Trampolize

Takk for reflektert svar, Malamuten ? Hun er ikke et krek, nei, absolutt ikke ? Synes bare det er trasig at hun gir blandede signaler. Kjenner at jeg ikke er trygg på at hun ikke angriper, om andre hunder ikke respekterer hennes grenser. De ser ut til å være ulike, etter humøret den dagen. Dessuten reagerer hun som "politi". Hvis vi er sammen med hunder, går hun mellom og brysker seg, hvis det oppstår litt knuffing. Det forteller meg iallfall at vi ikke bør delta på frislipp, uten sammen med hunder hun kjenner og er trygg på.

Har en bouvier des flandres-tispe på 7 år. Vi strever litt i møte med andre hunder. Ikke alle, men noen. I dag møtte vi en ung hannhund, stor rase. Han var ivrig og ville bort og hilse. Hun hadde stive ben, høy logrende hale og ørene stod opp. Hun trakk og ville bort til hannen, men da hun kom nær, flekket hun tenner. Det ble ikke noen "situasjon", for jeg tok henne til meg. Hun var egentlig rolig, så lenge ikke den andre kom for nær. Hvilke signaler sender hun egentlig ut? Hun ville gjerne bort til den andre, men han fikk ikke komme nær henne. Han var ivrig, ung og med mye lyd. Hun sender blandede signaler, viser interesse, men advarer mot å komme for nær.

Tenker også, og har forsåvidt begynt, å gå med en og en Det må vel gjøres slik, og gå grundig til verks.

Ønsker tips og råd om hvordan vi skal unngå "møteulykker". Jeg har to bouvierer, de er kullsøsken, litt over 2 år gamle. Tispe og kastrert hannhund. Han var kastrert før han kom til oss i fjor, i juli. De går som en drøm i kobbel, så lenge vi ikke møter andre hunder. Tispen var ikke, og er ikke nå heller, når hun er alene, så veldig interessert i andre hunder. Til å begynne med reagerte ikke han heller så veldig på andre hunder, var bare veldig ivrig etter å hilse på dem. Men så eskalerte det. Etterhvert har det utviklet seg til å bli et sant lite mareritt å møte andre hunder. De setter i gang et bjeffekor, og drar for å nå bort til den andre hunden. De stresser seg enormt opp, begge to, men mest han. Jeg mener at det ikke er hundene som skal bestemme om de skal hilse eller ei. Nå har det blitt til at jeg ikke kan slippe dem borttil andre hunder enn dem de kjenner godt fra før, uten at det blir bråk. Er usikker på om de hadde angrepet den andre hunden, det er ikke godt å si.. Det som startet som en overivrig ung hunds lyst og trang til å hilse på andre, kan lett vippe over i aggresjon, om det ikke alt har gjort det Jeg bruker magebelte og litt fleksibelt kobbel og haltigrimer på begge to, når jeg går på tur med dem alene. Kommer det andre hunder, tar jeg dem inntil meg og stopper opp. De gjør utfall mot den andre hunden, det blir et skikkelig lurveleven og de prøver å få av grimene. Like ille er det om vi bare går på, uten å stoppe opp. Uten grimer blir det stygt, da river de meg over ende... For min og deres trygghet bruker vi grimene. Det er selvsagt lettere å håndtere dem en og en. Jeg har begynt å gjøre akkurat det, gå tur med en om gangen, for å holde vedlike lydighet og båndtrening. En og en kan også gå uten grime. Mitt mål er å kunne gå med begge to, rolig og avslappet forbi andre hunder. Det er slitsomt, dette her. Enda har vi unngått "ulykker", men de er kjempesterke.

Hallo! Vi skal nok få lagt til bilde etterhvert. Finner ikke ut av å laste opp bilde med ipaden... "Velg fil" under her er ikke aktiv "Fjern markert fil" derimot er aktiv, uten at jeg har markert noen fil... Fikser når jeg logger på på pc*n neste gang Molly er brindle, mest gråbrun .

Molly er ei kjekk bouvierfrøken på 1 år. Vi hentet henne i Sverige i oktober i fjor, og stortrives sammen med henne. Vi har vært på ei utstilling, med godt resultat, noe som frister til gjentakelse Vi har også vært på flere dressurkurs, noe som var svært lærerikt og nyttig, da Molly er stor og sterk I helgen gikk vi MH- test, og fikk bekreftet det vi visste: Molly er ei go'jente med svært lite aggresjon i seg <3 Etterhvert vil vi prøve ut forskjellige ting, som spor og agility for å finne noe som vi liker å holde på med, for å holde oss i aktivitet sammen, to- og firbeinte