En veldig spennende tråd dette her,for helt klart finnes det forskjellige syn på denne hunderasen:) Jeg har alltid ville hatt schæfer,og leitet etter oppdretter i over 1 år før jeg jeg bestemte meg for en jeg hadde hatt en del kontakt med gjennom det året. Det virket dønn seriøst,de avlet på de FRISKE dyrene og var MEST opptatt av helse og gemytt. Alle varsellampene mine burde hyyylt da vi var og hentet den,men det var min første valp og jeg var direkte uviten. Han var tatt inn i varmen (alle andre hunder var ute i kennel) og de to andre brødrene i kullet fikk vi aldri se,ei heller mor. Jeg spurte ikke heller,jeg ble bare så forelsket i det store nurket som var i ferd med å bli mitt:) Han var et helvette fra morgen til kveld,han sov nesten aldri og løpe bare rundt og beit,bjeffet,ødela ting og var en skrue. Han ble 2 år gammel da knurringen begynte. vi kunne ligge å kose og plutselig kom det en dyp brumming og flekking av tenner. Jeg tenkte at det sikkert bare var mye hormoner løst i kroppen,og deltok aktivt på treninger slik at han fikk brukt seg godt,og han fikk lange gode turer hver dag uten at dette hadde noen virkning. Da han var 2,5 år satt han tenna i hånden min,og nektet å slippe taket. Han holdt det (føltes som flere timer) helt til jeg klarte å knipe han i nesen så han slapp. Derfra var forholdet vårt ødelagt,han knurret og viste tenner hver gang han så på meg med pupiller like store som øyeeplet,og vi gikk og avlivde han 1 uke senere..( Jeg rådførte meg med MANGE hundekyndige folk for å høre om det var noe jeg kunne gjøre,jeg var villig til å gjøre alt for den hunden)Så kjøpte jeg meg en bruksschæfer,og snakk om motstykk! Han er bare totalt motsatt! Han VIL jobbe med meg (og ikke mot meg:P) han er rolig,og er bare rake motsetningen. Jeg har også en venninne med en eksteriørschæfer,og han er snill som et lam.
Det jeg skal frem til er at det finnes fantastisk flott dyr både i bruks-linjene og i eksteriør-linjene,men oppdrettere er ikke ÆRLIGE! Han eksteriøren min fikk også påvist en kraftig eksem som vetrinæren kalte "Schæfereksem" rett og slett fordi den ofte forekommer. MEN,broren til min nåværende har 4 forskjellige allergier,min har svakt immunforsvar og får utslett med en gang han er på en plass med bakterier (Ofte,med andre ord;)) så en kan aldri være for sikker selv i bruksmiljøet. Det er desverre en ihjel avlet rase,og når oppdrettere i tillegg har samvittighet til å si at dyrene er 100% friske,og det KUN er friske dyr og bla bla ukebla så er det ikke noen hjelp i akkurat. Jeg kommer alltid til å ha en schæfer,men jeg skaffer meg like gjerne en eksteriør som en bruks. Noen er kjempe uheldige med hunden sin,og det gir naturlig nok rasen et negativt inntrykk for den personen,FORSTÅELIG! Schæferhunden er en fantastisk hund,og helt unik på alle måter,men de har blitt avlet for mye på og at eksteriøren sliter pga bananryggen de MÅ ha kan en ikke legge under en stol. Se bilder fra hvordan schæferen så ut før og nå så skjønner mann at det som blir fremtiden er en hund med normale frembein og corgi bakbein.Så slipper utstillere å trykke krysset nedover lengre;) (Satt på spissen!)