Bergenslabb

Hunden min liker huler. Jo trangere, mørkere, lunere og varmere det er, jo bedre. Da han var valp sov han i et kattebur med tepper i. Han var to til fem kilo i den perioden og hadde meget god plass til å bevege seg i buret, i tillegg til at han kunne gå ut og inn som han ville. Nå sover han i et dogman tøybur, også med masse tepper inni. Det er størrelse medium og han har god plass også i dette buret. Kan ligge som han vil. I stuen har han en kurv med en pute i som han kan hvile i når han vil. Jeg hadde egentlig planer om å kjøpe en myk hundeseng med "tak", men det var vanskelig å finne en som var stor nok til ham. Dessuten er ikke de like solide som buret og kan nok lett velte med hunden inni.

Når han er i sofaen med meg skal han alltid presse seg under teppet mitt. Ingenting er bedre enn å ligge nedover bena mine eller på magen min med teppe over seg. Når han får kommer opp i sengen kryper han under dynen og ligger seg helt inntil meg. Når han er i bur handler det ikke om at han skal få fred, eller at jeg skal få fred fra han, men heller at han skal ha et koselig sted å være når han ikke kan ligge under teppet eller dynen inntil meg. Døren til buret er alltid åpen, og jeg plasserer ham aldri inni der. Han får gå inn når han vil, selv om natten.

Ser ikke helt poenget med å være i mot åpne bur, eller egentlig bur generelt. Fordi noen bruker dem på "feil" måte bør man være i mot dem helt generelt? Det blir som å si at man er i mot hunder fordi noen eiere ikke klarer å oppdra dem skikkelig. Da kan man heller si at man er i mot burbruk som strider mot hundens beste og mot generell fornuft. Også selvfølgelig diskutere hva det er... Åpne bur som ingen tvinger hunden inn i når han/hun ikke vil være der er vel ikke så farlig? Eller er det meg som har misforstått noe?

Jeg kjøpte et Dogman hundebur i stoff:

Echo elsker å ligge i "huler", men det finnes svært få hundesenger med tak som er store nok til ham, derfor ble det et hundebur i stedet. Har kjøpt masse tepper og lagt dem inni slik at han får det varmt, mykt og godt. Inni er det god plass, så han kan velge om han vil ligge krøllet sammen eller på ryggen med bena i været. "Døren" er selvsagt åpen, slik at han han tusle utav og inni når han vil

Hahaha, for en hund! Skulle gjerne lånt han et par dager

Min skal sove inntil meg om morgenen når samboer har dratt på jobb. Han skal være med på do, med til kjøkkenet for å se på når jeg finner meg frokost. Skal oppi sofaen og ligge på fanget, og det beste han vet er å ligge fjeset sitt oppå mitt. Puste, hvem trenger da å kunne sånt? Fotfølger meg hele dagen, piper når han vil ha tur, men spise, det skal han ikke. Å få han til å spise opp ALL maten i skålen er en utfordring.

Også må jeg legge til: herregud for en nydelig hund. Scruffy, skjønn, bedårende. Ser ut som verdens snilleste. Og kanskje litt bortskjemt hehe, men det er nok min også...

Hunden min begynte å bjeffe mer og mer for et par måneder siden. Tidligere har det vært veldig lite lyd i ham, men nå bjeffer han ofte og for ting han aldri bjeffet for før. Om det er spøkelsesalder eller bare varslingsinnstinkt som har dukket opp vet jeg ikke. Før ville han hilse på absolutt alle og var ikke redd for et eneste menneske. Nå er det enkelte mennesker han nekter å hilse på og som han alltid bjeffer på. Det er alltid menn (som han ikke hadde møtt før bjeffeperioden startet). Dessuten bjeffer han på fugler, når han hører rare lyder ute (mens han er inne), naboen og sitt eget speilbilde. Vi trener på å dempe bjeffingen og har sett resultater veldig raskt. Han bjeffer fremdeles, men slutter raskere enn tidligere og er lettere å avlede. Dachs'er er jo kjent for å bjeffe mye. Kanskje var det heller unaturlig at han bjeffet lite som valp? Uansett er jeg glad for at det virker som om det skal være mulig å dempe det. Helt kvitt bjeffing blir vi aldri, men litt lyd må han få lov til å lage, så lenge bjeffingen ikke er et symptom på et annet problem.

Er han redd for det han bjeffer på når det er såpass lett å avlede ham? Ofte skjer bjeffingen når han er hjemme eller i hagen, så deler av grunnen er vel at han er blitt mer territorial.

I år ble det sofakos på hytten med "pappa".

Og hjemme med meg.

Før påsken ble han for øvrig nappet, noe som gikk overraskende greit. Se, bustepelsen er vekke. Men skjegget er inntakt!

Påske = hyttekos og Echo elsker hyttelivet. Første gang vi tok ham med til hytten var dagen etter at vi hentet ham hos oppdretter og han fant seg raskt til rette. På den tiden var han en reser i ca. en halvtime før han sloknet på passende steder, helst enda bedre innpakket enn på bildet under.

Mamma sin hytte i Øygarden duger også, for der er det så annerledes landskap og dermed mye å utforske:

Og det er ikke bare naturen som er spennende:

På hytten gjelder det å kose seg ute, uansett vær.

Men det er digg å komme inn igjen å kose foran peisen.

Eller eventuelt å sitte fint foran peisen og vente på at det skal skje noe spennende.

Dæven, han ser voksen ut. Jeg fikk nesten like stort sjokk som da fetteren min plutselig var blitt høy, tynn, kvisete og tenåring, i stedet for en unge med bollekinn. Enorm forvandling på lille Kuro som ikke er så liten lenger. Hvor stor tror du han blir?

Det dukker opp de merkeligste ting i avl. Det finnes en strihåret dachstispe i nabolaget, og hun kom fra et langhåret kull. Det var et godt stykke opp i slektsleddene man fant en annen strihåret hund. Kremfarget Shiba var veldig fint, ihvertfall på de googlebildene jeg fant. Men farge er ikke akkurat det jeg er mest opptatt av når jeg skal velge hund. Echo var først svart og så grå og nå er han brun (med diverse andre nyanser i tillegg). Klarer visst ikke å bestemme seg for hva han liker best.

Jeg var forferdelig valpesyk fra før, og kan ikke akkurat si at dette hjalp noe særlig på det nei. Bendick

Hundens navn: Echo

Rase: Strihåret dachs (standard)

Kjønn: Hannhund

Alder: Elleve måneder (og en dag)

Om hunden: Nysgjerrig, skal alltid vite hva som foregår og vil ikke gå glipp av et eneste steg vi tar. Skal han roe ned bør vi helst roe ned, men da er han til gjengjeld verdens mest kosete og herlige hund. Elsker å snike seg under teppet når jeg ligger på sofaen, slik at han ligger oppå meg, under teppet. Varmt og godt skal det være. Blir hoppende glad, bokstavelig talt. Hopper på oss eller bare rett opp og ned når han får besøk eller det skjer noe spennende. Dessuten er han en apekatt som liker å klatre på skuldrene våre.

Generelt ganske rolig og forsiktig, men når han føler seg trygg på andre hunder kan han fort bli litt voldsom, eller, rettere sagt irriterende. Lek med andre hunder kan være en utfordring, men forhåpentligvis roer han seg litt når han blir ferdig med puberteten. Har også nådd spøkelsesalderen og bjeffer på hver minste ting, noe som er en stor forandring fra tidligere da han omtrent aldri lagde en lyd.

Ellers er han en glad og utadvent gutt som elsker oppmerksomhet og som gir minst like mye som han får. Han vekker meg hver morgen med å stikke snuten over sengekanten og slikke meg i fjeset. Tur er det gøyeste han vet, spesielt om han får gå på fjellet i skogsterreng. Men å leke med en tomflaske eller en gammel sokk er strålende det også.

Jeg har omtrent ingen erfaring med hunder fra før, og kan nesten ikke fatte hvor glad jeg er blitt i den lille krabaten. Jeg har gått fra å være likegyldig til hunder (sikkert fordi jeg ikke kjente noen) til å ikke kunne forestille meg livet uten. Echo kan være sta og rampete (han er en dachs tross alt), men han er utrolig snill og god. Han har et fantastisk lynne og jeg er helt sikker på at han er den perfekte hunden for meg.

Jeg har nettopp begynt å trene på dette med min egen hund (han begynte ikke å bjeffe noe særlig før for et par måneder siden, ved 7-8 måneder), og fikk råd fra en på canis-forumet. Rådet var at jeg burde rose hunden og gi godbit med en gang jeg merker at han reagerer på noe, før han rekker å bjeffe. Når han bjeffer avleder jeg ham, og roser og gir godbit igjen med en gang han stopper. Hvis han bjeffer på mennesker (naboer, besøk, osv...) bør menneskene ikke prøve å hilse på ham eller lokke seg til ham, men heller late som ingenting å vente til hunden er komfortabel med å komme til dem.

Jeg hadde et problem for noen uker siden da det dukket opp en rekke mannfolk i hagen som skulle sette opp et stillas. Jeg hadde ikke fått beskjed om det på forhånd, og Echo likte det ikke i det hele tatt. Han bjeffet høyt og lenge, og jeg klarte kun å avlede ham i korte perioder. De kom igjen en liten stund etter at jeg fikk råd om å dempe bjeffing, så da fikk jeg testet ut rådet. Det fungerte utrolig bra. Jeg roste ham med en gang vi hørte lyder i hagen, før han begynte å bjeffe. Han fikk godbit og ros når han var stille, og etterhvert fikk han kun ros. Han bjeffet litt innimellom, men kun noen få bjeff hver gang. Utrolig stor forbedring. Etter det har jeg fortsatt å øve på det i hver situasjon det er nødvendig, og selv om han fremdeles ikke har gitt seg med bjeffing ser jeg fremgang på kort tid. Det tar nok en del tid før han forstår at han helst ikke skal bjeffe i noen situasjoner (dog litt bjeffing vil det nok alltid være, jeg regner ikke med at han gir seg helt, men det gjør ikke så mye).

Gratulerer med valg av hund =D

Når hunden min var seks måneder begynte han å spy gul væske, og han spydde hver morgen i en uke. Da tok vi han med til dyrlegen som ikke kunne finne noe gale med ham. Etter å ha søkt en del på internett fant jeg ut at det kunne være p.g.a. for lang tid mellom måltider. Han fikk tre måltider for dagen på det tidspunktet (får to nå), men det gikk mer enn ti timer mellom kvelds og frokost. Det var for lenge. Når vi ga ham mat litt senere på kvelden og litt tidligere på dagen sluttet han å spy.

Nå når han er eldre tåler han å gå lenger mellom hvert måltid enn han gjorde da, men det har hendt en gang i blant at han har spydd igjen, og da fordi han ikke har spist. Han får perioder hvor han spiser kjempelite (på grunn av løpetid i nabolaget kanskje?) selv om han får normale måltider. De varer som regel nesten en uke, og så spiser han normalt igjen i noen uker etterpå. Har forresten begynt å gi ham mer mat enn det som står angitt på tørrforpakken, både p.g.a. at han spiser lite i perioder og fordi han er ganske tynn. I starten var jeg nervøs for å gi ham for mye mat, for dachsene sin rygg tåler ikke overvekt, men nå i det siste har jeg vært mye mer bekymret for at kan ende opp med å bli veldig tynn. Foreløpig er han tynn, men ikke unormalt tynn.

Helledussen så skjønn! Valpebildet var helt herlig

Så stor han er blitt. Jeg vet ikke hvor mye han veide da vi møtte dere, men han var vel ikke større enn Echo? Nå er han garantert det! Han er helt nydelig - det er vanskelig å ikke falle for disse Shibaene.

Jeg har en altfor lang ønskeliste i foreløpig planlegging av valpekjøp til neste år. Shibaen havner nok på listen den også, spesielt siden samboeren min liker dem veldig godt, og vi ikke er spesielt allergiske mot hunder som er sta. Vi kan fint bli enig om hunderaser basert på egenskaper, men når det gjelder størrelse og utseende er vi veldig forskjellige (han er ikke like glad i busterasene/tykkpelsrasene som jeg - f.eks. dvergschnauzer, bearded collie og japansk spisshund). Shiba er en hund vi kan like begge to. Etter at vi nappet Echo i helgen uttalte han veldig bastant at han ikke vil ha flere napperaser. Så der ryker nok drømmen om en liten strihåret gutt til.

Er det forresten vanlig med hvit/kremfarget Shiba? Jeg så et bilde av en på wikipedia, men jeg har aldri vært borti den fargen i virkeligheten.

Jeg tenkte hovedsakelig på raser dere ville vurdert å kjøpe, ikke raser dere liker generelt. Da blir listen lang hehe... Basert på svarene kan det se ut som om de fleste har en favorittrase (som de har hatt eller har) som de gjerne vil ha flere av eller igjen. Man blir nok som regel veldig forelsket i de hundene man har og dermed forelsket i rasen

Hvis du skulle kjøpt en ny valp i dag, hvilke raser ville du vurdert? Hvilke raser er øverst på ønskelisten?

Jeg vurderer følgende raser (skal kjøpe hund nummer to i 2013):

- Strihåret dachs: Jeg har en strihåret dachsegutt fra før, og han er verdens herligste. Hadde ikke hatt noe i mot å ha en til. Dachser trives godt sammen, de er små og lett å håndtere, de er kosete og hengiven og fantastiske turkamerater. De lever lenge og har få helseproblemer så lenge de ikke blir overvektige. På den negative siden er de sta og kan finne på å bjeffe mye. Jeg bruker ikke min til jakt, noe som gjerne er dumt for hunden, men vi skal gå blodspor for første gang i påsken, og går masse tur i skogen og koser oss med lek og trening.

- Langhåret dachs: Sies å være de snilleste, roligste og stilleste av dachsene. Går nok godt overens med bustegutten min.

- Japansk Spisshund: Livlige, lydige, lever lenge, få helseproblener, anbefales sterkt av alle som har erfaring med dem (som jeg har snakket med), på størrelse med dachegutten min, krever lite pelsstell. Kan bjeffe en del.

- Bearded Collie: Har inntrykk av at de fleste har godt gemytt, er livlige og lojale, lever lenge, trenger mye aktivisering. I følge wikipedia er hannhundene mindre sta og egenrådig enn tispene, og generelt er det vel en lydig rase. Krever en del pelsstell. Større enn min hund, men det spiller ikke så stor rolle, gjør det?

- Dvergschnauzer: Min barndomsforelskelse. Kan være sta har jeg fått høre, men er også snille, lojale hunder med godt gemytt. Stemmer det at de kan være skeptisk til fremmede? Har ikke lest meg opp på denne rasen. Må vite mer før jeg hadde kjøpt. Barndomsforelskelser kan være sterke.

Det er nok mange flere hunder som kunne passet for meg pluss samboer og hund, men de hundene jeg har skrevet om er også hunder jeg faller for utseendemessig (selv om utseende er langt nede på listen av prioriteringer når jeg skal kjøpe valp). Jeg vil ha en hannhund til, helst ikke den tøffeste i kullet, men heller ikke en som er veldig nervøs. Han må komme overens med min skjønne dachs. Men aller først må dachsen bli voksen. Unghund + valp er nok ikke den beste kombinasjonen.

Hvilke hunderaser ville dere vurdert om dere (rent teoretisk) skulle introdusert en ny hund i familien?

Dachshund er visstnok EN rase som har forskjellige navn, som f.eks. standard dachs, miniatyrdachs og kanindachs. De er prima til jakt, men medium på alt annet: medium intelligens, medium røyting, medium omfattende å trene, medium energi og krever medium utholdenhetstrening. Veldig beskrivende... Pelsen på en dachshund er forresten halvlang. Strihåret, langhåret, korthåret, hva er det???

"Dessverre kan en betydelig andel få problemer med helsen. Hudsykdommer er utbredt hos hunderasen. Mange får problemer med øynene. Problemer med ryggraden er vanlig. Hjertefeil og hjertesykdom er en hyppig sykdom hos denne rase. Diabetes er et problem hos rasen. Det har også blitt registrert en rekke andre helseproblemer hos hunderasen." What? Alle andre steder jeg har lest om dachs og helse står det at de generelt har få helseproblemer. At de kan få problemer med ryggen stemmer.

"Hundene kan være reservert, varsom og på vakt ovenfor utenforstående. Som regel vennlig ovenfor andre hunder. Hundene kan være bra for eldre barn. Tendenser til å oppføre seg som et rovdyr er i aller høyeste grad tilstede i denne hunden." De to siste setningene passet godt sammen hehe... Min elsker forresten alle fremmede. Ikke varsom og på vakt. Har lest (på mer seriøse sider) at de strihårete ofte er mer utadvendte enn korthårete og langhårete. Men jeg vil tro det er ganske individuelt, regner med at det finnes mange korthårete og langhårete som ikke er på vakt overfor fremmede.

Jeg smeltet ihvertfall! Har lyst på valp med en gang, men har en unghund nå som bør komme seg over puberteten før det kommer en ny valp i hus. Hvis ikke samboeren min får lyst på en spisshundvalp etter å ha sett Ozzybilder tror jeg neppe det kommer til å skje. Krysser fingrene for at han smelter han også! Små, knallskjønne isbjørnbamsevalper. Han som har hatt en hvit Golden Retriever bør kunne sette pris på slike valper.

Hunden min har ikke begynt å bjeffe noe særlig før for et par måneder siden, så vi har nettopp begynt å trene på å dempe bjeffingen. Fikk et tips fra en på canis, og det har fungert veldig bra allerede, selv om vi kun har trent en kort periode. Bjeffing blir man ikke helt kvitt, men begynner man tidlig tror jeg det går fint an å roe det ned. De fine små må nesten få lov til bjeffe litt

Nydelig hund! Jeg har vurdert Japansk Spisshund som hund nummer to, jeg tror det er en hund som ville passet godt inn i min lille familie. Det eneste negative jeg noensinne har lest om dem er at de kan finne på å bjeffe en del, men jeg har en dachs fra før og kommer til å ha masse erfaring med å dempe bjeffing før en ny valp kommer i hus. Hvis ikke det blir en dachs til på oss er det stor sannsynlighet for at vi skaffer oss en nydelig hvit pelsdott som din =) Må bare overtale samboeren min først!

Det første bildet av Ozzy var herlig, han ser så snill ut.

Gunnar :heart: Jeg vil ha Gunnar! Jeg blir helt ødelagt av å se på valpebilder. Er så valpesyk. Mopsevalper er nydelige.

Det var de! Skjønne, på hver sin måte. Det er i grunn rart hvor stor forskjell det er på de ulike dachsrasene (for ikke å snakke om hvor stor forskjell det var på Echo og de to strihårete dachsene vi så i dag).

Gleder meg til å se resten av bildene på Facebook =) Jeg la ut mine, men mange måtte slettes og ikke alle jeg la ut var like gode. Regner med at du har mange fine!

Åh, så fine de er! Synd jeg ikke fikk Echo til å gå nærmere de andre, men det var et skjønt bilde likevel =)

Det gjorde de, selv om Echo kanskje burde roet seg noen hakk på slutten når hun begynte å gå lei Helt imponert over Alisha, hun var også en kjempesnill hund =D

Dvergdachsen var også herlig, men hun ble bedre venn med meg enn hun ble med Echo. Hun var så skjønn når hun satt på rumpen og ville ha godbit!

Det kan da vel arrangeres en gang Regner med dere tar hundene med dere de gangene dere tar turen til Bergen, eller? =)

Echo er litt treg i starten, trenger litt tid til å finne ut om han tør å leke. Men når han først er i gang er han helt håpløs. Blir veldig fiksert på den hunden han leker med, og vil ikke leke med noen andre og heller ikke høre på meg. Han har ihvertfall blitt slik med valper og tisper. Jeg aner ikke om han blir slik med voksne hannhunder også. Tispen han lekte med i dag fortjener en medalje for tålmodighet hehe...

Echo i lek:

Vil du ha en klem?

Han var ikke så tøff i starten, men kom seg etterhvert.

Når vi kom hjem igjen var han utslitt (selv om bildet er juks - tatt en annen dag).

Dagens bilder av en halvnappet hund og en leken, herlig dalmatiner. I morgen kommer det forhåpentligvis bilder av en ferdignappet dachs =D

Herlige valper og herlige navn! Lupin er min HP-favoritt, så jeg tror han må bli min valpefavoritt også =D