Hellhounds

LilleZara: Tusen takk!

Noen som ringte på henne i dag, et aktivt, ungt par som har hatt huskyer tidligere. Virka perfekte! Vi satt her ganske lenge og bare prata, og de fikk med seg mye informasjon om problemene hennes. Så nå er hun på prøve hos dem, de gikk på rollerblades hjem igjen med henne, og sendte melding når de kom hjem om at hun bare gikk rett på kjøkkenet og la seg. Så jeg krysser fingrene for at hun får det perfekt hos dem, og at de ser hvilken superhund hun egentlig er!

Jada, jeg har ingen tvil om at hun blir en flott hund om hun bare får muligheten. Katten kan ikke settes bort, nei, det er ikke min katt, men vi tar mange forhåndsregler for at det skal fungere. Nytispa får ikke være løs i samme rom, og mens eieren er på jobb er katten innelukket på eget rom. Vi skal få tak i munnkurv nå, nærmeste dyrebutikk hadde ikke inne rette størrelsen før mandag, men vi tenkte å bruke det for å venne henne til katten i små perioder hver dag, for å minske faren for skader på katten. Sånn at vi faktisk kan jobbe med det, for jeg tror ikke hun kommer noen vei med at katten bare sitter i toppen av klorestativet sitt hver dag. Nå har jeg overtatt tispa fra forrige eier (som ikke hadde råd til tanntrekking eller røngten), med trykk i kontrakten på at jeg har lov til å omplassere henne videre, og finner vi ikke ny eier etter rimelig tid avlives hun på deres regning. Hun har fremdeles en sjanse hos oss, men jeg ville ha med i kontrakten at jeg har rett til å omplassere. Jeg tok først og fremst over henne fordi om hun kommer tilbake til dem er det bare for å ta en siste tur til dyrlegen. Hun er som sagt en herlig hund, og vi trives godt med henne, så jeg ser ikke den helt store grunnen til å avlive. Mangelen på sosialisering fram til 7mnd har satt sine spor, men det virker som om hun er flink til å overkomme det så lenge tispa mi er i nærheten. Merkelig nok har hun knytta seg utrolig sterkt til henne allerede, vi lot nytispa løpe løs i går for å trene apport (som hun er FLINK til), men hun skulle hverken trene eller løpe løst, hun ville BARE stå ved mi tispe, som stod bundet. I går kveld skadet tispa mi seg, fikk et sår oppe på framfoten, hylte som ei sirene LENGE (men kan ikke si jeg synes såret var så stort, sikkert vondt når det skjedde), og nytispa stemte i og hadde det MINST like vondt, hørtes det ut som. Det bekymrer meg litt at hun virker å ha blitt såpass knytta til henne alt nå.

Vi var hos veterinæren i dag, hun burde røngtes (for å avdekke om hun trenger fysio/kiro) og trekke ei brukket tann. Men jeg har ikke råd til å punge ut rundt 4000 for det nå (hun har jo ikke forsikring), så jeg har sendt eieren ei melding. Stresset er mye bedre alt, det største stresset er katten... Uten katten hadde hun vært fantastisk inne. Ute er det et problem med at hun brøler og kaster seg mot fremmede hunder fordi hun blir holdt igjen (hun får jo selvsagt ikke hilse på noen når jeg ikke vet hvilke vaksiner hun har fått, eller om grunnvaksinene er i orden, pluss at det kan smelle ganske fort). Hun trenger endel sosialisering med hunder med tydelig språk... Men med katten... Blir det nok ikke til at jeg beholder henne. Vi skal kjøpe munnkurv i morgen, for hun hadde roa seg, men nå er katten blitt trygg på Huskysnupp (tispa mi), og tusler rundt i leiligheta, og når nytispa da slipper ut av buret (hvor hun MÅ være når katten går rundt, ellers er det bye, bye, kitty!) går hun bananas. Redd hun river ned klorestativet (det er skrudd fast i veggen, forsåvidt) for å få tak i henne, og om hun lykkes, så vil vi ikke hun skal få noen sjanse til å skade den. Hun må også ha det i tilfelle det kommer løse hunder eller brå unger (vet ikke hvordan hun reagerer om en unge kommer overraskende på, hun er flink med unger utenom). ... Sukk... Altså... Jeg kan ikke ta på meg en hund som vil spise katten. Hun brøler fremdeles og velter nesten buret når katten tusler rundt i leiligheta, men roer seg med en gang om vi legger et teppe på sida som vender mot katten. Virker som om vi må ha sterkere skyts for å hindre henne i å ta katten, problemet er at de vil fremdeles ikke kunne gå overens. Hun SKAL ta den, liksom. Det verste er at hun er en kjempeherlig hund! Fantastisk! Skikkelig lærenem, kosete, snill, flott. Men jeg ser ikke for meg at det går rette veien, dette.

Hehe, kan alltids oppdatere litt I dag har vi gått ca en 1,5 timer tur, uten problemer. De to huskyene til sammen veier det samme som meg, så det sier seg selv at jeg sliter litt når det kommer andre hunder de vil hilse på, men til nå har jeg greid det fint bare ved å være myndig i stemmen og strebe videre den veien vi skal. Hjelper mye å være i forkant! Hun har også vært flink og rolig i dag, hun har mye seperasjonsangst, så det er bare småturer utenfor døra før vi går inn igjen, og hun har alltid en annen hund der, sitter i bur når hun er alene pga katten. Virker som om det skal gå bra på alle andre vis enn ift katten, da... Hadde den fått være i fred hadde jeg dratt og chippa henne i mitt navn med en eneste gang, men jeg må avvente litt. Skal til veterinæren for å sjekke henne i morgen, må være sikker på at det ikke er noe smerterelatert også, selv om jeg tviler.

Grunnleggende kunnskap har vi, vet du... Jeg har trent hund aktivt i 10 år, gått starten på instruktørutdannelse, jobba på hundepensjonat, gått hundelinje på FHS, jobba som handler hos en hundekjører, min mor er oppdretter, jeg har vært hjelpeinstruktør i hverdagslydighet, valpekurs, problematferdskurs og lydighet for viderekomne, holder egne (gratis) klikkerkurs, vært høyre hånd på ei omplassering, og ja... Hun jeg bor med har litt samme greia, men kjører jakthund i positiv stil. Faren er oppdretter, hun jobber innen dyrebutikkbransjen, etc. Så joda... Grunnleggende kunnskap har vi Men jeg mener man alltid kan få nye perspektiver på ting, så OM noen har NOE som helst å komme med; kjør på! Åpen for alt

Henta på fredag ei to år gammel huskytispe (kullsøster til tispa jeg har fra før) som hverken ble sosialisert eller trent på ytre påvirkning før hun var 7mnd, og skal bli omplassert pga destruktiv, og stresset atferd, som ble roet ned, men blussa opp igjen når eier flytta til storbyen. Jeg er siste stopp for henne, fungerer hun ikke her blir det en siste tur til dyrlegen. På togturen hjem lå Huskysnupp (hunden jeg har fra før) helt rolig og sovna, slik hun bruker. Den nye hunden hyperventilerte og gjemte seg under seter og senere under foten min. Hun går greit med Huskysnupp, men røk rett sammen med Kleiner Münsterlanderen vi bor med. Nå går de helt fint i samme rom, i skrivende stund sover de ca en meter fra hverandre, men de hverken hilser eller "ser" hverandre. Tispa er også gira på å jage katten, men det er en livsfarlig lek (for katten), man ser at det ikke er jaktinstinktet som slår inn, for jeg kan stoppe henne i å gå bort til klorestativet der katten ligger på toppen, og vi har også kontrollerte soner der hun ikke får være pga at katten skal ha komfortsonen inntakt, pluss at vi er veldig oppsatte på at grensene skal være såpass tydelige at hun ikke blir frista til å krysse dem. I går røk hun også sammen med Huskysnupp, og de måtte dras fra hverandre. Vi hadde ikke vært klar over at det lå en knøttliten bit av en grisehale igjen i buret til den nye, gjemt inni noen tepper. Når vi fant den skjønte vi hvorfor hun hadde angrepet, og straks den var lagt vekk slapp vi hundene forsiktig sammen igjen under overvåkning, da var busta oppe til de hadde både snust og hilsa i munnviken til hverandre. Så var alt bra igjen. Ca 15 min etter sjekka vi hundene for rifter og skrammer, ingenting på noen av hundene, men nyhunden hadde revet opp singleten min nedover ribbeina. Den satt nokså tight, men hun hadde ikke vært nær huden min overhodet. Mens jeg sjekka nyhunden begynte hun å slikke noe voldsomt på meg, før hun reiste seg på to, begynte og stressri, og bet meg (ikke så det ble merker eller vondt) i halsen og ansiktet. Dette har vi gjort: - Satt klare grenser ift. katten. Hun får ikke gå nærmere klorestativet enn 1m fra, og får ikke ligge med hodet under sofaen (hun ser da etter katten). Om hun er veldig stressa setter vi grensa 1m fra sofaen der katten liker å ligge under. - Når hun stresser ber vi henne legge seg. Denne kommandoen SKAL adlydes for hennes eget beste, hun roer seg mye fortere ned etter beskjed. - Hun går sist inn døra. Dette fordi hun øser seg opp over KM'en om den kommer etter henne inn. - Mat gis i hvert sitt hjørne, og da står minst en av oss imellom og følger med. - Ingen godbiter gis innendørs pga forsvaret hennes, hun får kun godbiter ute, med mindre det er så små biter at de er borte med en gang. - Ingen leking, jukking eller biting er lov inne, da får hun kommando om å gå å legge seg. - Straks hun fokuserer seg inn på katten (er ikke fiksert, men veldig oppmerksom) går vi imellom og blokkerer til hun har gått vekk. Forbedringer fra hennes side: - Hun går og legger seg frivillig i dag, og slapper av, har vært VELDIG mye mer behagelig enn når jeg henta henne. - Hun har ikke prøvd å jage katten eller spise KM'en i dag. - Hun har ikke varsla på forbipasserende i dag. - Mer avslappa rundt mat. - Vi kan gi henne oppmerksomhet uten at hun øser seg opp. - Vi kan gi de andre hundene oppmerksomhet uten at hun stresser over det. I morgen skal vi til veterinær for å helsesjekke henne, mye fordi jeg er knallsikker på at hun har hypermobile ledd, hun har veldig schæfergange, og svai rygg. Vi skal altså sjekke om hun har noen smerter som kan bidra til stresset. Jeg er ikke sikker på om det går an å få henne til. Hun har prøvetid på 3 uker hos oss, og hun trenger bare å vise forbedringer på de viktigste plan (ift. hundene hun bor med og katten + stresset), noe jeg synes jeg ser allerede for at hun skal bli boende. Jeg må også få klarsignal fra veterinæren på at hun ikke har betydelige smerter eller irritasjon pga fysikken sin. Hun skal også gentestes for en sykdom kalt Alaskan Husky Encephalopathy (hele kullet tar denne testen). Er det noen som har noen flere råd til grenser som kan settes, og enkel trening? KM'en og Huskysnupp er veldig rolige, avbalanserte hunder, og det tror jeg virker veldig godt inn på nyhunden. De har overhodet ikke reagert på stresset hennes, men er trygge, gode og fine, som vanlig. Så heldigvis gjør det ikke noe at hun stresser for DERES del, da hadde vi hatt strammere tidsskjema før det ble å sende henne tilbake.

Hun bor i Oslo, men "alle" de andre valpekjøperne bor i Trondheimsområdet Vi skulle jo greid oss med bare inngjerda industriområde eller noe, da.

I dag har jeg fått ei tispe på besøk som skal få stå med Huskysnupp i hundegården til dattra kommer. Når dattra drar igjen skal jeg få låne henne resten av sommeren, til vi kommer oss tilbake til andre hunder Så nå står de to i hundegården og lurer på om de tør å leke med hverandre. Huskysnupp har allerede funnet ut at Bruna, som hun heter, er gørrkjedelig og bare bryr seg om mennesker, ikke lek med andre hunder. Men selskap er selskap, eller hur?

Hadde jeg vært ei nær venninne av deg, så hadde jeg funnet en uformell konkurranse og meldt deg på. Og når du hadde fullført, så hadde jeg sagt "Gratulerer, du har bestått din første formelle konkurranse!" Også hadde du innsett at jeg hadde lurt deg så du ikke feiga ut. Men siden jeg ikke er en bekjent engang er alt jeg kan gjøre å si; Hopp i det! Går så bra, atte

Det der har jeg faktisk tenkt ekstremt mye på..! Og jeg er helt enig. Det er ikke mitt valg at hun står ute for øyeblikket, for jeg ville helst hatt henne inne så hun slipper å være så mye alene. Men ja. Vi flytter til en skole til høsten, hvor hun kommer til å stå i hundegård med andre hunder mens jeg er på skolen, og være med meg innendørs resten av døgnet, det er jo den ultimate løsningen for alle parter, så det gleder jeg meg veldig til. Hund nr. to er allerede planlagt og avtalt, men jeg henter den ikke før slutten av August... I slutten av juni nå kommer dattra til huskyen min, hun skal omplasseres, og trenger et sted å være imens, så da får hun selskap. Har jo allerede noen som kommer for å se på henne, da, så det spørs hvor lenge hun blir værende... Jeg har prøvd å finne noen som kan ta med dattra opp tidligere enn planlagt ganske lenge, men dessverre ser det ikke ut som om noen kjører Oslo-Trondheim før 25. juni, så da må vi pent vente... Men... -dra et lettelsens sukk- ... det er ikke bare jeg som mener en hund til hadde hjulpet, altså...

Hun ligger jo og sover, men hun må liksom alltid ha kontroll på hvor jeg er, uansett hvor i rommet hun ligger. Hun blir fint liggende om jeg holder opp ei håndflate når jeg går ut av rommet (sjeldent jeg må ty til håndflata, faktisk), det er når jeg har gått ut at hun reiser seg og går bort til døra. Hun er veldig bedagelig og rolig av seg, nemlig, tar det aller meste på strak labb, med den største ro og selvfølge. Når jeg da har gått ut kan hun traske litt rundt mens hun kikker mot døra. Over 30 min begynner hun å bli type bekymret, piper og uroer seg. Nå for tida bor hun ute i hundegård pga at vi er hjemme hos mora mi, noe som går veldig fint stort sett, men f.eks. på morgenen blir jeg vekt av hyling og jamring mens hun står og kaster jord bak seg (er ikke typisk graving, er begge forlabbene samtidig, type raseriutbrudd), og da gir hun seg ikke før jeg har stått opp og er kommet ut. Da legger hun seg og slapper av igjen. Om jeg da jobber med noe innendørs (mora mi bor i et oppussingsprosjekt) må jeg ut for å be henne roe seg ned flere ganger iløpet av dagen. Etter tur og måltider sover hun som en stein, og er storfornøyd, samme når jeg er ute og jobber med noe. Virker som om det er når hun kjeder seg at hun begynner å hyle, i tillegg til at hun vil ha meg der. Derfor kunne jeg ønske hun kunne underholdt seg selv litt, virker ikke som om det er seperasjonsangst, eller iallefall ikke KUN seperasjonsangst, for hun er jo rolig og bedagelig størsteparten av døgnet, selv om hun er alene ute, men midt på dagen mellom turene og sovinga kan hun starte med hyling og kasting av jord helt til jeg åpner et vindu og ber henne gå å legge seg, eventuelt kommer ut og sier det samme. Virker rett og slett som om hun kjeder seg... Det er ikke som om hun ikke er vant til å være uten meg, hun har stått i kennel på 30-50 hunder størsteparten av livet, der jeg har vært aktiv, og hun har ikke hylt og reagert som dette før. Når jeg fikk henne hadde jeg en annen husky, og det var etter at jeg måtte avlive ham hun ble så avhengig, selv om hun ikke har vært ille når hun står i kennel. Som svar på spørsmålet om bruksområder; vi trener for tida til bronsemerket, hun går blodspor (kjempeflink, helt utrolig motivert der!), vi sporer ting som kommer i vår vei (f.eks. er hun helt rå på å spore ferske spor etter tapte hunder), vi har prøvd oss på rundering, men hun syntes ikke det var noe gøy å finne figuranten, så selv om hun er kjempeflink, gjør det hun skal, og finner det hun skal, så avbryter hun søket gjerne 3. eller 4. gangen om jeg sender henne flere ganger, selv om vi varierer godbiter og gjemmested mellom hver gang. Vi trener trekk, ja, når jeg fikk henne var hovedmålet mitt å gjøre henne til en lederhund jeg kunne kontrollere uansett resten av spannet, og nå er hun blitt ganske suveren. Vi trener dog ikke når temperaturen ute er over 12 grader, blir for varmt for henne, men går turer der hun får trekke. Veksler mellom jogging og sykling nå som vi ikke har et hundespann å låne. Også har jeg planer om å ta henne med å svømme i sommer. Så hun mangler jo ikke oppgaver, vanligvis, men jeg har alltid vært veldig fokusert på at hun skal ha god kontakt med meg, og nå har dette gått litt over styr... Vurderer å koble inn en atferdsterapaut ift. atferden hennes når hun er alene... Jeg greier ikke finne ut av den...

Meg igjen (trådstarter): Jo, problemet der er at hun er opptatt av meg uansett. Det er ikke bare når hun skal være alene, det er utendørs, med andre mennesker, etc etc. Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme hele tida, men hun er akkurat likedan når noen passer henne. Hun kan liksom ikke gjøre noe som helst uten at jeg er med? Hun greier fint å være hjemme alene i 20-30 min uten å stresse, om jeg går fra henne når hun er i hvilemodus, ikke noe problem. Men så begynner hun å lure på hvor jeg blir av, da... Så jeg slipper heldigvis å begynne helt på nytt. Vet hvordan jeg trener henne til å være hjemme alene, men i denne tråden vil jeg heller fokusere på øvelser som kan gjøre henne selvstendig, og å få henne til å leke for seg selv, i første omgang mens jeg er i rommet, eller uten at jeg er aktivt med i leken...