*Marianne*

Akkurat nå, laikamor skrev:

Synes det er veldig mange som syter på facebook over at barna må være hjemme, at de blir så lei av barna osv (ikke skrevet sånn rett frem, men jeg tolker det dit). Mulig jeg er rar, eller tolker disse innleggene helt feil. Håper det. For det skal da være greit å ha barn, selv om man ikke kan sende de i barnehage/skole hele dagen? Bare meg som har reagert på det? 

Litt rart at folk går ut å syter på Facebook over det, men det er en kjempeforskjell på å være hjemme med barna å ha ferie (som stort sett er ganske fint), og det å være hjemme med barna og i tillegg skulle gjøre sin egen jobb så godt som mulig hjemmefra slik mange må i disse dager. Her hos oss har vi begge full jobb (fra hjemmekontor), et skolebarn som skal følges opp gjennom en «uvanlig» skoledag, og et barnehagebarn som også skal ha sitt. Vi har riktignok fått noen utvidede rettigheter til sykt barn dager osv, men har fortsatt jobber som må gjøres. Den komboen er ganske slitsom, fordi man ikke har sjans til å lykkes på noen områder. Og selvsagt blir man også sliten av å være helt uten muligheter til å gjøre noe annet. Det gjelder vel de uten barn og. Uansett; det er mange som har en tøffere hverdag en oss om dagen, så det gjelder å ha litt humor på det tenker jeg?

Akkurat nå, M.elisa skrev:

Da venter jeg minst én uke etter hun har sluttet å blø før vi har henne sammen med hannhunder. 
Tusen takk for hjelp!

Og se an hennes adferd og hannens adferd når de er sammen. 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Man kan i hvert fall ikke stole på at løpetiden er over bare fordi tispa har sluttet å blø, og det er vel det som er problemstillingen her.

Det er jeg enig i. Derfor bør man legge inn en grei buffer der. Better safe than sorry.

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er når blødningen opphører at de er klare for parring.

Det stemmer vel ikke for alle? Hvis hun har blødd i tre uker...? Tispen her «blør» ivertfall hele løpetia, men det varierer gjennom ukene hvor rent blod/mye slim i blodet

Akkurat nå, M.elisa skrev:

Hei! Ok. 
Nei, men tenker etter blødningen har opphørt? 

Jeg ville lagt inn en liten buffer der også jeg...altså ikke la dem gå sammen uten at dere følger godt med før det har gått en uke eller så. Særlig ikke når dere ikke kjenner henne så godt og vet hvordan hun «fungerer».

Akkurat nå, Hannis skrev:

Hei!

Jeg har en valp på 10 måneder som nå nylig fikk påvist ocd. Valpen skal opereres, og sykdommen ble oppdaget tidlig, slik at han mest sannsynlig vil bli 100% frisk. 

Spørsmålet mitt er, burde jeg si ifra til oppdretter om at valpen har fått ocd slik at de er klar over det til de eventuelt skal ha et nytt kull? 

Ja, etter min mening sier man fra om alle sykdommer av en viss alvorlighet, og da i hovedsak det som kan være arvelig (det aner jeg ikke hva gjelder denne sykdommen). Så får oppdretter bruke den informasjonen til det den ønsker...

Jeg kler ikke grå, ivertfall ikke sånn lys grå, så da jeg stilte flat her for noen uker siden, ble det brun bukse og grønn bluse. Men retrieverne passer det jo gjerne å stille i "jordfarger"/naturlige farger

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Maja? skal sies at «skikkelig vinter» er vel å overdrive; tror det var et par varmegrader

God jul??

18 minutter siden, trill skrev:

Er du fornøyd med kickbike? Er det vanskelig å kjøre? Vurderer det til neste vår, men jeg er i blant ganske klønete og derfor redd for å tryne masse 

Du spurte ikke meg, men; jeg syns det er mye enklere enn med vanlig sykkel ivertfall. Føler jeg har mer kontroll. Men det er klart, jeg har ikke den raskeste trekkhunden? og hun er relativt grei å styre med stemmen også. Jeg syns kickbike er veldig gøy, og veldig bra trening?

10 minutter siden, Quack skrev:

 

Ellers, jeg prøvde å bruke metoden der jeg ventet på slakt bånd før vi gikk videre med min, det hadde null effekt. I stedet belønnet jeg for frivillig kontakt og for at hunden selv gikk med slakt bånd. Jeg skiftet retning ofte, hver gang hunden nesten kom til enden av båndet, snudde jeg brått og gikk motsatt vei. Jeg belønnet for at hunden kom til meg, gikk et stykke «feil vei», før jeg snudde og fortsatte den veien vi skulle gå. Dette førte til mye mindre frustrasjon hos oss begge. Dette er enklest med langt bånd, tre til fem meter, for eksempel. Ikke bruk flexiline, da den aldri blir slakk (med mindre stoppen er på).

Sist, noe mange ikke er klar over, hunder som går med halsbånd drar noen ganger mer i båndet enn hunder som gå med sele. Dette fordi det er ubehagelig med et stramt bånd rundt halsen, hunden prøver å gå i fra det, noe som fører til mer press på halsen og mer drag. Det kan hjelpe å bytte utstyr for noen hunder, men mest før det blir en vane å dra i båndet. 

Dette er også min erfaring. Jeg har aldri lykkes med den der "stopp hver gang hunden drar" på noen hund. Jeg tenker det er flere grunner til det, den ene er at man aldri (ivertfall ikke normale, oppegående, utålmodige mennesker) klarer å gjennomføre det helt konsekvent, og så lenge hunden opplever at den av og til får gå videre når den trekker, så er det jo ikke noe særlig grunn til å la vær. Det andre er jo at man ikke viser hva man vil ha istedenfor trekkingen. Da syns jeg det fungerer bedre å belønne for at hunden har kontakt med deg (gjennom å ta kontakt med deg med blikket, eller følge dine bevegelser), og endre retning ofte som beskrevet over her, "du må følge med på meg for det er jeg som har kontroll på hvor vi skal og hvor fort vi skal gå dit". Jeg er også opptatt av å belønne (med ros eller godbit) den spontane kontakten på en tur. For eksempel når hunden tar kontakt med deg med blikket når den går i bånd, eller (når den er løs) stopper snusing og løping, og tar kontakt med deg for å vite hvor du er.

19 timer siden, Tusse skrev:

jo jeg tror det- men har jo ikke venlig lyst til å la eggene/larvene sitte i pelsen en måned liksom  

Forståelig? nei, da er det vel bare å børste, børste, børste i mellomtiden å håpe at noen faller av?

Bare sånn helt etter husken; men skal du ikke behandle flere ganger? Slik at du først tar alt som lever. Og så vente litt og behandle igjen slik at evt de som har klekket etter behandlingen også tas. 

Nå har jeg tispe, men da jeg hadde hannhund fikk han ikke lov til å tisse på "ting" eller hjørner av innkjørsler o.l (som hovedregel). Jeg er også ganske nøye med ingen tissing på for eksempel thujahekker (som tåler dårlig hundetiss. Jeg er landskapsarkitekt og sikkert mer opptatt av sånt enn gjennomsnittet) og andre hekker og bed som virker private (selv om de kanskje hører til vegkanten). Det er ikke noe problem for en hund å bli litt begrenset i hvor de får tisse, de MÅ ikke tisse hver femte meter (som noen hannhunder gjerne kan gjøre hvis de får velge). Jeg har bare sagt nei, og tatt han med meg. Det er lurt å være litt i forkant. Hannhunder er ganske forutsigbare, så når du kjenner igjen tegnene på at han kommer til å løfte på beinet, evt ser ting som gjerne er fristende å tisse på, kan det være lurt å legge inn et "kom igjen" eller "kom her", og ta han med seg. Også har jeg også som regel skilt veldig tydelig på type tur. Skal vi bare tusle, har jeg ofte latt han få lov til å gå i grøfta, og tisse der han ønsker (med unntak av det nevnt ovenfor her), så lenge han rekker det innenfor lengden av båndet mens vi går;) Men som regel har vi gått mer effektive og raske turer, og da er det ikke rom for å stoppe opp for tissing, annet enn når jeg stopper og gir beskjed om at det er greit. Lurt å legge på et "gå å tiss" når du ser han skal tisse, etter hvert vil han kunne koble den kommandoen, og du kan gi han beskjed om å tisse når det passer på turen:)

HVIS man finner en seriøs og god nok DNA-test (kanskje veterinær vet noe om sånt) er det jo bare å ta det hos veterinær som kan bekrefte med chipnr at testen er tatt av akkurat den hunden (og i ettertid skriver en slags dokumentasjon på resultatet av testen koblet med chipnr). Sikkert mulige smutthull der og, men da har man i det minste et ark som sier noe, som er skrevet under av en «fagperson». Greit å være føre var, hvis mulig.

Finnes det noe flått-sykdom som gir disse symptomene?

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Jeg tenker at det kanskje er litt hysteri nå, medier storkoser seg og spiller på frykt! De får jo masse klikk!

 

Utrolig trist og skummelt det som skjer nå og bra med forhåndsregler, men man trenger jo ikke miste helt hodet. Blir litt sånn svineinfluensa all over again, folk ble jo helt paniske.

 

Jeg håper virkelig de snart finner ut hva som skjer og hva det kommer av!

For så vidt enig, og det var min første tanke også, og situasjonen er jo relativt hysterisk på enkelte facebooksider osv. Men når Mattilsynet og vet.instituttet kobles inn, og anbefaler avlysning av arrangementer og andre relativt "strenge" tiltak for alle hundeeiere, så er det relativt alvorlig. Selv om kanskje det aller mest alvorlige nå er at vi ikke vet noe om hvor sykdommen kommer fra. Først da kan man jo forholde seg mer normalt til det, og gjøre tiltak som er mer "spisset". Nå er det jo litt sånn at enhver avgjør hvor "slepphendte" de tør å være, men anbefalingene er klare hvis man vil sikre seg.

Min løsning har blitt lufting i hagen, og med noen småturer utenfor så hun får gjort fra seg. Og da tar jeg de turene som er litt lenger som joggetur, for da får hun ikke snust noe særlig eller fått i seg noe hun ikke skal. Håper de i det minste fort finner ut hva det er, så man får litt oversikt?

Min erfaring med pubertal hannhund i ringen (selv om det er lenge siden) er at det er lurt å trene han og deg mye på forhånd, på alle deler av den «øvelsen» det er å være på utstilling. Det hjelper at hunden vet at når det båndet kommer på, da skal jeg gjøre akkurat det (akkurat som sporsele betyr spor, og «redningshundtrekant» betyr det, for de som driver med de øvelsene). Og at de er trygge i selve øvelsen. Da er den delen «lett». Jeg har god erfaring med å trene mye «som om vi er på utstilling». Da har hunden og du sånn ca oversikt på hvilke «øvelser» som er etter hverandre. Selv om det kan variere noe.

 Trene på selve løpingen, tren på stå, tren på det å gå fra løping til å stille seg opp, tren masse på håndtering, av andre, og deg, tren på å løpe rundt og rundt, og tren på å løpe fram og tilbake. Gjør det morsomt og belønn mye, selv om det kanskje kan bli kjedelig. Bruk det som en kontaktøvelse. Og aldri la han krangle eller øse seg opp når det båndet er på. Dvs du må føle på hvordan tålmodigheten og konsentrasjonen er, er han helt borte, tren kort og enkelt. Eller ikke i det hele tatt hvis du vet du bare blir utålmodig. Og når du har trent litt på dette, må du også trene sammen med andre. Og kanskje regne med at du må forvente litt mindre i begynnelsen. Mange klubber har utstillingstrening. Det er lurt. Da kan man gjøre tabbene der? Lykke til.

1 time siden, jma skrev:

Stakkars ? Når jeg tenker over det har jeg jo sett video av katter som jager bjørn ? Så dem er kanskje bare overmodige? ? 

Mulig det er et generelt problem hos katter?? Jeg er bare glad Maja ikke har «svart» på angrepet?

10 timer siden, jma skrev:

En gang jeg gikk tur med presa-hannen jeg hadde før så hadde han plutselig to halvvoksne katter omtrent hengende i trynet ? De ga seg ikke med det første heller. Og jeg ble jo livredd for at han skulle få tak i en av de. ? Men tror han blei så forfjamsa og overraska at han ikke skjønte helt hva som skjedde. ? En ting er jo å angripe småhunder, men å angripe 55 kg hund er jo litt sprøtt når du er nesten kattunge. 

Maja er riktignok ikke 55 kg (bare 38) men vi har en katt i nabolaget som har angrepet Maja to ganger. Den kommer i full fart ut fra hagen sin og går rett på? Det har blitt sånn at Maja ikke går forbi uten å omtrent rygge forbi i frykt for bakholdsangrep? Lurer litt på hva som får katten til å tro at det er et smart trekk, men foreløpig har det fungert?

8 timer siden, Kaja skrev:

Ymse er nå 6 år, oppfører seg fortsatt som 6 mnd. 

Men etter lengre turer (sykkel/ski/kløv, jakt) altså turer hvor man skulle tro han ble sliten så maser han på kvelden. Han finner ikke roen. Han tusler rundt, småpiper og bytter liggeplass ofte. Han er i god form, har masse muskler og gir ikke intrykk av å være sliten når vi er på tur. 

Er jeg syk, eller vi har rolige dager så er han en skikkelig sofaslask, maser ingenting og leker for seg selv med leker om han kjeder seg. Virker rett og slett mer tilfreds. 

Jevnt over har han et over middels aktivt liv.

Han elsker å være ute, han virker ikke syk. Det virker ikke som han har vondt. Han blir ikke stiv. Han er rønket og hjertetestet. ingen ting galt med han. 

Det plager ikke meg altså, jeg bare lurer på hvorfor han er sånn. Han er en vorsteh, så han bør jo tåle høy aktivtet. 

Tanker?

Det er ikke bare det at han trenger tid på å roe ned etter aktivitet da? Litt som med enkelte av oss mennesker, som ikke kan gå å legge seg rett etter aktivitet, men må bruke litt tid på å roe ned/bearbeide «inntrykk», før man klarer å legge seg. Maja var litt sånn før, men det funket (ivertfall ganske greit) å kommandere henne til å legge seg, slik at hun faktisk fikk roet seg... Hun trengte bare litt hjelp når hun var så «høyt oppe». Virket litt som om pulsen fortsatt var i turmodus liksom, selv om man absolutt skulle tro hun var sliten.

21 timer siden, Artemis skrev:

Akkurat nå prøver jeg å finne navn til valpen min... Som jeg hentet for en måned siden. ?

Hva med Nona (forkortelse for no name??)

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv,  men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....