LadyBird86

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Det var litt bedre sagt !

Mente ikke å føre noen bak lyset... herreminhatt.. tenkte at "vant til å stå i bur og være hjemme alene" hang sammen. Men slike detaljer kan man ta på neste mail. Men for all del, jeg skal endre teksten.. huff, dette er faktisk helt forferdelig.

Takk, Linda... Det blir ikke bra for folk her inne uansett hva jeg skriver, tror jeg... Jeg tror jeg bare må føgle magen og hjertet og skrive det jeg føler nå, så får jeg se hva jeg får til respons.. takk for svar, alle..

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og Labrador på 11 måneder. Hun viser stor vilje til å lære nye ting og er lydig. Hun har et nydelig utseende og et flott gemytt. Kiwi er chippet og vaksinert. Hun går godt sammen med hunder og barn. Hun er glad i lange turer i fjellet/marka og elsker vann! Hun er vant til å stå i bur og kan være alene hjemme. Hun er ellers en aktiv og veldig energisk samt at hun er rolig inne, tillitsfull, glad, frisk og en fantastisk god hund! Jeg ønsker ikke småbarnsforeldre til å ta over hunden. Det er viktig for meg er at hun kommer til et godt hjem som kan gi henne den tiden og oppmerksomheten hun fortjener. Dersom du mener du kan gi Kiwi et godt hjem, så send gjerne en e-post og skriv litt om deg/dere, erfaring med hund og eventuelle andre ting som kan være relevant. Ny eier får en treukers prøveperiode der begge parter kan heve kjøpet dersom noe uventet skulle dukke opp. Ta gjerne kontakt for en hyggelig hundeprat på mail. Mailer uten fullt navn, adresse og telefonnummer vil ikke bli besvart.

Taaaakk for det Ja, jeg vet det, men kjenner litt på det litt sånn allikevel.. Det blir litt sånn trøst til de som er alenemamma også, med at det går veldig bra, og folk mener ikke noe vondt med det, men jeg føler meg allikevel som en dårlig "supermamma" men dette SKAL gå bra, dette og... :-)

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av. Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også. Jeg har slettet den teksten min som jeg skrev som detaljert informasjonsmail, og har skrevet en kort, informativ tekst som jeg legger ut på FINN.no Takk for hjelp til de fleste av dere, men også frustrasjon og tårer.

Takk. Jeg tar kontakt på p.m.

Takk for tanken, jeg bor på Nidarvoll ved Lerkendal. Føler det kun blir brannslokning, men det er utrolig snilt av deg.

Det med fòret tenkte jeg bare ikke over, som mye annet når jeg skrev. Men det er bare en slags råkladd som jeg må skrive helt om og legge fra meg følelser og svada.. Hun ligger så mye i bur fordi jeg har ingen andre valg, jeg skulle virkelig ønske jeg slapp å ha henne så mye i bur.

Jeg er nok et følelsesmenneske! Og det blir tøft å gi fra seg Kiwi, men jeg har tatt valget og er sikker i min sak. Jeg klarer ikke å ta meg av henne, ifht egen livssituasjon og at ja, jeg sliter nok med bruddet med min eks. Kiwi ligger i bur på natt ja, det er et valg jeg tok fra dag en. Hun legger seg der av fri vilje i åttetiden på kvelden, og jeg stenger buret når jeg legger meg i ellevetiden. Det virker som om hun syns det er veldig trygt og godt å ha sin egen plass å trekke seg tilbake til. Jeg prøvde lenge å la henne være alene på kjøkkenet. De fleste dagene gikk dette helt ok, men mange dager hadde Kiwi ødelagt, selv om jeg hundesikra kjøkkenet så godt som mulig. Kjeder seg - ødelegger. Og ja, jeg prøvde alt av aktiviseringstriks og lang luftetur før jobb, KONG-leker etc etc i det uendelige. Er hun alene på stua finner hun alltid noe å ødelegge. Hun rører aldri noen ting når jeg er hjemme sammen med henne. Da det har gått greit å hatt henne i bur, har hun bare fått stått i bur - et ganske stort et. Kiwi har vært hjemme fulle arbeidsdager, og det har gått bra. Hun virker rolig når jeg kommer hjem, trenger selvfølgelig å komme ut raskt, men det har gått greit. Men da jeg har en nabo som er sykmeldt og som er veldig glad i Kiwi, har det passet fint at hun har fått lov til å leke med Kiwi når jeg er på jobb, av nabos eget ønske... Jeg er klar over at ny eier kan komme til å ha henne hjemme 8-9 timer, og det er helt greit. Jeg skjønner at dette er en hund det er snakk om, ikke en baby, slik det kan virke ut fra det jeg har skrevet tidligere Følelsesmessig blir jeg nok aldri klar for å gi fra meg Kiwi, og jeg ser at teksten min er skrevet fra hjertet og ikke hodet, og er en tekst som skal redigeres MYE før neste eier skal få lese informasjonstekst om henne. Men jeg er i en slik situasjon i livet mitt at jeg har ingen som kan hjelpe meg dersom jeg skal bort en helg - til familie som bor 20 mil unna, samt i en annen by. Jeg har tatt med meg Kiwi på fly til familien en gang, men det krever utrolig mye orging, tilrettelegging og planlegging. Det er ikke bare å stikke et par dager som jeg alltid har gjort. Jeg er ung og singel, og jeg føler at jeg burer meg inne på grunn av hunden. Jeg sier nei til fritidsaktiviteter, jeg er en meget aktiv person som gjerne er hjemme kun når jeg sover.... Jeg må si nei til utrolig mye som skjer, både med fotballaget mitt da jeg er fotballtrener, turer, helgebesøk og venner. Dette var aldri et problem da vi var TO, og vi skulle alltid være to om hunden.. Jeg har heller ikke bil, så når folk sier at jeg må komme meg på kurs med hunden, turer i skog og mark, treffe andre og være med på treninger med hunder, i hundeparker etc , så er det veldig vanskelig å komme seg til og fra. OK med buss som mange av dere sikkert kommer til å kommentere, men det tar ofte dobbelt så lang reisetid, samt at det krever utrolig mye mer av meg ifht energi og tiltakslyst. Det er vanskelig.. Ifht jobb. Jeg jobber kun 75 % fast, og kunne tenke meg å jobbe 100 %, noe jeg får med ekstravakter, og noe jeg trenger mtp økonomien min. Men jeg synes det er tøft å være så mye borte fra henne, kall meg hva dere vil men jeg er ikke vant med å ha en hund alene, og jeg får vondt av henne når jeg er på jobb hele dagen, deretter skal jeg på fotballtrening og helst skulle jeg også sett guttelaget spille kamp etterpå, jeg må si nei til en kinodate senere på kvelden og jeg må bare glemme den overnattinga med den frivillighetsorganisasjonen jeg er med på. Jeg er for ung og alene i livet mitt til å ikke komme meg ut blandt venner og andre. "Ta med hunden, da!" Det gjør jeg hos noen venner, men det er også ikke uten stress, planlegging (uten bil fortsatt) og det er MANGE som ikke ønsker hund hos seg/med på det vi skal gjøre. Jeg føler at Kiwi gir meg konstant dårlig samvittighet og jeg føler at jeg tar ansvar både for mitt og hennes liv ved å gi henne til noen som gleder seg til å komme hjem fra jobb fordi de skal på hundekurs, tur i marka, trene hunden eller noe lignenden.. Ikke hver dag, men iallfall en og annen gangen.. Jeg føler meg som en skikkelig dårlig hundeeier, og opplever dette som et enormt nederlag.

Det er dessverre ikke aktuelt da jeg ikke likte måten han drev med dyr på og vi ble litt uenige om noe.

Jeg skal skrive en ny annonse, så får dere se og komme med innspill ! :-)

TAKK for et veldig godt skrevet svar.... Takk for at dere får opp øynene mine... Jeg trengte et spark i ræva.. jeg kan ikke krevet dette av ny eier, jeg tenker som deg dersom jeg hadde vært den som skulle kjøpt hunden... selvfølgelig - det beste for hunden, ikke meg...

Jeg vet at jeg er en god eier for Kiwi og prøver å gi henne alt. Men det går utover mitt liv, både økonomisk og psykisk og jeg klarer rett og slett ikke å ha henne lengre. Og jeg ser at teksten er for personlig, for kontrollerende og alt for krevende. Det er vel hjertet mitt som har skrevet dette, ikke hodet.. huff..