Gå til innhold
Hundesonen.no

Elise Andersen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    44
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Elise Andersen

  1. Nei, det er ikke raseavhengig utover det at lekelyst har vært et avlskriterie i enkelte raser, mens i andre raser har man vært mer eller mindre likegyldig til det. Det er f.eks mer vanlig med lekelyst på brukshundrasene enn det er på f.eks settere. At en hund er miljøberørt betyr ikke nødvendigvis at den er redd, den er berørt av miljøet, og din hund, som er litt for glad i det som skjer rundt og blir stresset over alt han vil være med på, er berørt av miljøet rundt seg.

    Jeg har ikke sagt noe sted at det ikke er forskjell på hunder, det jeg sa var at jeg ikke nødvendigvis er enig i at de fleste hunder trenger å lære å leke med eier/hundefører. For noen hunder - på tvers av raser - så ligger det i den mentale grunnpakka at de ønsker å være interaktive med sine eiere, at de ønsker å samarbeide, at de ønsker å apportere, at de har kamplyst, at de har jaktlyst, at de har lekelyst. Hvor mye de har av hver, er variabelt, men en hund som har god lekelyst, trenger ikke å lære å leke med eier, det ligger naturlig for den.

    For meg som ønsker en hund som gidder å leke med meg, så er høy lekelyst ett viktig kriterium når jeg ser på valper. Det er mye enklere å bruke lek som belønning når lekelysta ligger naturlig i hunden.

    Ja jeg ser den..ja og jeg er helt enig at lekelyst er et kriterie.. men det må jo også jobbes opp til å være en ordentlig belønning. vi brukte mest godbiter under treningen (lydighet osv) enn leke i starten.. for vi fikk høre så mye galt om lek.. osv.. (noe som er helt feil).. men derfor var vi vært veldig forsiktg med å leke og sikkert lekt på feil måte.. og derfor er lekelysten ikke så høy.. hunden jobber bra for godbiter.. og han er ikke "stresset" i den forstand. Belønningene er rett og slett ikke alltid bra nok. har jeg vom osv eller enda bedre belønninger så er han fokusert.. det handler mer om hva han ønsker å jobbe for.. og leke velger han glatt bort fordi det er ikke belønning for han på samme måte som godbit osv. Og da blir han mer fokusert på omgivelsene..

    Ja jeg er helt enig at høy lekelyst er viktig.. derfor har vi valgt å jobbe fra dag 1 med den nye valpen..Men de blir også glad i det de har gjort mye fra valp av..!

    og det at de fleste hunder osv er kanskje litt overdrevent sagt ja! hehe. Men det er jo mange måter å leke på også! alene, med eier, kamplek, jaktlek, osv.. Jeg vil bare jobbe inn et enda bedre grunnlag i hunden min og jeg vet at det er viktig å legge vekt på lek fra starten av! :)

  2. Jeg veit ikke om jeg er helt enig i at de fleste hunder må lære å leke sammen med eieren. En hund med høy lekelyst og som er forholdsvis stødig mentalt, leker overalt, med hva som helst. Hvis det skorter litt på lekelyst og/eller hunden er miljøberørt i varierende grad, derimot, kan det lønne seg å bygge opp en god lek fra de er små av :)

    Det kommer ann på hva slags rase man har også vil jeg tro.. Men det er faktisk ikke alle hunder som er glad i å leke fra starten av, men hvor man kan bygge det opp til å bli det beste de vet..! :) Tolleren min som ikke vil leke leker jo som sagt i enkelte situasjoner.. og er ikke miljøberørt, men kan være litt for glad i ting som skjer rundt og vil gjerne være med på alt uten at han er for stresset! men da har det bare vært godbiter som har fungert, men vi trener hele tiden på å leke i situasjoner som er vanskelige for han å leke i.. og han blir bedre og bedre.. ! Det er mange som må trene det opp med hundene sine uten at det er noe galt i det mentalt sett... Men selvsagt er det en stor fordel å ha lek som belønning og mange fordeler med lek..!! men hunder er forskjellige akkurat som vi mennesker. og det er mange faglige artikler og hundebøker som støtter dette :)

  3. Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da.

    En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder:

    1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den.

    2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort.

    Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder. :P

    ja jeg har jobbet mye med eldstemann her og ja han er veldig vanskelig å motivere for lek. Jeg må løpe frem og tilbake som en galing og late som jeg selv synes det er suuuuuper artig å leke!! :D Men nå skal jeg prøve å legge et ordentlig grunnlag i den nye valpen.. men jeg er også redd jeg prøver for hardt.. men vi prøver med korte intensive økter og gir oss på topp :) så får vi se om det gir fremgang..

  4. En retriever som ikke synes lek er naturlig moro? What? :shocked:

    De fleste hunder må jo lære fra de er små å leke sammen med eieren og i alle situasjoner uansett.. blant annet ved å ikke stikke av med lek og for å bygge opp en ordentlig belønning som kan fungere i alle situasjoner. Jeg har faktisk en Toller som ikke er så gira på lek.. Det fungerer i korte økter, men i langt fra i alle settinger. Han velger glatt godbit før lek!!

  5. Jeg starter med jaktlek, altså at jeg erter hunden med leken, og lar den jakte etter den, og etter hvert lar den vinne leken. :) I begynnelsen er det lett å vinne den, men jo mer ivrig hunden blir, jo vanskeligere gjør jeg det. Jeg leker i mange små, korte økter hver dag, og det er alltid jeg som begynner og avslutter leken. Med en liten valp bruker jeg mange ulike leker (baller i ulike materialer, biteskinn, bitepute, kampleker med sauepels, tauknuter osv), sånn at den blir vant til å leke med masse ulike materialer og kan belønnes med så å si alt.

    Når hunden har fått bra intensitet i jaktlek, begynner vi med drakamp, og også her vinner hunden ganske lett i begynnelsen, og så stiger vanskelighetsgraden etter hvert som hunden blir mer ivrig.

    Når vi har jakt og kamp inne, så begynner jeg så smått med å kaste baller, og belønner med en annen leke når hunden kommer tilbake med ballen (det skal være kult å komme tilbake til Muttern!).

    Midt oppi dette her begynner jeg også å trene på en slipp-kommando, og den blir som regel belønnet med at hunden får bite i leken igjen, og hvis vi avslutter, med godbit. Da får jeg bygd opp en solid slippkommando, og skaper forventning til slippen.

    Når hunden leker godt på alle måter, begynner jeg å trene impulskontroll med leken, altså vente på signal før man får ta leken, slik at jeg ikke har en lekegærn valp som prøver å spise opp leken hver gang den er framme. Valpen skal selvfølgelig ha kjempelyst på leken, men den får ikke ta leken før den får signal.

    Etter hvert begynner jeg også å leke litt lydighet oppi lekinga, sånn at jeg finner ut hvordan hunden responderer til lek i ulike øvelser, og hva som er mest effektivt på akkurat denne hunden til de ulike øvelsene. :)

    Når leken sitter godt i hjemmemiljø, så tar jeg også med hunden i ulike miljøer, der vi trener på å leke, altså miljøtrening med innlagt leking. Målet er at hunden skal være uberørt og kunne leke i alle miljøer, på alle underlag og med masse forskjellige forstyrrelser. En miljøberørt hund slutter å leke FØR den slutter å ta godbiter, og det at hunden leker bra i et miljø, betyr mest sannsynlig at den ikke er berørt av miljøet.

    Lykke til med hunden din! :)

    Tusen takk for et så langt og bra svar!! her var det mange fine tips !:)

  6. Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

    Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

    Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

    De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

    Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

    Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

    Åh så fint og langt svar.. veldig betryggende. Er vel litt slik Dexter oppfører seg nå.. piler avgårde, men samtidig er det helt ok å ha valpen i nærheten i noen situasjoner..!! Takk for betryggende ord.. da tar vi tiden til hjelp og lar de finne ut av dette på egenhånd:)

  7. Vi har en tre år gammel wachtelhund, og hun var skeptisk og litt brå mot valpen første dagen. Men går bedre dag for dag nå.

    SÅ bra :) ja vi får bare ta tida til hjelp.. vil jo helst at den "gamle hunden" skal føle like stor frihet som før selv med en liten valp i hus ! Som sagt over de må jo bli kjent..

  8. Dette er helt vanlig.

    Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

    Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

    Takk for svar :)

  9. Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

  10. Dexter vil gjerne omgås andre valper i ca samme alder og størrelse. Rase spiller ingen rolle. Men for sosialiserings biten av treningen trenger vi å omgås flere valper. Han har god tilgang på voksne hunder, men ikke fult så mange valper å omgås.

    Han er utadvendt, og ikke redd andre hunder. Elsker å leke..

    Si ifra om noen kunne tenke seg, og har tid til å leke med vår Toller valp Dexter.

  11. Ja vi har leker tilgjengelige. Prøvde kong, men trolig litt lite i.. spist opp nesten før vi gikk ut.. vanlig leker.. ball o.l. er kjedelig for han å sysselsette seg alene med. Men vi gjør nytt forsøk på Kong m /vom.. tusen takk for respons/svar. Setter stor pris på. Skal prøve igjen flere ganger i morgen. Da ut og inn av døra. Så han skjønner at vi kommer tilbake..

  12. Takk for alle tips.. Da har jeg filmet han i aksjon alene. Vi var borte i fem min, og i de fem min satt han nesten bare å stirret på døra, eller vandret. Når han vandret pep han litt.. virker ikke som han har det noe vondt, men bare å sitte å se på døra?? er det et godt tegn liksom? hadde føltes bedre hvis han sysselsatte seg selv eller gikk å la seg ett annet sted enn rett foran døren.

×
×
  • Opprett ny...