapper. Da har jeg jo evt flere muligheter:-D

Jeg ville vurdert andre raser i samme gruppe som kanskje er litt mer allround og mindre utpreget jakt enn setterne. F eks weimaraner langhår.

Bare et lite spørsmål angående Weimaraner, er det forskjell i gemyttet til de kort og langthårete typene?

Det er dessverre sånn at GD har tendenser til hofteproblemer.

At de kan gå i en trapp en gang i mellom er ikke et problem, men ikke flere etasjer flere ganger per dag. Det samme gjelder forøvrig Schæfer og Golden Ret etc. Dette tror jeg du vil finne i de fleste rasebeskrivelser.

Jeg er ikke 100% bestemt på GD selv om jeg elsker de. Gidder ikke å bry andre mennesker med dette viss jeg har bestemt meg, vel?

Man kan jo også elske en annen hund, f.eks. kunne jeg godt tenkt meg å vite mer om Weimaraner, Vizla, Dobermann og Italiensk Mynde;-)

Hei.

Har hatt en GD og elsket den. Vet ikke om jeg kan komme forbi den rasen når jeg skal skaffe en ny hund.

Dette er ikke en hastesak. Selv om jeg tenker daglig på dette, er det min et halvt år frem i tid, så jeg setter heller pris på grundige svar enn en kjapp kommentar eller bare navn på en rase;-)

Jeg stiller opp tre scenarier da jeg ikke vet om jeg kjøper hus eller leilighet neste gang. De fleste leiligheter i byen jeg bor er fra ca 1900 og har derfor ikke heis og jeg vil ikke bo på bakkeplan, derfor følgende to alternativer:

1: Hund som kan gå i trapper 2-3 etasjer opp/ned 3 ganger per dag, eller som ikke er mer enn ca 20-30 kg som jeg kan bære opp trappene.

2: Uten hensyn til trapper viss jeg bor i leilighet med heis.

3: Jeg bor i hus og hunden kan også leke mye selvstendig i hagen i tillegg til mosjon.

Jeg kan kanskje starte med hvilke erfaringer jeg hadde med min forrige hund og hvorfor jeg valgte den:

Blå Grand Danois: Mild, elegant, sosial, passe aktivitetsnivå for meg, kort pels, forelskelsket i utseende, rasen har liten tendens til å stikke av, er alltid tett på eier. Negativt, meget sensitiv, ikke den letteste rasen å lære nye ting, alle stopper deg og spør om det er en hest (sååå morsomt etter 2 mill ganger, og de sier det selv om de syns det er den "fineste hunden de noengange har sett"). Størrelsen (selv om det er grunnløst, de kalles "gentle giants", selvfølgelig skal de være godt oppvokst da) gjør at noen andre hundeeiere blir redd/"over protective" for egen hund og/eller ser skremmende på deg viss du lar den gå løs selv hvor det er lov og om de selv ikke har en hund som hører på dem når de kaller sin egen hund inn. Kort levetid er man bevisst og er synd, men det er verre for meg at man engster seg for spesielt for magedreiing, og også litt for hofte/albueproblemer. Dyr i drift, men det er overkommelig så det er ikke et viktig argument for meg.

Før jeg kom frem til GD ville jeg egentlig ha en Dalmatiner eller Dobermann. Men var redd for at en Dalmantiner er for aktiv for meg.

Mitt viktigste spørsmål er: er det stor forskjell fra individ til individ hvor mye aktivitet de skal ha? Viss det er store individuelle forskjeller, hvordan kan man velge den riktige? Og, er det riktig at viss en hund har vokst opp i et hjem med en moderat mengde mosjon tilpasser seg det eller er vandt til det og har det bra? Jeg tenker på ca 1 til halvannen time mosjon og lek hver dag når hunden er voksen.

Jeg vil absolutt ikke ha en hund som bjeffer/gør mye. Noe vakthundgjøing for usedvanlige lyder er OK, der syns jeg en GD var perfekt for meg!

Det er mange raser jeg ikke kjenner, så jeg bare nevner noen som jeg kjenner og er interessert i:

Vizla

Italiensk mynde

Dobermann

Rhodisian Ridgeback

Weimaraner

Grand Danois

Dalmatiner

Beagle (egentlig mindre enn jeg naturlig ville valgt)

Engelsk Setter (elsker den, dette er det eneste alternativet med lengre pels og trolig ikke aktuelt for de skal vel helst være med på jakt for å ha et bra liv? Noen erfaringer med dette?).

Viss ingen av de overstående (eller andre gode alternativer fra dere) er mulig f.eks pga trapper så har jeg sett Boston Terrier som jeg liker godt, men jeg vet ikke så mye om den rasen ennå.

I forhold til det jeg har lest virker en Italiensk Mynde å passe mine forutsetninger veldig bra. Men må si at jeg er forelsket i både Weimaraner og Grand Danois også og ville foretrukket disse viss det hadde kunne fungere godt med aktivitetsnivået og trapper.. Dobermann skal være veldig lærenemm, det synes jeg hæres veldig spennende ut, at man kan aktivere den på mange måter og trene ting.

Når man skal ha en hund er det viktig at man er litt forelsket i rasen, tror det er veldig viktig, den skal passe til deg, så vennligst respektèr mine forutsetninger.

Det ble veldig langt dette her, men vil gjerne gi dere litt kjøtt på benet, ellers er det jo vanskelig å gi gode råd...

Oppsummering: mellomstor/stor hund som ikke bjeffer eller er agressiv, kort pels, ikke meget høyt aktivitetsnivå, og i det ene scenariet at man kan bære hund opp et par etasjer eller at hun kan gå selv. Jeg er en kosekvens og tålmodig hundeeier så hunden kan godt være for litt viderekommende.

NB!

Hunder som ikke er aktuelle selv om de passer mine krav over er:

Rottweiler

Labrador

Tusen takk på forhånd for gode innspill.

Kjør debatt;-)