Enits

Bildeskred:

Jeg et helt uenig med mange av rådene du har fått om å holde bikkja i ro og minimere aktivitet jeg. Når han er frisk av kennelhosten ta han med på lange skogsturer, la ham jobbe i terrenget og bruke seg skikkelig. Én sliten hund har ikke overskudd til å finne på faenskap

Når han ikke er syk går vi på langturer og bruker hunden. Ja han er stresset og skal ha rotrening, men han skal jo også få utløp for energien sin også

Ellers har jeg ikke så mange mål som det kanskje kan se ut til. Jeg vil at han skal finne seg til rette. Det vi har gjort av ting hittil er ting jeg er blitt anbefalt å gjøre fordi bla bla bla.

Men vi har nå sagt fra oss resten av kurset, så gjør vi det vi får beskjed om av veterinær nå mens han er syk, og så snart han er frisk igjen gjenopptar vi turer i skog og mark, lydighet og trikstrening for mental stimuli og selvfølgelig rotrening. Og miljøtrening: At han er med oss der vi er.

http://enits1985.com/bilder/

Vårt 17.mai bilde:

"Elsker Elsker det å prompe, pååå vår far og mooor!"

Godt han kom på den versjonen etter feiringen var over...

Jeg har lagd sånn pavlova kake, bare med is i stedenfor vaniljekrem. Den blir sikkert god neste gang jeg prøver. ..

Selve den saken du har i ovnen er skikkelig vanskelig å få til å smake som den skal synes jeg! utover det er kaken enkel

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Jeg velger å ta det positivt!

Så håper jeg du har en fin dag.

Jeg har blitt allergisk mot syttende mai, og er veldig glad for at jeg kan feire dagen som jeg vil, selv om jeg både i år og i fjor har hatt hjelp til å velge bort dagen. I fjor tilbragte jeg 17. mai i en bil fra Hamburg til Zell am See på vei til verdensvinneren - men jeg koste meg, jeg, og nøt tysk natur, i det minste. I dag aksepterte familien at jeg må bade hunder til helgas pinsetreff, og de respekterte det nok til ikke å foreslå at jeg kom en tur tidligere på dagen (de bor to timers kjøring unna, så det er overkommelig, men litt for langt til å kalle det en svipptur for å se et barnetog).

Jeg var korpsjente som ung, og jeg hatet det fra første stund. Jeg ønsket aldri å bli med i korps, en gang, men mine foreldre var bekymret for all mobbingen på barneskolen, og mente jeg hadde godt av å bli med på noe mer sosialt enn å lese bøker på jenterommet. Så da meldte de meg på. Jeg ba om å få spille klarinett, for det hadde jeg minst aversjon for, og der kjente jeg i hvert fall et par jenter litt. Men neida, jeg fikk baryton, og var eneste jenta blant grovmessing-rekka. Og vi snakker her om sosialt tilbakestående og supersjenert jente på 10 år. Det var ikke noen stor höjdare å bli plantet midt blant de kjekke guttene på ungdomsskoletrinnet jeg var mer redd for enn noe annet.

Yeah yeah, så da spilte jeg fuckings baryton da, som var for stort til at jeg klarte å holde det skikkelig, og jeg klarte aldri å se hvor vi gikk - så jeg endte alltid på halv åtte mens vi marsjerte, og fikk stadig besjked om å følge med og se hvor jeg gikk, og vil du spille litt høyere også, SFX, vi hører ikke den fantastisk inspirerende ompaompaakkompagnementstemmen din.

Midt oppi dette ble det kommunesammenslåing. Fra før av var 17. mai-feiringen for korpset en god morgen-runde i de to største feltene i bygda, en konsert utenfor gamlehjemmet på morgenen, lede an barnetoget som gikk en løype på cirka 1,5 km, spille til nasjonalsangen og bygdesangen, og en konsert utover ettermiddagen. Etter kommunesammenslåingen ble barnefeiringen i bygda utsatt, siden vi nå skulle gå i barnetoget ute i byen også. Der gikk vi 5 km. Igjen, med et instrument jeg ikke mestret, og dagen var bare gnagsår etter nye sko, brannsår etter strømpebukse som gnissa mot svette marsjerende lår, solbrent av for sterk sol eller iskald eller for mye regn - og så måtte en altså tilbake til hjembygda for å gå mer. Jeg endte alltid dagen i tårer, selv mitt siste år i syvende klasse. Da fikk jeg endelig lov til å slutte. Jeg hadde skulket korpsøvelsen i flere måneder allerede, og gjemte meg i et klasserom for å pugge tyske gloser til neste dags gloseprøve, og fant det oppriktig artig framfor å spille i korpset.

Nevnte jeg at første året vi marsjerte i byen, kræsjet jeg med et tre? Toget avsluttet i et amfi i en park, og vi skulle svinge inn der, jeg så ikke den krappe svingen, gikk rett fram, og kræsjet i treet - med instrumentet mellom meg og treet. Og når en går i marsjfart rett på et tre med en diger skrukk av metall mellom seg, får en VONDT der spisse kanter og buer smalt inn i panne og munn.

Men det ble jo ikke bedre selv om jeg kom meg ut av korpset, for jeg var fremdeles en outsider - alle i klassen forsvant til byen for å se på russetog og kjøre karusell, mens jeg måtte være igjen i bygda. For lillesøster gikk jo i korpset enda, og dermed måtte vi jo bli igjen til hennes plikter var over.

Jeg så ikke et russetog før jeg var russ og kjørte bil i det selv, jeg.

Og etterpå synes jeg bare dagen har vært stress. Tilbringe tid med mine foreldre, og senere bare pappa da de ble skilt og mamma flyttet til Bodø, tilbringe tid med kjærestens far med familie, mor med familie, søster med familie, følge intenst med på to barnetog for å kunne fortelle tantebarna etterpå at "jada, vi så deg, du var så fin/flink" selv om de ikke så deg, finne den festen på kvelden som ville gi størst andel av de vennene vi ønsket å se, dårlig samvittighet for de vennene en ikke fikk sett.

Og midt oppi det hele, prøve å finne alenetid med kjæresten også.

Stress, jag, mas, forventninger som aldri innfrir.

Så da jeg ble single, benyttet jeg anledningen til å melde meg av denne dagen. Om jeg drar til hjembygda for dagen, er ikke det det samme som kvalitetstid med mamma (som har flyttet tilbake til bygda, men fremdeles er skilt), med pappa, med søster og familie, med diffuse venner en holder sporadisk kontakt med av vane. Det er bedre å dra dit neste helg, så jeg kan tilbringe tid med DEM, uten å konkurrere med alt en bare MÅ på syttende mai.

Åh, der har jeg vært, det var innmari stilig!

Rart hvor forskjellig ting kan være.. Om vi ser vekk fra dine korpsdager og tiden frem til russetiden var overstått så misunner jeg deg. Jeg hører ikke en dritt fra noen i familien, og har tilbragt 17. Mai frem til kl 12 i sengen og nå ligger jeg på sofaen

Akkurat i dag har både jeg og Thorvald rævva avreagering og er ikke venner, nemlig

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

Hjelpe meg mennesker er så ufattelig slem og uomtenksom! Sånne venner trenger du overhode ikke!

Jeg prøver på det ja. Gi meg heller en skikkelig bilulykke. Da vet jeg hva jeg skal gjøre... Det føles så tafatt ut å ikke få gjort noe skikkelig. Men nå var det en som skulle dra bort til han.

Men takk.

Det burde vært en psykriatisk ambulanser også i dette landet. Som rykker ut på samme måte som de normale, men som har kompetansen på det psykiske i stede...

Takker.

Her i Bergen har vi psykiatrisk ambulanse. Har hatt den en stund og. Men det vi merker her er at en stk er for lite, men er jo en start da

... er jeg skuffa fordi kickbiken jeg fikk i posten er skeiv. Og jeg håpet på at firmaet jeg bestilte fra bare kunne bytte rama (jeg kan kjøre dit), men istedenfor må jeg sende hele greia tilbake til Stavanger, og det høres dyrt ut!

Det er ikke en kostnad du skal dekke!

Okay, crappy bilde men lell, K og Lykke jubler over scoring!

DEN tungen da!!!

Takk

Hvorfor går dere ikke tur? Scilos hadde kennelhoste for noen år siden. Det var kjempekaldt, men han fikk på dekken og ut med oss. Ikke sånne superlangturer, men halvtimesrunder i bånd et par ganger om dagen, iallfall. Tror kanskje egentlig at han bare var forkjøla, og vår andre hund ble ikke smittet. Andre hunder holdt vi oss unna. Det gjorde vi vel egentlig uansett.

Fikk streng beskjed av veterinær om å holde han i ro, kun rett ut å tisse så inn igjen.

Nå hører det med til historien at han har noe greier på venstre side lunge også, bronkitt/tidlig lungebetennelse. Mulig det har noe å si.

da er det mer forståelig at dere ikke vil la han kaste opp. dere kunne ikke fått noe kvalmestillende til han da så han slipper å være kvalm itillegg til hosta?

Det tenkte jo ikke jeg på og nå er jo veterinæren stengt. Men han er kommet seg og har nå spist også Om han viser tegn til å bli kvalm igjen så får vi finne en åpen veterinær å få noe kvalmestillende da

er det noen grunn til at han er kvalm og må kaste opp? og er det noen grunn til at dere ikke lar han få lov til det?

Leo her spiser av og til gress som om han var en sau eller ku, dette gjør han ofte uten at han kaster opp, vet om flere lapper som leker drøvtyggere ute på tur men har å hendt at han har nispist gress, da gjerne i sammenheng med at han ikke finner roen inne, maser om ut o.l. og da har det vært pga. av kvalme og oppkast, oftest har det gått over da, men engang måtte vi til dyrlegen og gi kvalmestillende.

Og er han kvalm er det heller kanskje ikke så rart at han ikke vil ha mat.

Han har kennelhoste, så regner med det evt er derfor han er kvalm. veterinæren sa vi måtte prøve å unngå oppkast så godt det lot seg gjøre.

så han skal være kvalm? issi spiser gress når hun er kvalm og det roer ned så hun ikke spyr.

Nei vil jo ikke han skal være det heller Vanskelig dette!

Hvorfor får han ikke spise gress? Hvis han ikke spiser og vil ut så er han kanskje kvalm. Så vidt jeg vet så er gress "mageregulerende". Mine spise ofte gress når de har "pipemage" og det slutter som regel bare de får spist litt gress.

Fordi vi skal hindre at han kaster opp og det gjør han om han spiser gress.

Utstilling på travparken også? eyy. jeg skal ikke stille noe, men kjekt å se litt da

Må man være fuglehundsonis for å dra?

Spennende dyrelyder fra tv:

Spennende sauer borti der:

Idag er Mezzi bare vanskelig. vil ikke ha tørrfor, ikke v&h, ikke begge deler blandet, ikke vil han ha godbiter strødd utover i gresset heller.

Inne vil han heller ikke være. Piper og går til døren stadig vekk, så jeg tror han må bajse, men det gjør han ikke når vi kommer ut. Klarer ikke helt å lese han om han piper og går til døren fordi han plutselig har funnet ut at man gjør det når man kjeder seg.

Spise gress har han begynt med også. men det får han ikke lov til.

Nå har jeg vært ute på gud vet hvor mange "turer" for å få han til å gå på do. Går litt vekk fra huset og står der for å gjøre meg kjedelig sånn at han blir ferdig med det, men neida, bare markerer og står der..

Gratulerer! Hvilken rase er det?

Når jeg våkner med rare merker, skylder jeg bare på jentene jeg deler seng med.

Da må jeg skylde på samboeren min... Hmm kanskje han har banket meg litt i søvne?

Da må du vel ha vært ille full, da

Ikke det heller gitt! Mystifistisk!

Kjennes ut som hele kroppen min er skambanket, men kan ikke huske å ha vært i noen slåsskamp? :/

Ja, stresshunden vår kunne ta av og kaste rundt på beinet sitt, da tok jeg det i fra ham. Hadde nulltolleranse på lek innendørs, det var kun lov å gå vanlig og ikke noe hiving eller herjing. I perioder holdt jeg på å bli sprø av ham, spesielt når han var på sitt værste og peip og stresset innendørs. Heldigvis roet han seg! Prøvde forresten DAP til ham (dings som skiller ut feromoner og som skal virke beroligende på hunden). Synes ikke det gav noe merkbart resultat, men kan jo være verdt å undersøke det.

Så på det i dyrebutikken men hei for en pris da. Hehe

Ja vi får kjøre et strengt regime i heimen

Du kan også kjøpe en kong til ham og fylle den med godbiter eller fylle ei brusflaske med godbiter. Pass bare på at han ikke driver og slenger det rundt og girer seg opp med å løpe etter eller daske til med labbene. Vår stresshund gjorde det med flasker. Kong og andre bein fungerte bra.

Han kaster rundt på kraftbein også han, så blir mye kontrollering fremover