Queen B

Jack/puddelmix, 3 år. Rød på magen, og noen ganger utslett, kun i sommerhalvåret. Hadde en runde med elimineringsfôr, etter råd fra veterinær for å utelukke maten. Kom egentlig ikke noe mer ut av det. Nå ser jeg det gjentar seg hvert år når det går mot vår/sommer. Antar derfor det dreier seg om gress, våt jord eller noe annet i naturen, men lurer på om det er noe å gjøre? Har tidligere ikke klødd noe særlig og på senhøsten er utslettet borte, så har derfor avventet å undersøke evt. behandling, - nå når klør hun og vi er bare kommet til april, så nå må jeg gå videre med dette. Skal til årssjekk neste mnd., så snakker med vet. da, men er interessert å høre om noen har erfaring med dette og hva en kan gjøre med det. En utredning rundt sånt kan vel bli ganske omfattende?

Jack mix som stapper munnen full av et teppe hun ligger på, kanten av senga si eller noe annet mykt. Der ligger hun musestille med kjevene godt sammenbitt over materialet. Har noen ganger gjort forsøk på å løsne bittet og tatt henne vekk, - ikke enkelt. Om en forsøker å flytte på henne i denne situasjonen, knurrer hun. Hva skyldes denne atferden? Usikker på om jeg bare skal ignorere henne eller foreta meg noe.

Jeg antar hun vil skremme vedkommende bort. Det er bjeffing på samme måte som når det er ei katt i hagen (bryr seg ikke om katter når vi går tur)når postbudet kommer. Hun aner jo ikke hvem som ringer på, men bjeffer like mye. Akkurat det har vi fått delvis til. Jeg får noen til ringe på og jeg beordrer henne bort på plassen sin med en gang, men utfordrende å få henne til å bli der, når vedkommende kommer inn. Godt tips med godbiter?skal prøve det, er kanskje litt redd hun oppfatter godbiter som belønning for bjeffinga...

JRT 2 år, herlig hund på de aller fleste måter? Vi har ett problem; Hun reagerer veldig når noen kommer i innkjørselen (singel)...."høye" lyder fra forbipasserende når vi er ute i hagen... når jeg slår av en prat over nabogjerdet. Jeg skjønner tegninga, terriere kan vel være i overkant territoriale, om hun skal skremme dem eller er redd/usikker er jeg ikke helt sikker på. Lurer på om noen har gode tips/råd å komme med?

Supert? Tusen takk.

Hei. Noen som har erfaringer/kjennskap til gode oppdrettere her...eller mindre gode for den del, - like nyttig, det ?

Wow...såpass, det var ord fra en hundeelsker? Tusen takk, jeg skjønner at en ikke skal kastrere hunder så lett og sånn skal det ikke være heller, men jeg skal følge med henne, om hun plages, endret adferd, og ha dine erfaringer med meg...tusen takk!

Unnskyld hvis jeg blir for nysgjerrig, men...var det en spesiell grunn til at hun ble kastrert? Er det bedre for hunden å slippe løpetid og evt. innbilt ved å kastrere henne når en vet hun ikke noen gang skal avles på allikevel?

Husker du hvor lenge det varte?

Ok...kanskje det er tilfellet her... Har hørt av venner med tisper at de oppfører seg annerledes og litt rart under innbilt, men det behøver selvsagt ikke gjelde alle. Hun her er akkurat slik hun pleier å være. Uansett, tar vel turen til vet. for å være sikker. Takk for svar, - nyttig for meg å høre om en med samme "mønster".

Kan det dreie seg om en ubalanse i det hormonelle "systemet", tror du? Jeg vil si det svulmer, ikke sprengt, det henger som en pøs. Vet ikke hvordan innbilt svangerskap arter seg, men hun er IKKE drektig:)

Hun avsluttet siste løpetid 24. mars.

Jack Russelmix, tispe, 2 år. Jeg ser at magen, der pattene er og det ikke er pels, henger...er pløsete. Ser for meg at sånt kanskje kan skje med tida...når hunden blir gammel, men ikke med en 2-åring..!? Noen som har erfaringer med dette? Formen er upåklagelig og uendret. Mulig dette er noe som kan skje med tisper, der er jeg dessverre uten erfaring. Har bare hatt hannhunder tidligere.

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Jack Russell-mix, 2 år. Frisk og rask og grei. Spiser opp frokosten sin (7.00-8.00), sjelden middagen (16.00-17.00) Ingen godbiter, unntatt når vi trener litt hverdagslydighet. Brukt det samme fôret hele tida. Har alltid gjort fra seg ute to ganger i døgnet, morgen og kveld. Nå er det fortsatt to ganger i døgnet, én gang på morgen/formiddag, neste gang; midt på natta. På natta har det skjedd inne, da...ingen av oss er våkne. Hun sover i senga si, nede i stua. Aldri opplevd dette med våre tidligere hunder. Jevnlig med turer. Melder alltid om vi ikke allerede er ute. Med den nye "nattbæsjerutinen" melder hun også på natta; piper, - men det er jo unntaksvis at noen av oss hører det. Kan alltids plassere henne et sted vi hører, men poenget er selvfølgelig å endre denne rutinen. Andre ting som har endret seg; hun løp plutselig opp trappa her en dag, der vi har soverom og bad. Har ikke tort det før, vindeltrapp, åpent mellom trinnene. Har aldri prøvd på dette før og vi har ikke stresset henne med det, hun behøver jo ikke opp der. Ingen stor avstand, hun ser opp på gangen fra senga si. Nå legger hun seg og sover på gangen utenfor rommene. Sønnen åpnet for å ha henne inne hos seg, hun ville gjerne, men lå i senga hans ei stund og så ville hun ned og ut av rommet. Nå sover hun første del av natta på soveromsgangen og så hører jeg henne tusle ned i stua utpå natta. Vi er blitt enige om å ikke gi henne oppmerksomhet der oppe, hun må gjerne ligge der, men vi innbyr ikke til kontakt. Dette er jo på natta. Dette mønsteret kom omtrent samtidig med bæsjing på natta uten at jeg helt kan se noen sammenheng, annet enn at hun får brutt sovemønsteret når hun sover litt oppe og så går ned og sover videre. I natt var jeg en tur på badet, hun gløtta opp, deretter hørte jeg henne tusle ned, - og så piping. Jeg gikk ned, åpnet verandadøra og hun sprang rett ut (privat liten bakhage)og gjorde fra seg. Håper noen av dere kan dele tanker/erfaringer rundt dette. Ellers, rolige, stabile forhold i heimen. Kun voksne. Jeg jobber hjemme og er stort sett med henne hele dagen, med unntak av små ærender. All trening på f.eks. å være alene har vært behagelig og uten stress. Har aldri opplevd at hun har følt ubehag med noe, - hun er en helt herlig og artig hund og vi elsker henne alle sammen.

Hei og takk for svar. Litt feil ordvalg av meg her; med å "ta" henne, mente jeg vel hvordan gripe tak i problemet, ikke nødvendigvis fysisk?Takk for råd. Hun har aldri bitt før, men ser hun er etter meg med kjeften når vi leker og jeg tar ball el.l. fra henne...Skal finne stoff om ressursforsvar og byttelek?

Hunden min beit meg i dag. Vi var i en situasjon i hagen der jeg skulle få henne unna noe hun sto og grov etter. Hun adlød ikke da jeg ba henne gå unna, da jeg forsøkte å dytte henne unna, beit hun meg i hånda. Det jeg lurer på er; bør jeg forsøke å trene på slike situasjoner? Og i tilfelle, - hvordan "tar" jeg henne om hun biter/forsøker å bite. Vil jo nødig ha en hund som kan være en potensiell fare for andre. Dette er min tredje hund, har aldri opplevd lignende før, så ønsker gode råd om hvordan jeg skal angripe problemet. Hun er en mix: Jack Russel/Mellompuddel, ett år. Er ellers en flott hund på alle måter...en liten "Bundle of Joy" ?Hun har veldig stabile omgivelser. Vi er voksne, ingen barn i huset. Hun er stort sett med meg hele dagen; masse turer og masse kos?

Takk for svar. Litt trøst i at flere har erfart dette? Husker ikke når det startet, men det var ikke fra starten. Da var også hennes favorittplass matta rett innafor utgangsdøra, det er det også slutt på, enten bare fordi hun har funnet bedre plasser eller ...at der henger båndet? Jeg håper jo at dette går seg til, ting endrer seg med alderen deres, noe som er skummelt når de er små blir ofte uproblematisk som voksen. Det er bare så lite hyggelig; når jeg forsøker å stryke henne og ta kontakt rygger hun, engstelig for at jeg skal ta henne med i gangen og sette på båndet? Vi er på flyttefot, fra leil. til hus, mulig det endrer seg med andre omstendigheter; færre trapper, ingen tunge metalldører som smeller i gangen og ikke heis?

Tispe 8 mnd. Mix av Jack Russel Terrier og mellompuddel. Elsker å være ute, selvfølgelig, enten det er i nærmiljøet eller lange turer i marka. Når hun skjønner at vi skal ut stikker hun og blir vanskelig å få tak i. Bruker gode seler og noen ganger halsbånd. Når jeg endelig får innhentet henne og satt på henne båndet står hun helt stiv, har forsøkt at hun får en godbit når båndet er på, men hun tar ikke imot! Vi har selvsagt ikke drevet og "fanget" henne og gjort dette til en kamp.Om jeg sitter sammen med henne når det er på tide å gå ut tar løfter jeg henne bare med. Vil understreke at alt dette skjer i myke, vennlige former med masse skryt når hun står klar til å gå ut. Husker ikke når dette startet, kom bare gradvis, tror jeg. Når vi er på besøk og hun allerede har sela på er det like vanskelig å få henne frivillig til å ta på båndet å gå ut. Vi er to voksne i huset, dette er vår tredje hund og hun er ellers en trygg liten hund. Er sjelden lenge alene, men takler hjemme alene veldig bra. Sover hele natta, ingen problemer med henne ellers, hun er en kvikk lita dame som er lett å trene og utrolig hyggelig å være sammen med.

Høres logisk ut. Han er et par kilo for mye, så jeg får se på det som en selvvalgt slankekur , - så lenge formen er upåklagelig.

Glemte å si at det er en hannhund men du har kanskje rett…det har vært mindre av våre faste markaturer i sommer, han har kanskje kjedet seg..? Har stor innhegning her oppi marka, men…, dette ordner seg nå når alt er i normalt gjenge igjen etter sommeren. Hadde almenntilstanden vært dårlig hadde jeg selvsagt dratt til vet med én gang, men han er helt fin Takk for svar, - ser det litt an

Springer spaniel på 6 år, som tidligere har vært rimelig interessert i maten sin har mistet interessen. Almenntilstanden er helt fin, har selvsagt også sjekket tenner, tannkjøtt. Tar gjerne ei skive med leverpostei og en godbit når vi trener, men maten står urørt. Kan de plutselig gå lei av maten sin? Det har vært litt gjennomtrekk i huset i løpet av sommeren, noen har dratt på ferie, noen har vært igjen, andre har reist på ferie, men én i familien har alltid vært til stede. Han er veldig mild og forsiktig av seg, tenkte kanskje han var urolig/engstelig p.g.a. at folk dro på ferie, men nå har vi alle vært stabilt hjemme i noen uker uten at det har forandret noe. Det har forøvrig ikke vært noen andre forandringer i situasjonen her hjemme. Noen som har lignende erfaringer?

Hei Søker dere med erfaring i hundehold når det kommer katt inn i bildet. Vi har en 6 år gammel engelsk springer spaniel, hann, - og vurderer nå katt. Bør katta ideellt ha en viss alder for at vi bedre kan lykkes? Har kjønn noen betydning? Tenker på ei vanlig katt som fint kan være ute, har vært i kontakt med Dyrebeskyttelsen, tenker at jeg sikkert finner noe der:)

PS..den oppfyller alle dine kriterier

Engelsk Springer Spaniel! Har hatt min i 6 år, kjenner og vet av tilsammen 4 familier som har springer+ at vi har nær kontakt med vår oppdretter, - alle like strålende fornøyd, men som alt annet, - sjekk forholdene rundt opdrettet. Kunne ha skrevet side opp og side ned om springeren, anbefales på det varmeste