Takk for svar alle sammen Til dere to første vil jeg si at jeg har vært hjemme nesten hele tiden med hunden(5 år), med unntak av handling av mat og to dager der jeg måtte på forelesning og var borte cirka 3 timer. Vi går også lange turer i skogen hver dag. Dessverre har jeg ikke luksusen av å kunne ta meg fri flere uker, jeg er i en ganske presset økonomisk situasjon, noe som gjør det lettere for meg å bli frustrert. Jeg er nødt til å lese og jobbe hardt, og det er vanskelig...Psykologisk også.
Men dere har nok rett i at hun ikke har tilvendt seg situasjonen enda. Jeg får bare ta hensyn til det, kan jo ikke tvinge henne til å tilpasse seg. Ser jo også nå at hvorfor hun ikke ville bli kost med når hun ser jeg er frustrert. Det er bare vanskelig når man er emosjonell. I dag har vært en god dag, hvor det virker som hun har kost seg, men hun begynte å pipe bare når jeg skulle lage meg frokost -uten henne:o Får bare prøve å gi henne ekstra oppmerksomhet og se om det bedrer seg.
Om hunden savnet meg er jeg litt usikker på. Tror hun er like cirka knyttet til foreldrene mine som meg. Men det har ofte vært sånn at når vi tar henne med på ferie, en hytte for eksempel, så blir hun stresset. Og så liker hun best å ha flere personer rundt seg.