Litt informasjon om Greyhound
Greyhound er en hund som i usedvanlig grad forener kraft og symmetrisk eleganse. Hunden har utmerkede egenskaper både som veddeløpshund og, ikke minst, som selskapshund.
Disse to egenskapene rendyrkes som regel i ulike avlslinjer.
Karakteristikk
Standarden for greyhound har ikke vært spesielt detaljert. Det overordnede målet har vært å få fram hunder med et karakteristisk helhetsinntrykk. Det skal framkomme særlig gjennom kombinasjon av kraft, eleganse og harmoniske bevegelser. Hunden må ikke være så kraftig at den blir klumpete, heller ikke for spinkel. Hundens linjeføring er utpreget harmonisk og symmetrisk, uten forstyrrende eller avbrutte konturer. Hundens siluett danner en rekke svake S-linjer som går over i hverandre. En greyhound skal ha et langt og fjærende trav.
De vanligste fargene er svart, brindle og rød, enten ensfarget eller som tegninger på hvit bunn.
Høyden er oppgitt til 71-76cm for hannhunder og 68-71cm for tisper, men det vesentligste er helhetsinntrykket.
Historikk
Forfedrene til våre dagers greyhound levde for flere tusen år siden i Midt-Østen. Slike hunder var tidlig kjent i Hellas, og derfra kom de videre til Romerriket. Romerne var et ekspansivt folkeferd. De brakte med seg sine mynder til England. Der er det omtalt i skrifter og lover allerede på 800-tallet, og rundt år 1000 ble det nøye fastslått hvem som hadde rett til å eie greyhounds. Navnet på rasen skriver seg muligens fra et gammelt anglosaksisk ord for hund.
I England ble hundene utviklet til å fylle to funksjoner, de skulle både være dyktige jakthunder og trivlige hunder å omgåes med i det daglige. Dermed fikk greyhounden også utviklet sine sosiale egenskaper.
I århundrer var det forbeholdt adelen å eie greyhounds. På 1900-tallet ble så veddeløpssporten etter hvert uhyre populær, samtidig som det ikke lenger var aktuelt å forbeholde greyhounds for visse sosiale lag. Det åpnet for en utvikling av to mer eller mindre spesialiserte typer greyhounds; veddeløpshunden, der fart og vinnerinstinkt var eneste avlskriterium, og selskaps-og utstillingshunden, der det vakre og harmoniske i utseende og bevegelse, i tillegg til en trivlig atferd, var egenskaper som ble vektlagt. Men det må legges til at også en selskapsgreyhound godt kan vise seg å ha fine løpsegenskaper, og det finnes utstillingschampioner med veddeløpslisens. Likeledes kan også løpshundene ha gode egenskaper som selskapshund.
Interessen for løp med greyhounds har dessverre ligget noe nede her til lands, men aktiviteten er nå igjen stigende. Løpstrening skjer nå ukentlig i sommerhalvåret i Oslo-området.
Oppdragelse
Som valp er greyhounden svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etter hvert får som voksen. Innendørs vil en voksen greyhound være rolig, så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Imidlertid bruker enkelte greyhounds noe lengre tid på å bli voksne og verdige! Det kan være lett å oppfatte en greyhound som en nærmest vill løpsmaskin, som tar opp jakten på alt som beveger seg. Dette bildet stemmer nok ikke. Som vi har sett, har engelskmennene gjennom århundrer avlet på disse hundene også med tanke på at de skulle være trivlige å leve med. Hvis en behandler hunden fornuftig, vil en derfor i det daglige kunne omgås en harmonisk, rolig og veltilpasset hund.
De fleste greyhounds tilpasser seg sine eiere uten all verdens opplæring og dressur. Man må selvsagt vise hunden på vanlig måte hva som er tillatt og ikke tillatt. Videre består den viktigste opplæringen i at hunden får være med på mest mulig, at den blir behandlet vennlig og med respekt. Den setter stor pris på å bli kjælt med.
Forfølgelsesinstinktet er klart tilstede hos hunden. Det betyr at en må tenke på hvor og når en slipper hunden. Når jaktlysten først er tent i en greyhound, er det som regel vanskelig for eieren å trenge gjennom med sine fromme ønsker, men slik er det jo for de fleste hunderaser. Likevel er greyhound av natur såpass kultivert at den ikke går rundt og ”eksploderer” i alle retningar. En luftetur i parken vil som regel være en fornøyelse.
Mosjon
En greyhound vokser raskt og er derfor noe ”sårbar” i denne tiden. Inntil den er voksen skal den vokse i harmoni med seg selv uten for hard mosjon, slik at ben, sener og muskler får utviklet seg korrekt. Lek i sitt eget tempo og korte turer er tilstrekkelig mosjon i oppveksten. Når hunden er 15-18måneder, kan mosjonen tilta. Mange greyhounds vil gjerne ta ut sitt behov for mosjon gjennom en skikkelig løpetur et par-tre ganger i uken hvis de får anledning til det. De setter stor pris på å få leke med andre hunder, gjerne av samme rase, så lenge lekekameraten ikke blir for gneldrete, vaktsom eller pågående. Men hunden skal ikke bare ha slik lekemosjon, det vil ikke i tilstrekkelig grad utvikle en harmonisk musklatur og gode bevegelser. Turer i bånd, jogging eller sykling sammen med hunden på riktig underlag kan anbefales.
Helse
Det er små helseproblemer med rasen. Få av nåtidens aktuelle hundesykdommer er påvist på greyhounden. Vi høster nå goder av tidligere oppdretteres konsekvente og fornuftige avlsprogram opp gjennom tidene.
Rasen i Norge
De norske og svenske greyhounds har i årenes løp utviklet seg til en meget homogen stamme av høy kvalitet. Hunder fra denne berømte greyhoundstammen finnes nå i en rekke land verden over. Selv i rasens hjemland, England, finnes flere champions med norsk/svenske hunder i stamtavlen.
Det har vært en stigende interesse for greyhound i Norge de senere år, selv om rasen ikkje har spesielt stor utbredelse. I 2003 ble det registrert 30 hunder. Rasen er organisert i Norsk Greyhound Klubb som ble etablert i 1952. Klubben har mer enn 130 medlemmer. Norsk Greyhound klubb arrangerer årlig en større utstilling med 40-50 greyhounds, i tillegg til de andre mynderasene.
Greyhounden i det daglige
Enkelte greyhounds kan være noe vaktsomme, men det skjer i så fall uten mye bråk og bjeffing. Hunden bjeffer i det hele tatt meget sjelden, og bare hvis noe spesielt skjer.
Hunden er svært lettstelt. Regelmessig børsting holder pelsen fin og blank. Bading er sjelden påkrevet. Den røyter likevel en del, selv om den er korthåret. Gjennom riktig fóring og mosjon vil en raskt kunne se hvordan hunden når sitt optimale, både i utsende og bevegelser. Hunden spiser for øvrig ganske mye, særlig i aktive perioder. La hunden selv bestemme fórmengden. En greyhound som får tilstrekkelig med mat og mosjon vil aldri bli fet. Den vil være vakker og harmonisk med seg selv.
