Nihon Supittsu

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også.

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter. Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide?

Fikk lyst til å legge ut noen bilder av whippeten min Vega, mest fordi jeg syns hun er så fin:)

Tusen takk! Bare si en dag det passer for dere, jeg kan stortsett hver dag på kveldstid:)

Har ikke lagt ut noe på facebook, da jeg ville prøve her først. Men det er vel egentlig siste utvei, om det ikke løser seg på annet vis

Hun kommer fra Allfirda kennel, oppdretter er veldig behjelpelig og grei, men de skulle desverre bort akkuratt den uka.

Okey, takk uansett:)

Hei:) Så kult med så tidlig svar, jeg er med, jeg jobber i hverdagene, men er ledig på kveldstid, bare si en dag som passer:)

Har ei whippet frøken på 1år som jeg sårt trenger pass til i juni, da hun som egentlig skulle passe henne endret sine egne planer. Og siden jeg ikke kjenner så mange hundemennesker i trondhiem, så er hundesonen mitt neste håp, for jeg vil helst ikke ha henne på kennel. Hun er som whippeter felst, går overens med alt av hunder og folk, hun er vant med katt. Bjeffer ikke, og liker å ligge komfortabelt. Hun har et bur som hun pleier å ligge i når jeg er på jobb, og dette har gått fint. Passer gjerne en hund eller to til gjengjeld. Håper det finnes noen bra folk der ute som vil tilbringe noen dager med en meget hyggelig whippet:)

Har ei lita whippetfrøken på 9 uker som ønsker seg noen å leke med, helst samme størrelse. Hun ønsker også å ha noen å se opp til, noen som er eldre og kan lære henne en ting eller to om livet, men på en rettferdig måte, så voksne kloke hunder er også fine bekjentskap(uansett størrelse). Håper noen er interessert i å treffe oss, slik at Vega får sosialisert seg litt:)

Japaneren min er en nervøs type, og det samme er min tidligere whippet. Jeg vil ha en trygg og "enkel" hund denne gangen, og brukte derfor endel tid på å velge oppdretter. Hun har veldig trygge og stabile hunder, hvertfall det jeg har sett. Følte meg nesten litt teit når jeg spurte oppdretter om gemyttet på minste valpen sist jeg var der. Hun mente at det bare var tilfeldig at hun var tilbaketrukket akkurat da, og at det ikke var noe å bry seg om. Og ja, hun ser jo valpene hver dag. Men får jeg samme inntrykket i dag så har det nok stor innvirkning på avgjørelsen min. Det var en veldig god ide å ha de ut en og en, det skal jeg gjøre! Takk!

Jeg skal til oppdretter i dag for å velge meg en whippet valp ut av to tisper. Syns det er veldig vanskelig å bestemme seg. Den ene av disse to valpene er endel mindre enn de andre valpene i kullet, hun virker også mer tilbaketrukket, og er ikke så kontaktsøkende som de andre. Oppdrettet sier at hun kan vokse seg like stor som sine søsken, og at personlighetstrekkene jeg har sett, ikke trenger å være tilstede når jeg får henne hjem. Lurte på hvor mye jeg skal ta hensyn til disse tingene? Og om noe har erfaringer å komme med? Vil ikke at hunden jeg velger skal bli for liten ifht rasestandar feks. Og ang gemytt så husker jeg at jeg har lest i bøker at man ikke må velge en tilbaketrukket valp, fordi den vil bli usikker som voksen osv. Riktignok gamle hundebøker, men lurte på om det er noe sannhet i det? Oppdretter anbefaler meg å velge den lille tispa, men det er kun basert på eksteriør.

Etter min erfaring så er det blitt mye forskjellig innad i rasen. Når jeg kjøpte min første whippet tenkte jeg at det var en frisk rase, og var derfor ikke så kritisk til valg av oppdretter. Men endte opp med en hund med epilepsi, svak psyke, og hun ble i tillegg mye høyere enn rasestandard. Vet også av noen hunder som ikke er gode mentalt, og veldig ulike hva man tenker seg at en whippet skal være. Jeg bor nå med to whippeter fra andre linjer, de er kjempebra hunder. Friske, fine og er med på all slags aktivitet, og bidro til at jeg nå skal ha whippet igjen, fra samme oppdretter som disse hundene. Så det er mye bra, men har kommet til endel useriøse oppdrettere. Ser ut som om du allerede har valgt oppdretter, men vil uansett anbefale oppdretteren jeg skal ha valp fra nå, Tina Tømmerås Ingebrigtsen(Allfirda kennel).

Syns hunden lignet på en veldig tynn russisk støver? Eller er jeg helt på bærtur nå?

Tusen takk for mange gode og utfyllende svar! Akkurat nå så sitter jeg igjen med den oppfatningen at dette ikke dreier seg om separasjonsangst. Tidligere har jeg gått fra henne i en times tid, kommet tilbake, og funnet henne i den dypeste søvn, og i helgene sover hun nesten hele dagen, hun er vant med lite aktivitet i denne tidsperioden. Men de timene hun er våken og jeg ikke er kommet fra jobb enda, det er da hun finner på morsomhetene sine. Og i dag etter jobb, mens jeg var på kjøkkenet og laget mat, fant jeg henne med resterende del av sofaen spredt utover stua. Ødelegging er rett og slett bare en fantastisk fest for henne, med eller uten meg tilstede. Så ja, hun er urolig når jeg er hjemme også. Hun oppholder seg kun i stuen, med stoler fremfor hver dør, da hun har skrapet dem opp, og i dag så hadde jeg lagt stoler i sofaen også. Radio og tv har stått på, katten har jeg hatt innendørs, siden jeg trodde det var seperasjonsangst. Griseører, grisehaler, kong, grisetryner, har prøvd det meste. Hun kan ikke være i noen andre rom, siden hun tisser i sengene, og badet er for lite. Kunne kanskje prøvd å hatt henne i gangen. Og jeg ville helt klart ha filmet henne om jeg hadde hatt utstyr til det. Hun er ikke veldig glad i mat, har alt av leker, og de som ikke er lov, er de som er morsomme der og da. Hun er heller ikke så glad i å leke med meg. Og dette ligger jo mye i hvilken rase hun er, tenker jeg, slik som endel andre her nevner. Bare det å lære henne å sitte var et prosjekt. Som ja, førte til frustrasjon for begge. Så ser ikke helt poenget når det tilsynelatende ikke er gøy for noen av oss. Men hun har jo en hjerne,som må brukes, så kan prøve å spre maten hennes på gulvet i morgen, og se om den blir mer fristende av det. Og i forhold til mengde mosjon har jeg prøvd forskjellig, lite turer, mange turer, løs, i bånd, busstur, vennebesøk, hundepark, fotball, sitte på gresset, cafe. Men klarer ikke helt å se noen sammenheng, vet bare at hun blir mest sliten av hundeparken, men der vil jeg helst ikke være:P Å ha henne i bilen har jeg gjort, og det funker bra, men er veldig dyrt å stå i parkeringshus i torndheim en hel dag også:S Blir rett og slett lei meg, og lite motivert til hele hundeholdet. Og føler bur er eneste løsningen(for meg, og møblene), men jeg er jo også redd for at hun skal bite seg ut av buret, og bli skadet.