Jeg endte opp med mellompuddel som hund nummer to, og det er ingen ringere enn kullbroren til puddelen som 2ne skryter av lengre opp her. Han er litt større enn søsteren, 43 cm og ender nok opp på 11 kg når han får vokst seg ferdig i bredden. Jeg er veldig fornøyd med rasevalget og jeg valgte rasen pga bruksegenskaper og på tross av at jeg syns endel pudler ser litt fjollete ut når de er i enkelte av disse utstillingsklippene. Jeg har foreløpig min nedklipt og bruker maskin på hele han bortsett fra på ører og hode. Jeg klipper hele kroppen omtrent hver 6. uke. Da klipper jeg med avstandskam som gir pels på 1 cm, også rekker det å vokse ut til 2,5 cm før jeg klipper på nytt igjen. Har klipt ned til 0,6 cm også, da ventet jeg to mnd med å klippe neste gang. Poter og ansikt, rundt rumpa og tisseluren klipper jeg hver andre uke. Kunne sikkert drøyd det og klipt hver tredje uke, men jeg liker at han er fresh og kjekk, så jeg klarer ikke helt å drøye! Når jeg klipper hele hunden (kropp, ansikt, poter ++) så tar det meg halvannen time og tatt i betraktning at jeg er nybegynner, så syns jeg ikke det er ille. Brukte dobbel så lang tid de første gangene og måtte fordele det over to dager så valpisen ikke skulle blir drittlei. Tipper jeg er nede i en time når jeg blir litt mer dreven med klippemaskinen.
Med så kort pels som min har, så tar han ikke med seg halve skauen inn etter tur, selv om jeg merker at det skal bare ett par cm pels til for at ting setter seg fast i den, så det er ingen tvil om at jo lengre pels, jo mer pelsarbeid. Jeg tar han i dusjen når han er sølete og etter en dusj så lufttørker han og jeg børster han kun innimellom for at han skal være vant til å bli børstet ikke fordi han trenger det med den korte pelsen. Har jo en plan om å en eller annen gang få lengre pels på gutten slik at vi kan entre utstillingsringen en gang eller to før vi klipper bort pelsen igjen, så da er det greit for han å være vant til å bli børstet, ikke bare klipt.
Han er forøvrig en lykkepille på fire ben. Utrolig glad i mennesker og han har måttet lære seg at ikke alle mennesker i verden er til kun for å hilse på han. Den var tung å svelge for puddelgutten, men nå passerer vi folk på tur uten at han gjør annet enn å kaste ett blikk på dem mens han gir dem ett par logrevink tilfelle de har lyst å hilse på. Det er veldig mye lek og gjenstandsinteresse i han og han elsker mat. Det med mat er visstnok noe som ikke er en selvfølge hos pudler, men denne karen spiser alt og jobber iherdig for kjedelige godbiter samma hvor mett han måtte være. Når han da jobber enda bedre for lek sier det vel alt om hvor lett han er å belønne med lek også og hvor morsomt vi har det når vi trener.
Valget av oppdretter og kombinasjon ble superviktig når jeg skulle ha mellompuddel da det varierer endel mentalitetsmessig på linjene. Jeg valgte også mellom fremfor dverg da mellomen generelt har mindre redsel i seg og avreagerer kjappere.
Angående bjeffing som ble nevnt, så merker jeg at han har lav terskel for lyd i situasjoner hvor han blir usikker kombinert med høy intensitet. Det være seg piping når han ikke skjønner hva jeg mener på trening, men vil ha belønningen sin NÅ (noe som er min feil og ikke hundens, så får jeg pip har jeg vært elendig trener) eller bjeffing i møte med fremmede hunder (han ble dessverre tatt av en annen hund da han var 11 uker og vi har måttet jobbe litt med passeringer av andre hunder som kommer brått på han etter den opplevelsen). Utover det er det lite lyd på han.