*Marianne*

Takker:) I morgen begynner vi på valpekurs, og det gleder jeg meg veldig til. Sist jeg fikk valp gjorde jeg "alt riktig", masse regler og do's and dont's, og han kunne masse før valpekurset. Denne gangen har vi bare kost oss, og hun kan bare sitt, og litt kontakt, litt bli, og nei. Koselig det altså, men det skal bli fint å lære henne ting, og få litt "inspirasjon" igjen... Regner med at det ikke er helt usunt heller, å la valp være valp, selv om jeg så hvor nyttig det var at lydigheten satt når forrige valp kom i puberteten...

Begge flat'ene vi har hatt har lært å svømme sånn i ett års alder, mener jeg å huske, men begge har blitt helt badegale senere. Odin var litt uheldig som liten, og falt i vannet, så han ble nok litt skremt... Det blir spennende å se hvordan hun er neste gang hun får sjansen til å svømme, om hun syns det var nok svømming for en stund, eller om det gav mersmak Har sett det når vi har vært ved vann tidligere og, hun vasset lett utti allerede rett etter vi hentet henne, men syns bølger var litt skummelt. Forrige helg vasset hun, men med vann til over magen. Og i går svømte hun altså. Så jeg tror hun liker det. Vil gjerne dra rundt på pinner og kvister med blader på, og hente fjær i vannet:) @Heidihj : De er liksom sånn en valp skal se ut (evt svart eller brun og litt "smalere" for min del, jeg kunne også hatt flat ) Det er veldig koselig å ha en hund som de aller fleste har et godt forhold til. Og ikke minst at hun elsker mennesker og andre hunder, det gir et litt lettere utgangspunkt når man også har små barn

Jeg tenker at en tur ut i frisk luft av og til kan være bra når man ikke føler seg helt bra (sånn er det ivertfall for meg), så det hender vi tar en liten rusletur ut eller leker litt i hagen. Vet også jeg har hatt henne med i butikken en snartur sånn på slutten av en "borte fra barnehagen- periode", når jeg har måttet. Men jeg passer på å kle på ordentlig og ikke være så lenge ute at hun blir kald og våt.

Maja har "hjulpet til" med å fjerne en rot i hagen Jeg tror vi har fått oss en ekte Golden retriever... Og hun har svømt for første gang i helgen, riktignok var hun nok selv litt i sjokk over at det faktisk var det hun gjorde da hun plutselig gikk litt for langt ut, men det så ikke ut som hun mistet lysten på å være i vannet (men den der svømmingen måtte hun tenke litt på etterpå...).

I dag har det bare vært ett tisseuhell inne! Det er nesten helt utrolig! Riktignok har vi vært mye ute, men det pleier ikke ha noe å si... Kanskje det hjalp med en ordentlig storvask av alle gulv?

Innbiller meg at det er noe i det. Hun tisser aldri i det rommet som hun sover om natta...

@AnetteN : det er sånn det har vært her og; alle dører åpne, men det skal tisses inne allikevel. Hittil i dag har det faktisk ikke skjedd noe inne, så jeg tar sjansen på en ordentlig gulvvask. Regner med at Maja da respekterer den jobben det er med full gulvvask i to etasjer?

Kun tørrfôr ja, men helt bløtet opp (står med vann fra forrige måltid, dvs det blir en del timer). Har holdt oss til fôret fra oppdretter den første tiden, så ikke det skulle bli en overgang også. Men det kan jo være noe å tenke på... Hun tisser sjelden på seg når hun hilser på folk, bare andre hunder, så det er jo greit.

Antagelig er det som med spedbarnstid, man glemmer veldig fort hvordan det egentlig er.... Nå sover ivertfall prinsesse Blond, og den som sover, tisser ikke... Vi får fortsette å vandre ut og inn, og håpe på fint vær i høst:)

Nei det er liksom det der at hun ER ute, men går INN for å tisse? Skjønner at jeg ikke har noe å klage på foreløpig... Får være fornøyd med det vi får til. Hun holder seg jo leeenge når hun ligger stille. Men ganske kort med en gang det er en eller annen form for aktivitet (eller hun er våken i det hele tatt)

Takk for oppmuntring og "realitetsorientering"? Joda, vi er jo veldig fornøyd med nettene og hjemmealenetreningen. Jeg har liksom tviholdt på den der "hun får ivertfall større blære etterhvert" når det har vært som mest av vasking av tiss, så hun får vel få lov til å vokse seg til? Vår forrige hund sa heller aldri fra, men han holdt seg veldig fort såpass lenge at han aldri måtte ordentlig tisse eller bæsje før han ble tatt med ut uansett... Det er liksom det jeg håper på etterhvert...

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage en tråd om dette. Jeg har aldri, med noen hund jeg har eid eller vært med å eie, strevd med renslighetstreningen. Det har liksom bare vært å gå ut etter mat, soving og lek, og ellers når det har gått litt tid (avh av blærekapasitet), så har det ordna seg ganske fort, og det er også den metoden vi har brukt nå på Maja (Golden, nå 14 uker). Hun bæsjer ikke inne. Det har skjedd en gang, og det var bare vår feil. Hun viste antydning til å skjønne at hun skulle ut de første ukene hun var hos oss, og det var vi veldig obs på slik at hun faktisk da fikk komme ut når hun gav tegn til det, men nå er det helt borte. De første ukene var vi litt på andre steder, hytter med lett tilgang ut, og det var lett for henne å forstå at hun skulle ut, og ikke minst kort vei ut. Nå har vi vært hjemme sammenhengende i noen uker, og hun viser rett og slett ingen forståelse for konseptet "tisse ute ikke inne". Vi løfter henne ut med en gang hun begynner å tisse, i tillegg til situasjonene som nevnt ovenfor. Hun får masse ros (og har etterhvert også fått godbit) for å tisse ute. Hun begynner å forstå kommandoen "gå å tisse", med en liten periode som hun trodde det betydde "sitt", men hun går like hærlig av og til inn for å tisse...vi venter stort sett alltid med å gå inn til hun har tisset en ekstra gang. Det går fint å være alene, men hun tisser inne hvis det blir mer enn ca 6 t. Sover stort sett hele natten, uten behov for å gå ut, i en innhegning på eget rom, og vil gjerne ut av den for å tisse. Naturlig nok. Har en teori om at huset er for stort for henne på en måte, at foreløpig er det bare hennes lille plass som hun har behov for at skal være ren, mens alt annet er "utenfor" det, men jeg aner ikke... I tillegg hadde vi et par dager som ble "ødelagt" av uvi, hvor det ble dryppet over alt.. Det er mulig det har gått "for" lett tidligere slik at jeg har urealistiske forventninger, men er det noen som har vært i samme situasjon som har noen smarte tips? Jeg hadde absolutt ikke forventet full renslighet hos en 14 uker gammel valp, men kanskje et lite tegn på forståelse? Hun er en smart liten frøken, så jeg føler liksom det må være et eller annet jeg gjør feil her... (Møtte forøverig et "sjarmtroll" i går som mente at det skulle gå på et blunk om jeg bare presset snuten hennes ned i tisset når hun tisset inne. Den slags er altså ikke aktuelt...)

Men kommer ikke paprikaen ut av blomsten? Mine chili kommer jo ut av blomstene og det er jo nesten samme familie...Det er vel ingen verken bær eller frukt som bare kommer ut av seg selv? det er jo alltid en eller annen form for blomst? Dette burde jeg kunne altså... Og frøene i paprikaen er jo ekte frø, for jeg har jo plantet og fått planter både av paprikafrø og chilifrø...

Denne har jeg laget noen ganger, hvis det er greit med mandler? http://www.detsoteliv.no/oppskrift/daimiskake-nottebunn Kan lages lenge før og stå i fryseren til rett før servering...

Siden ingen eksperter svarer, kan jo jeg tippe sånn helt amatørmessig: Jeg syns det ser ut som en ren ulv. I sommerpels.

Dere er i samme situasjon som vi var dere da L lå (og ligger vel fortsatt, litt) under normalen, og vi måtte begynne med fastføde (litt mer enn bare smaksprøver, og gradvis mot måltider) fra 4 mnd. Husker det var litt nederlag å ikke kunne fullamme til hun var 6 mnd. Det betydde bl.a at vi bare fikk ca 1 mnd med uproblematisk amming før vi gikk over på å også gi grøt (ammet selvsagt også, men da L var 6 mnd hadde hun funnet ut at flaske og grøt var bedre enn pupp, og sluttet av seg selv). Fordi vår ammestart var relativt humpete og arbeidssom. L var også fornøyd og utviklet seg som hun skulle, og har gjort det hele tiden. Men det jeg skulle si var at oppi alt det med skuffelse ift ammingen osv, så husker jeg det var litt spennende å la henne smake på nye ting, se henne utforske det med mat og at hun syns det var spennende. Jeg aner jo ikke hvor langt under ift vekt ditt barn ligger (red. så det nå, postet denne en stund etter at jeg skrev), men L fulgte jo sin egen kurve hele tiden hun også. Men på et punkt der var det veldig greit å vite at hun fikk det lille ekstra hun kanskje trengte. Så var det en trygghet for oss også, som selvsagt bekymret oss litt for vekten. Jeg syns på en måte det var greit å begynne litt da, når det enda ikke var noe "krisestemning" ift det, slik at vi slapp å føle at vi hadde dårlig tid på å lære henne å spise fast føde/drikke andre ting, for å få henne opp i vekt...Og slik at jeg slapp å føle enda mer press ifm ammingen, som jo hadde vært ganske slitsomt fra starten. Hadde vi ventet, og gapet ift vekt/lengde hadde blitt større, hadde man kanskje måttet sette inn andre tiltak eller hatt "dårligere tid" på å venne henne til det... Bare sånn for å si noe om hvordan jeg tenkte, for å "trøste" meg selv litt... Jeg pumpet også en del, og frøs ned morsmelk (produksjonen var det nok ikke noe i veien med), slik at jeg kunne bruke det i grøt/velling. Det gjorde det litt enklere for meg å føle at det var greit, og det gjorde det kanskje enklere for L å venne seg til også. Hadde kanskje ikke gjort det hvis vår start var helt "normal", men jeg var jo vant til å bruke pumpe fra starten, så det var relativt greit...

Par dager kanskje? Har ikke telt. Men du kan smake litt allerede altså. Jeg syns nesten de er best før de har begynt å bli sånn tjukke.

Mest nydelig å se på akkurat nå;p tennene er ikke så nydelige;) men når hun bare vil kose sånn utpå kvelden, da er hun bare nydelig:)

Nei jeg skjønner at det ikke kommer av det;) Dårlig skrevet av meg (og litt redigering underveis som gav setninger i litt rar rekkefølge). Det var mer hva som er "trenden" jeg snakker om. Syns for øvrig jeg har sett flere gyldne golden på utstilling de siste årene enn "før", men jeg har ikke så mye referanser. Denne gangen er det ikke det vi har tenkt å drive så mye med, så jeg har ikke kjøpt en "forventet utstillingsvinner"... Generelt er de gyldne mer etter min smak, men jeg skulle ikke ha en jaktgolden (denne gangen ivertfall) og som du sier er det avlet mest på den lyse fargen på eksteriørlinjene, så når det ble inn på de linjene så ble det en av de lyse. Hun er ivertfall akkurat som vi ønsker og forventer på alle måter foreløpig, så da er vi fornøyd:)

Såkalt lys gyldne/creme stort sett alle jeg har sett tror jeg. Det er jo en "utstillingsgolden". Så hun blir ikke helt hvit men ganske lys. Oppdretter forventer en str/vekt på rundt 30 kg, mor var 29 og mormor 35, mener jeg å huske, men det avhenger jo av hvor slank og trent hun blir også. Det er jo en kraftig rase...så jeg er jo ganske spent på det og. Håper vi greier å holde henne slank, det er mange veldig store golden syns jeg;)

Hun ER utrolig myk og bløt:) men nå begynner det å komme litt "voksenpels" og den er mer glatt... Er veldig spent på å se hvor lys hun blir. Hun blir stadig mer gylden, men blir jo aldri sånn ordentlig gylden:)

Her er det mest treåringen i huset som merker det (på to bein altså), og hun er ikke så veldig flink til å gjøre noe for å unngå bitingen heller (det er veldig morsomt til det plutselig ikke er morsomt lenger), men vi har en del klær osv med mystiske små hull... Blir ikke noe kleskjøp før hun er litt mer ferdig med bitingen Og det gleder vi oss til;)

Begynner å miste tenner Og har lært seg å hente "matfatet". Står litt igjen på avleveringen, men det er bare fint at hun bærer på eget initiativ:)

Jeg vet jo at Linux hadde en del "bruksrelaterte" kvaliteter som jeg ikke får i Maja, men jeg tror hun har alt vi trenger akkurat nå så får jeg bli hun i lydighetsringen med den trege goldenen? Jeg kommer ivertfall antagelig til å kunne stole på at hun ikke løper ut og sloss med en annen hund. Og realiteten er jo at nå er det tid for hund for kos og det tror jeg hun er perfekt til:) (foreløpig når hun ikke biter der det gjør som vondest?)

Ja, det er noe av det verste jeg har gjort. Men det hadde vært værre om jeg hadde latt det gå og det hadde endt med at feks L hadde blitt bitt. Nå var han eksepsjonelt snill med henne, men man vet aldri... Det er noe med sånne krevende hunder. Det er også de man jobber mest med, og som man kanskje dermed får et nærest forhold til. Vi har jo tross alt fått til en del. Og da blir det veldig vanskelig... men han har lært meg ekstremt mye. Så jeg håper Maja får nytte av det:) Og at hun blir den hunden som skal være det gamle Odin og Sara var for meg. Bestevenn og søsken og læremester osv:) Selvsagt med fornuft og styring fra oss voksne:)