Christina

Klart jeg har flere bilder - her i halsbånd, hadde glemt igjen selen hos min mor når disse bildene ble tatt :-) ...som sagt jeg kan ikke veldig mye om rasen, men har sett et par norske Jack Russel og de er mye høyere enn Bam. Bam veier ca 3,5 kg.

Bam kom til oss i oktober, han er tre år og er en ukastrert hannhund. Jeg tror ikke han trivedes veldig godt der han var, da han bodde med tre andre større hunder og fikk ikke den oppmerksomheten han ville ha. Han var vist veldig urolig, bjeffet på det meste og var stresset. Da min stiuasjon var slik at jeg gikk hjemme og hadde tid til å jobbe med en hund og gi han den oppmerksomheten/kjærligheten jeg hadde, tenkte jeg at det ville passe veldig bra i mitt liv... ...og sånn ble det, heldigvis! :-) Det tok ikke lange tiden før jeg så hvor flott hund han var, hvor fin personlighet han har og hvor mye kjærlighet han ville gi til oss. Han passer utrolig godt inn i vår lille familie... Han kommer opprinnelig fra Irland og ser derfor ikke ut som en typisk norsk Jack Russel har jeg hørt (har ikke veldig mye kunnskap om denne rasen). Han har korte ben, litt lang kropp og to ører som stikker rett opp. Utrolig sjarmerende ! Jeg meldte meg inn på denne siden fordi jeg ønsker tips og råd om hvordan ting kan bli enda bedre for oss. Har allerede laget en tråd om han, da han trekker veldig mye på tur hvor jeg ønsker tips. Jeg vet at hundekurs er nok det beste for oss begge, men det går dessverre ikke på dags dato.. Vi flyttet til en leilighet i Oslo for en mnd siden ca, noe jeg tror Bam har akseptert og det virker som han trives. I den tråden nevnt over står det blant annet at vi har valgt å ha han i bur når vi ikke er til stede pga han små markerer. Jeg tror han gjør det for han virkelig mistrives å være alene og takler det egentlig ganske dårlig :-/ Vi driver derfor nå å prøver og ha han i bur når vi ikke er tilstedet for å ha litt kontroll. Det virker som å gå veldig greit, døren til buret er åpent når vi er hjemme og han har nå opp til flere ganger valgt å legge seg der frivillig. På kveldstid etter vi har gått tur, skjønner han at det er natta og har lagt seg der selv. Noe som vi ser på veldig positivt. Vi jobber daglig med å ha han alene løst i leilighet litt og litt. Den ene gangen hvor jeg datteren min på 4 år skulle ut å sykle sto han bjeffet og bjeffet. Det endte med at vi måtte gå inn igjen. Vi var litt inne også gikk vi ut igjen og da hørte jeg ikke han bjeffe.. Senest i dag skulle jeg på den matbutikken (gå avstand) og Bam var da inne alene i maks ti minutter og når jeg kom inn igjen hadde han markert på sengen vår. ... jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, utennom å fortsette med å la han være alene litt og litt å trene. Jeg har laget en profil på finnenhundepasser.no i håp om at noen kanskje kan lufte han eller noe sånt, når jeg starter ny jobb 01. august. Det er en ting som vi kan jobbe med sammen og få løst på en god måte. Vi er utrolig glade i han og han er et fullverdig familiemedlem hos oss. Jeg ser han trives, særlig når datteren er her :-)

Caro - kjempe fint! Skal virkelig prøve det, tusen takk :-) TonjeM - det er akkurat det, det er det jeg er vant med også. Har hunden på sele skal den få lov til å trekke, men det blir feil at han skal trekke når vi går på tur.. men jeg fortrekker sele uansett, for meg virker halsbånd veldig ubehagelig. Alle nervene til kroppen er jo i halsen og da håper jeg at han vil gå pent i både sele/halsbånd... Når det gjelder dattera mi så er det ren for moro når vi alle er på tur. Hun syntes det er stas å ta han... men så klart aldri alene :-) Utover det vil jeg bare at vi nå har bodd her lenger og buret står på stua enda, med døren åpen så han kan gå ditt når han vil. Han liker nok den plassen veldig godt, det har hendt at han har lagt seg der selv når det f.eks er veldig varmt i leiligheten for å søke litt ly + når vi pusser tennene etter kveldsturen, så forstår han at det er natta og da går han faktisk å legger seg i buret selv. Så jeg tror han liker buret godt og slik ting er nå :-)

Caro jeg syntes det er veldig bra det du skriver der.. For jeg tenker det samme. Altså.. vi mennesker har gjerne vært vårt rom/sted hvor vi kan søke ly... Det burde hundene ha også. Derfor tenker jeg at buret hans står åpent hele tiden når vi er hjemme, det er ingenting negativt som skjer der.. og det har han nok merket også, for han legger seg der når han vil "ligge litt i fred". + han har egen krok i stua, men han ligger helst i sofaen (har også prøvd å ha en sengen hans i sofaen, for å se om han legger seg der.. men det gjør han ikke). Han legger seg heller under alle sofa putene :-) Jeg forsto ikke dette "mage" belte?! Hm... Uansett med denne små markeringen han gjør, så tror jeg han gjør det mye pga han også er stresset.. det har vært mye som har skjedd i livet hans både før og etter han kom til meg.. Han er veldig glad i oss, det merkes og han små markerer ikke såå mye nå. Vi har faktisk ikke hatt ett uhell etter vi flyttet i blokka og han har stått i bur mens vi har vært borte.. Jeg tenker derfor som jeg skrev på avsnittet over.. At han kanskje føler seg mer trygg der og roer seg fint der når vi er borte og derfor små markerer han ikke sånn som han gjorde før. Selvom jeg ikke er veldig fan av bur, så syntes jeg det virker som det fungerer litt på han nå... Så må vi så klart se an litt mer etterhvert hvordan vi gjør det.. Han er med oss på alt og sånn skal det fortsette å være, vi må bare jobbe med hverandre så ting vil fungere enda bedre her hjemme :-) Meeeen! Jeg tror jeg ønsker å prøve kjemisk kasterering, ingen som har noen erfaring med dette? Han er tre år. Jeg skal absolutt sjekke ut dette med kurs osv.. men i mellom tiden, har noen noe tips ang at han trekker veldig på turer? (Igjen.. takk for svar=) )

Takk for svar..Skal prøve å svare på alt - Vi har bodd i blokk en uke idag. Så vil tro at det er en del som både han og vi må vende oss til.. - Når det gjelder "tulle bjeffinga" han har begynt med etter vi flyttet og jeg ber han gå inn.. så har han gitt seg og da får han så klart komme ut igjen på ballkongen. Så kan hende det fungerer? - Jeg er faktisk helt enig med dere når det gjelder buret. Jeg er vokst opp med hunder (collier og huskyer blant annet) og vi har aldri hatt hunder i bur på natten og slikt... så dette er uvant for meg også. Men... jeg syntes det er fint om han får en "egen" plass som er i buret (døren er alltid åpen) og i stua. "Problemet" og grunnen til at vi har valgt at han er der på natten er fordi han små markerer mye og jeg håper han vender seg litt av det... Jeg har snakket med ett par forskjellige veterinærer ang de små markeringene han gjør å de anbefaller meg en kjemisk kastrering. Noen som har noen erfaring med det? Han har også noen tygge bein/leker som ligger litt overalt som driver med + noen i buret - Hundetrening/skole er noe jeg virkelig ønsker å ta han med på og kommer til å gjøre det Vil bare si ifra også siden noen reagerer på dette med bur. Han har det veldig bra her, mye bedre enn hva han har hatt tidligere (det har de forrige eierne sagt også). Jeg er en veldig dyreglad jente og drevet aktivt med dyrevern. Jeg meldte meg inn i denne siden, for å få tips/råd og hjelp, for at min hund skal ha det godt her sammen med oss i Oslo... ikke får å få kritikk, misforstå meg rett

Hei dere.. Jeg meldte meg inn i gruppen her, da jeg har en Jack Russel som jeg omplasserte til meg i oktober 2011. Når jeg snakket med de som hadde han fortalte de meg at han bjeffet veldig mye og var urolig. Han bodde der sammen med tre andre store hunder og var ikke en i gjengen, jeg tror det er mye av grunnen til at han oppførte seg slik han gjorde der. Når han kom til meg merket jeg ingenting av de tingene som de fortalte meg. For meg virket han veldig glad og fornøyd. Greit at han bjeffer litt for å varsle at det banker på o.l, da svarer jeg han rolig og han blir fort rolig etter det + at der jeg bodde når jeg tok han til meg, hadde han muligheten til å løpe fritt og kose seg ute.. noe jeg ser han elsker. For en ukes tid siden flyttet vi til Oslo og bor nå i blokk. Jeg ser på han at han er litt urolig, det er mye nytt for han. Mye mennesker utenfor hele tiden og mange som jogger/sykler forbi når vi er på turer og ikke minst mye mer trafikk/bråk ute enn hva han/vi er vant til. Så kommer spørsmålene mine, jeg vil gjøre alt jeg kan for at han skal bli mer rolig med seg selv og trives i blokken sammen med oss (samboer og datter på fire år - som han elsker over alt). - Når vi er i hagen utenfor blokka har vi langline så han kan løpe litt mer fritt enn hva han gjør når vi er på lengere turer, men på turene så trekker han veldig mye. Jeg har kjøpt sele til han, så det ikke skal stramme så veldig rundt halsen på han, men han trekker og trekker.. Jeg går med godbiter til han, som han får når han går pent. Når jeg går tur alene med han, går han noe mer rolig... fordi jeg gjør det.. men jeg ønsker at han kan være med oss alle på gå turer og at datteren min kan holde båndet. Har dere noen tips her? - Om han skvetter ute og plutselig ser noen/noe som han ikke var ops på, starter han å bjeffe en del. Jeg ber han da gå inn.. men syntes det blir litt "feil" av meg å "staffe" han og be han gå inn? Kan også nevne at her i den nye leiligheten i Oslo har vi satt opp et større bur til han, hvor han er på natta og når vi er borte. Noe han syntes var litt trist i starten, men nå går det mye bedre og vi har satt inn mat/vann til han der.... Så det er hans plass. Vi føler det fungerer veldig bra. All tips tar i mot med STOR takk! :-)