Bombini

Jeg er litt flau for å spørre om dette, men jeg finner ikke svar noe annet sted.. Ofte når jeg passer hunder skyter de avgårde som raketter etter å ha levert en bæsj og jeg aner ikke hvorfor. Får de vondt, syns de det er skikkelig morsomt - hva skjer?

En sånn test/bevis kan være en fin gulrot for de som har lyst til å trene litt med hunden sin uten å konkurrere i noe (akkurat som bronsemerket, bare mer hverdagsorientert), men at det skal være et krav å bestå for alle norske hunder kan jeg ikke se verdien av. 

Hva om man ikke greier denne "testen" da - skal man liksom løpe og avlive bikkja, eller hva?

Som sagt før handler ikke min idé om hvordan bikkjene oppfører seg i hverdagen. Det er totalt irrelevant og det er <em>ikke</em> en test av hunden jeg ønsker meg. Det er et teorikurs som folk må igjennom <em>før</em> de får seg hund sånn at de får noen viktige grunnkunnskaper som kan forhindre mye kjipt i hundeholdet. For eksempel syns jeg en del skal inneholde hundens kroppspråk og dempende signaler, en del burde være om hundens behov rent fysisk (stell, fôr, mosjon) og en del burde omhandle psykiske behov for hunden (ikke gni valpenesa i sin egen bæsj, ikke slå, snakke om forskjellige måter å gi hunden mentale oppgaver på sånn at den nye eieren lærer at man kan gjøre litt søkeøvelser på dager med liten tid osv). En del burde også være om forskjellige ting man kan gjøre med hunden (forskjellige hundesporter osv) sånn at ferske eiere får en overfladisk innføring i hva som finnes der ute. Jeg mener ikke at man MÅ ha en hobby sammen med hunden, men mange har det ikke fordi de ikke veit om tilbudene og jeg kjenner flere hunder som ville hatt et bedre liv hvis eier hadde noe å jobbe med den med.

Jeg syns også det er viktig å gå igjennom ting som de forskjellige stadiene i hundens alder og andre ting som kan endre hundens adferd. Mange ferske eiere er ikke forberedt på at hunden kommer i puberteten og derfor ender mange hunder på finn.no.

Hvordan hunder oppfører seg generelt vil kanskje påvirkes av at alle hundeeiere har vært igjennom et kjapt 'hund for dummies'-kurs, men i praksis er det ikke det som er målet. Målet er at kun de som faktisk vil ha hund får seg hund og at de som får det iallefall har litt grunnleggende kunnskap om hva en hund er. Om de velger å gå på valpekurs eller ei får være en personlig sak, men gjennom sertifikat-løsningen vil de i det minste ha noe å gå etter om noe oppstår.

Ja, internett er genialt! Kurset kan ha en side ála den siden jeg må inn på for å få oppgavene til mine universitetsfag, hvor jeg må logge inn og hvor foreleser kan se om jeg har gjort oppgavene etterpå. Her er det hundeskolen som er 'foreleseren'. Oppgavene kan være i form av å se en informasjonsvideo og så svare på spørsmål etterpå. Infovideoer er utrolig gode å ha! Bare gå på youtube og sjekk ut World Horse Welfare's videoer om fedme (obesity) f.eks. De endra hele hesteholdet mitt til det bedre

En av fedme-videoene omhandler hvordan man ser om en hest er feit eller ikke, og opp til flere handler om hvordan fedme kan unngås og hvordan hesten kan slankes. De har også videoer om alt mulig en hesteeier kan trenge å vite.

Når det gjelder å sjekke valpekjøpers eller oppdretters sertifikat finnes det scannere og postmenn Man får selvfølgelig et opptrykket diplom ved fullført kurs. Garantert lettere å forfalske enn pass, men det er da iallefall noe.

Faktisk kan hele saken gå over nettet når jeg tenker meg om. Da betaler kursdeltakere for kurset, men utgiftene blir mindre fordi man ikke trenger folk til å forelese hver helg. Man vil trenge noen til å rette/sjekke at oppgavene har blitt gjort etterpå, men det kan gjøres så enkelt som mulig ved hjelp av teknologi. Skal snakke med de fire dataprogrammererne jeg kjenner og snuse litt på hva som er mulig.

Over nettet vil det selvfølgelig ikke være noen garanti for at det er personen som skal kjøpe hunden som tar kurset, men der får man bare være litt naiv altså. Jeg hadde IKKE tatt det kurset for å hjelpe en uinteressert venn med å få hund og jeg kjenner ingen hundevenner som ville gjort det heller. Noen må bruke litt tid på dette uansett og da blir det gjerne valpekjøper.

Jeg tror det må være sånn at man tar kurset før man kjøper valp og så varer det livet ut. Det blir for mye å kreve at man må ta det hver gang man får hund. De som har hatt hund før, men som får ny hund nå bør ta det uansett. Hvis det går over nettet ser jeg for meg en pris på 200 kroner eller noe - det har man råd til. Om man har hatt hund før kan man jo garantert svare på spørmålene ganske så kjapt uten å se videoene engang. Og hvis ikke, så var kanskje kurset bra uansett.

Så min konklusjon er:

-for oppdrettere går kurs og kontroll gjennom klubber (og lisens er lisens. Den kan fratas seinere, men ikke uten videre og den går ikke ut på dato). Nye kull må jo registreres uansett så når en kennel skal registrere første kull må de også fremvise lisens. Om oppdretter ikke har dette skal de få beskjed om å ta kurset asap. Om det går over nettet snakker vi et par kvelder/lunsjpauser foran skjermen, noe jeg anser som oppnåelig.

- for valpekjøpere er det ett kurs på nettet inkl. videoer. Som en del av pakka får de også informasjon om valpekurs i området, lokale hundeklubber og linker til nettportaler sånn som denne, hunden.no, canis.no etc - tilgang på mer info rett og slett

- lisens er på papir og kan scannes/sendes i posten- man blir også registrert i en database ved endt kurs i tilfelle man mister papirlappen sin

Mulig lisensen må framvises på ustillinger og konkurranser sånn som man må med grønt kort for hestekonkurranser? For å få konkurrere med hest må man gjennom et teorikurs som omhandler all grunnleggende hestekunnskap av typen "de er flokkdyr, de kan få disse sykdommene og du oppdager at hesten er syk hvis sånn og sånn, de skal spise så godt som hele tida, de er fluktdyr så de kan bli redde av alt mulig, dette er trygg håndtering av hest osv"

Edit for at innleggene mine blir fulle av rare tegn..

Hei og hå!

A) Det handler ikke om åssen hunden oppfører seg, men et kurs i grunnleggende ting som at hunden skal ha mat og vann, mosjon, litt teori om forskjellige treningsmetoder sånn at framtidig eier kan få vite hvilke alternativer som finnes (og jeg er ikke en av de som mener at f.eks. klikkertrening den eneste veien. Jeg er for positiv trening, men jeg er også enig med Cesar Milan på mange ting)

B) Jeg syns råkost er vel og bra, men jeg har ikke noe problem med tørrfôr så lenge det er god kvalitet/at hunden fungerer på det. Kjenner en hund som går på billig skit og som er stygt undervektig og bæsjer fire-fem ganger i løpet av en tur på 1-2 timer. Og så kjenner jeg en hund som går på ennå billigere skit som er i godt hold, har blank pels og er eller sunn og frisk. Jeg mener at eier bør opplæres i tegn på at fôret man bruker ikke virker og at de må få en viss innføring i alternativene før hunden kommer i hus.

Ingen blir ferdig utlært etter en helg, men jeg tror et sånt kurs vil sette igang folks tanker sånn at de enten velger å ikke få hund allikevel eller at de innser at de må lære mer. I det minste at de får en liten verktøykasse med teori som de kan konferere med seinere. Lære dem hvordan en sunn hund ser ut, lære dem å kjenne igjen tydelige tegn på at noe ikke stemmer i oppdragelsen, lære dem vanlig hundehøflighet som at å klapse hunder i ansiktet, dra dem i halen og skremme dem når de sover ikke er greit (har sett mange ellers oppegående folk gjøre dette...) etc. Egentlig mye av det som var pensum på hundeleir da jeg var liten - det var veldig basic, men en utrolig god innføring som gjorde oss barna nysgjerrige på å lære mer. Tror det var en teoritime hver dag (eller var det én i løpet av leiren? Husker ikke helt nå).

De som skulle tilbudt det skulle vært de forskjellige hundeskolene/-klubbene. De som betaler er de som går på kurs og når man har lisensen varer den lenge/for alltid - for valpekjøpere.

Oppdretterne ville blitt kontrollert av NKK/raseklubber (blir de ikke det på et eller annet nivå allerede?), valpekjøperne ville blitt kontrollert av oppdretterne.

Det er absolutt ikke vanntett, men det ville kanskje hjulpet litt.

På en måte syns jeg det er fantastisk at folk bryr seg på den måten fordi det er så mange der ute som skulle fått høre lange foredrag om hvor mye jobb det er å ha hund sånn at de kanskje tenkte seg om to ganger før de fikk en, men så er det sånne som deg som tydeligvis veit hva dere gjør og brenner for det som faktisk ikke trenger sånne kjipe kommentarer hele tida. Dessuten er det stor forskjell på å sette seg ned med noen og virkelig ta den samtalen og å bare nevne det i forbifarten hele tida slik stefaren min holder på nå som jeg skal få min første hund til høsten. Og jeg er 23 år, altså! Jo, og så har jeg hatt hest siden jeg var 15 - han trenger IKKE å fortelle meg at dyr = ansvar!

Noen folk skal bare bry seg og siden de ikke aner hvilke positive sider en hund bringer med seg skal de bare skremme deg fra det med snakk om at den må luftes osv (jammen, hallo! Det er jo det vi hundefolk elsker å gjøre!).

Æsj, gi dem finger'n og følg hjertet. Jeg aner ingenting om å ha to hunder siden jeg ikke har eid én egen enda, men jeg leser om det i Your Dog fordi de har en artikkelserie om nettopp det og bortsett fra sånne ting som å fôre på forskjellig sted for ro (kan blir nærmere og nærmere etterhvert), bruke en del alene-tid med den nye valpen i starten så den knytter seg til deg istedenfor den gamle hunden, og å også bruke alene-tid med den gamle den første tida så ikke den blir sjalu og blir understimulert virker det som at to hunder jevnt over går kjempebra! Det er litt arbeid de første månedene, men sånn er det gjerne med dyr

Nå begynner jeg jo med å få én, men jeg har en drøm om a) å overta den huskyen jeg bor i kollektiv med og som ikke har det så godt (smal sjanse der, dessverre) eller b) få en gårdshund til på et tidspunkt etter at jeg har hatt min første (den som kommer til høsten) en stund.

Akkurat gårdshunden virker som en rase det fort er naturlig å ha fler av

Dette er noe jeg har tenkt på siden jeg var liten og var på hundeleir jevnlig. Jeg syns man burde måtte ta et lite kurs (helg eller noe?) med en prøve på slutten før man får hund. Seriøse oppdrettere bør kreve å se sertifikat før de selger valp, og oppdrettere bør også få en lisens eller godkjenning som valpekjøper får se før de kjøper.

Alt er beskrevet her og formulert akkurat sånn jeg så det for meg da jeg var liten bortsett fra at jeg vil gå så langt som å mene at det burde være forskjellige kurs for forskjellige typer hund. Det er forskjell på en mops og en husky trenger..

Noens argument når jeg legger fram dette er at 'ja, men folk kan jo bare få unger uten videre'. Jeg er enig i at det kanskje ser litt rart ut å måtte ha godkjenning for å ha dyr og ikke unger, men jeg vil argumentere for at a) bare fordi det ikke er mulig å kontrollere at de som får barn er kompetente foreldre betyr ikke det at vi trenger å la det gjelde for hunder også og b) mange foreldre bommer stygt, men vi har faktisk bioligisk anlegg for å ta vare på barn og jeg ser iallefall langt flere hunder som ikke får det de trenger enn barn som ikke får det.

Å skaffe seg hund er for lett og derfor får vi mye julegavehunder osv. Folk som ikke har satt seg inn i hva det innebærer og som får sjokk når hunden blir voksen og viser seg å trenge litt mosjon. Disse useriøse impulskjøpene blir det kanskje færre av hvis man må ta et kurs og en prøve før man kan få hund? Kanskje opplegget må koste penger, men det vil bare gjøre det hele ennå mer vanntett mener jeg - så lenge det ikke er helt usannsynlig dyrt sånn at vi får en trend hvor bare rike folk får ha hund...

Jeg veit at iallefall jeg ville vært mer enn villig til å gå igjennom et sånt kurs selv om det kostet både tid og penger hvis det var det som måtte til for at jeg skal få hund! Og jeg veit om en del mennesker som har hund som ikke burde ha det, og som garantert aldri hadde giddi å ta kurs først - ergo ville de ikke fått hund (teoretisk sett). Et sånt kurs vil jo også opplyse de som ikke i utgangspunktet er komptente, men som har potensiale til å bli det.

Hva mener dere og er dette en sak vi kan presse gjennom sammen?

Fy filler'n! Jeg grue-gleder meg noe voldsomt til hele den prosessen der... Men man ender jo opp med å elske hunden uansett, ikke sant? Og jeg har store planer om aktiv preging av valpen fra første stund Hesten min er akkurat sånn jeg vil ha den til en så stor grad at jeg ikke kan se for meg at jeg noensinne kan elske en annen hest... Og det er takket være ett år med aktiv trening på alt som er viktig for meg at en hest takler og hvordan den oppfører seg. Nå er det snart åtte år siden jeg fikk ham og jeg har ikke trengt å jobbe med noe fundamentalt på ca sju

Drømmehunden min er glad og leken, og helst ganske uredd. Kan det 'trenes inn' eller er jeg sjanseløs hvis det skjer en bommert i valget? Det skal sies at jeg kjøper valp fra en som kjenner meg og som har hatt en hel del kull tidligere så hun veit hva hun gjør Men som første gangs hundeeier er jeg så spent på så mye og så nervøs for resten! Og jeg vil at det skal være høsten nå sånn at ventetida kan være over...

Å hjelpes... Så da går man i over en måned og ser på bildene man får av de nydelige valpene uten å vite hvem som skal bli sin? Hehe, høres ut som tortur (på en god måte, såklart!).

Hvor viktig er personlighet i forhold til miljø? Evig diskusjon, det der, men akkurat med hund har jeg ingen erfaring på hvor mye man kan forme.

Hvor tidlig kan oppdretter begynne å se hvilken personlighet de forskjellige valpene har? Sånn med tanke på valg av valp, liksom.

Det går faktisk mye bedre nå Kjærsten min og jeg har satt en frist til 1.april hvor vi vil ringe RSPCA om ikke hunden får minst to timer tur om dagen og diettendring, og jammen santen har dem ikke begynt med begge to allerede. Når forandringen blir synlig skal jeg få lagt ut noen bilder igjen.

Neste mål er å overbevise eier om at en eller annen form for hobby med hunden (spor, agility, snørekjøring med rulleskøyter etc) er tingen fordi de da vil bygge opp et sterkt forhold (per nå kommer hunden løpende når jeg kommer hjem, men ligger i sofaen og underkaster seg når eieren kommer...) og sjansen for at mosjoneringen opprettholdes blir mye høyere

Simira, jeg bor i Southampton. For en som elsker skogen, fjellet, å ri i snø, gå på ski, bade i havet og innsjøer er det heller nitrist. Hadde jeg ikke hatt hesten min hadde jeg ikke hatt noe meningsfylt å gjøre. Selv New Forest blir veldig monoton i lengden Det regner konstant fra oktober til mars, ingen er ute etter mørkets frambrudd bortsett fra de som skal drikke seg snydens (jeg syns ikke det er så veldig moro), det føles mørkere fordi det alltid er overskya og ikke noe snø, det er alltid motvind i denne byen uansett hvilken vei du går - jeg kan holde på en stund..

England på sommeren er fint! Men vinterhalvåret har jeg fått nok av etter tre sesonger, gitt.

Engelsk byråkrati, altså.. Hjelpes! (Bor der nå og går på veggen over hvor fantastisk mye styr det skal vise seg å innebære for en skarve politiattest!)

Uansett, jeg flytter hjem til sommeren og selv om jeg veit at slutten av juli kanskje er litt i seineste laget av hva du tenker deg går det iallefall en bil nedover som skal ta med hesten min og meg hjem igjen. Om alt annet går i vasken er den bilturen helt bænkers for nå har jeg fått nok av 'bad food, worse weather, cup of tea and Mary F**king Poppins' Og det er iallefall dyrt å fly med hest så det blir bil på oss! =)

Hehe, det var noen enkle, greie svar som var akkurat det jeg ville høre

Akkurat det ang. sensitiv mage gjelder en husky jeg bor med og per nå veit jeg ikke noe annet enn at han går på skikkelig dårlig fôr. Jeg mistenker allergi mot melkeprodukter/hvete/soya og muligens en eller annen type kjøtt? Hunden skal visst til vet. for grundig sjekk snart, men vi får se om den faktisk får ordentlig utredning eller om eier ser for seg en overfladisk samtale bare..

Hvis dette stabiliseres, vil han da tåle å få hva som helst så lenge det ikke er det han er allergisk mot eller er sensitive mager noe man aldri helt kommer til bunns i?

Mange spørsmål

- kan V&H fôres frossent? Hvis ikke, kan man tine det i mikro hvis man har glemt å sette det på benken?

- en hund som fôres på V&H, kan den plutselig få en laksefilet eller annet rått kjøtt hvis man planlegger dårlig og ikke får kjøpt fôr før man er tom?

- det blir fort litt ferier med hunden hvor jeg ikke vil ha tilgang på fryser, åssen løser man det? Jeg tenker i utgangspunktet å fôre 50% V&H og 50% bra tørrfôr (type organisk, kjøtt som førsteingredien osv), kan jeg bare gå over til 100% tørt om jeg skal på tur?

- jeg elsker å lage middag til bikkjer, kan jeg liksom bare koke litt brokkoli og greier og ha oppi sammen med resten av maten? Middagsrester? Olivenolje/solsikkeolje?

- hvilke tiltak kan man gjøre for å få en sensitiv hundemage til å bli mindre sensitiv?

Jeg lurer fordi jeg lurer og fordi jeg er skikkelig valpesjuk nå.. (Valpen kommer til høsten, men jeg har venta 13 år )

Ja, hva er reglene med bein? Skal alle bein være rå?

Det blir ikke møte med eier fordi han ikke vil, men hunden skal til veterinær i slutten av måneden for å snakke om allergier, eiers kjæreste er interessert i Burns hundefôr og det kan tilogmed tenkes at de vil gå tilbake til råfôr (som de faktisk har prøvd. Jaggu! Tror det var Price Choice. Det funka kjempebra for bikkja, men ikke for dem.. Atte... Hvis hunden er frisk på det som gir eier mer jobb, og tydelig ikke er frisk på det som er lettvint - ja, da veit jeg hva jeg ville valgt iallefall!).

Akkurat det blir spennende å se og jeg følger med som en hauk. Blir telefon hvis ikke noe skjer...

Når det gjelder aktivitet blir det å legge opp ukeplan gjort på en sluere måte enn gjennom møte. Jeg skal si til eier at jeg har den og den dagen fri, kan jeg få ha hunden da. Samme kommer kjærsten min, tredje leieboer og kjærsten til eieren til å gjøre Og så har jeg bombardert eiers kjærste med linker til sporkurs i området fordi eier har uttrykt ønske om å drive med dette, pluss at jeg er på jakt etter billige rulleskøyter så eier kan snørekjøre med bikkja.

Det skjer altså så mye i kulissene som eier ikke veit om, men som forhåpentligvis endrer hele hans hundehold!

Vi hadde skiløpere som klippet seg gjennom gjerdet til hesta hver vinter. Jeg var veldig frista til å få tak i litt røytepels fra hund og blod fra slakter og lage et 'åsted' med skilt 'mannevonde hester!' på rett ved siden av..

Jeg kan forstå at det er litt sårt for gamle naboer hvis turstien de alltid brukte plutselig blir stengt, men nå er det sånn at du har kjøpt eiendommen og du ikke vil ha dem ruslende rundt huset ditt. Det er forståelig. Da må de finne et alternativ. Hvor mye styr er det å gå rundt eiendommen din istedenfor over? Veit det høres litt sånn 'vi skal ikke ha konflikter her', men kan dere lage ei ny rute sammen? Eller er tomta di på størrelse med Nordmarka?

Au, det med nyrene skremmer meg. Jeg visste ikke at det var sånn.. Men som sagt, ballen har begynt å rulle. Om den stopper helt opp kommer jeg til å si at vi kan snakke med RSPCA fordi hvis han virkelig ikke mener at det er et problem så bør det jo ikke gjøre noe at de kommer en tur. Om alt er bra så går de bare igjen. Og om ikke alt er bra vil de faktisk heller hjelpe til med å få det bra enn å ta hunden. Det er siste, siste utvei fordi kennelene deres er stappfulle allerede.

Forhåpentligvis slipper vi det, da. Jeg tror eiers kjæreste skjønte alvoret av at jeg fortalte henne om en hund jeg kjente da jeg var liten som døde av nyresvikt mest sannsynlig som følge av for dårlig fôr, samt den hvite løgnen min om politiet som stoppet meg og mente jeg burde melde fra (jeg gikk bort til dem og spurte hva de syns... Potatoe, tomatoe ).

Når det gjelder å ta ansvar for hunden må jeg øve nå som jeg får egen hund til høsten! Jeg har funnet et sted jeg kan få tak i blod så da kan jeg legge blodspor sånn som vi gjorde på hundeleir. Beitet hesten min går på er kjempestort så jeg har et sted å gjøre det også Trenger også å friske opp lydighetsferdighetene mine så om jeg finner noen som kan veilede meg litt skal jeg se hvor lydig huskybassen kan bli (med en rusten fører..). Basically er tips til aktiviteter hjertelig velkommen! Jeg håper å sikre meg minst to-tre dager i uka og lurer på om jeg får lurt til meg ansvar for morgen- og/eller kveldstur Bare at jeg ikke må ta en for stor del av kaka så ikke jeg ender med å gjøre dem en bjørnetjeneste. Noe av det eier trenger å kjenne på er hvor viktig aktivitet er for hunden og han må gjøre mye av det selv fordi noen ting kun læres av erfaring..

Jeg ser på det som naturlig at 15-30 minutters tur på morgenen, omtrent 1 time + tur etter jobb (dette er aktivitetsturen med enten fysisk eller mentalt hardkjør tilpasset hunden) og 15-30 min tur på kvelden er et minimum for vanlige, friske hunder. Selvfølgelig med unntak på veldig travle dager og/eller ved sykdom. Er det galskap?

Jeg har en historie med allergi som jeg bestemt mener er over etter en heller alternativ behandling (jeg vil ikke si at jeg er allergisk fordi ved å si det flere ganger begynner kroppen etterhvert å tro på det ), og jeg kjenner to allergikere som helt fint kan ha dansk svensk gårdshund - den ene er faktisk oppdretter. Og dette er rasen jeg skal få.

De er litt små, men bortsett fra det er de så fine hunder at størrelsen ikke teller. Pluss at du får fordeler som gratis tur på bussen, den får være med inn på flere steder enn store hunder og ingen er redd for den.

De skal være supre førstegangshunder fordi de er lettlærte og energiske, men ikke på en sånn måte som kan slå feil om man ikke har mye erfaring. De kan være med på mye aktivitet, men om du er sjuk en dag ligger de lykkelig på sofaen med deg hele dagen og snorker. De er jevnt over barnevennlige og stort sett bare glade hunder. Kort pels gjør det lettere for noen allergikere og værre for noen, men som nevnt over kan Petal Cleanse være et supert alternativ. Jeg merker også at det klør mindre i nesa av nybada hunder enn de som har fått samlet opp fett i pelsen. Det er ikke ideelt, men jeg mener at relativt jevnlige turer i badekaret er akseptabelt hvis hunden bor inne og det holder allergi i sjakk.

Ellers er det sånne ting som at hund på soverom og kjøkken kan være lurt å unngå hvis det er latent allergi i hus. Og EFT-behandling kan virke dritsært, men det er verdt å titte på ettersom at jeg nå kan sniffe, snuse på og innhalere den røytende huskyen jeg bor med uten problemer Her om dagen fikk han tilogmed jobb som gråte-skulder og snytefille (en jobb han er veldig god på helt til han snur seg rundt og slikker seg på tissen før han vil slikke meg i ansiktet igjen... Delikat gutt, det der.. ) uten at jeg kjente noe som helst etterpå.

Men gårdshund altså, det er tingen. Jeg var veldig skeptisk først fordi den er så liten (og jeg egentlig er en spisshundperson), men nå har jeg passet en nesten hele sommeren og vært rundt og møtt andre, og jeg har bare falt helt pladask. De kan være med på alt og gjøre alt. Makan til potet skal du lete lenge etter, samtidig som at de er flotte førstegangshunder (kurs er et must uansett rase, da) og kan komme langt innafor sporter som lydighet og agility.

Vi har faktisk hatt et stort, stort gjennombrudd nå, da Kjærsten min og jeg stjal bikkja for en to-timerstur og kom tilbake til eiers kjæreste som sa at hun ikke vil være mellom-mann, men hun syns det jeg sa og skreiv i går var noen veldig gode poenger så hun skal snakke med ham og arrangere et husmøte (jeg og min kjærste er veldig engasjert i dette, og han tredje som bor her vil gjerne ha hele sko..). Hun syns ikke vi skal ta opp det med volden fordi det er allerede i ferd med å synke inn og han er veldig touchy på det. Jeg syns det virker som at han begynner å innse at han har gjort noe forferdelig galt og er i en krise med dårlig samvittighet og uten verktøy til å gjøre det anderledes. Ennå. Når han er klar for det skal jeg bombardere han med info om positiv trening og klikkertrening! Forhåpentligvis veldig snart.

Møtet vårt vil handle om fôring, hva som fôres og hvordan (eiers kjæreste er enig i at fôret må endres og hun er positiv til både Burns og BARF. Jeg la litt ut om at BARF har transformert mange hunders helse og da virket hun veldig interessert). Per nå får hunden ris for å få kontroll på rennamagen

Vi kommer også til å ta opp aktivitet og inntil videre mest sannsynlig legge opp en ukeplan hvor alle som bor her tar noen dager hver sånn at han får løpetur med tredje leieboer, ridetur med meg, sykkeltur med eiers kjærste, rusletur med kjærsten min eller langtur med eieren hver dag.

Det vil også bli snakk om separasjonsangst og trening med tanke på det.

Så skal det sies at eier nettopp kom hjem i skikkelig dårlig humør mens jeg sitter her og skriver, og sa at det med ris er tull fordi det ikke har funka før.. Den gode nyheten er altså at vi har eiers kjærste med på laget, den dårlige kan være at det kan bli heller utfordrende å overbevise ham.

Jeg måtte spise kull en gang jeg hadde løs mage, og jeg har fôret det til hesten min i flere måneder nå på grunn av mageproblemer som gir ham rennamage og myke høver. Kan kull være noe å prøve på hund eller er det en av de tingene som ikke er noe bra? Jeg har bestilt en tønne på 60 liter så jeg kan nok avse litt til hundbert om nødvendig

<p>Har snakket med flere veterinærer og de kan ikke gjøre noe så lenge jeg ikke eier hunden. Samtalen i går førte ingen vei bortsett fra at jeg fikk en melding av eier i dag om at jeg må slutte å bløte fôret fordi hunden har vært dårlig i magen i det siste. Syns det er litt pussig iom at jeg var den siste som så en fersk bæsj fra den kanten, og den var relativt fin for han å være.&nbsp;</p>

<p>Det er tydelig at eier plukker opp at noe skjer, og jeg tror han vil at jeg skal slutte å blande meg. Jeg forstår at det er skikkelig kjipt å få en hund som er såppas sensitiv i magen, men man kan da ikke si at man har nådd målet når man gir et fôr som holder hunden diaréfri men som på den annen side tydeligvis ikke gir hunden nok næring? Det er som å slutte å røyke, men begynne å spise altfor mye potetgull istedenfor - det blir helseproblemer uansett!</p>

<p>Kanskje det er bare mosjonsnivået som er for lavt, men jeg syns det er pussig at denne hunden har gått rundt med altfor lav vekt veldig lenge uten at eier har begravd seg selv i undersøkelser om tilstanden. Jeg ser det som natulig å undersøke til man finner løsningen, jeg. Vi skylder dem det når vi tvinger dem til å bo med oss!</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Uansett. Gikk innom et RSPCA-kontor i dag og forhørte meg. Eneste alternativet jeg har er å rapportere dem.. De vil jo selvfølgelig ikke ta hunden med én gang, men jeg frykter at eier ikke vil gjøre det han blir bedt om og at de tar hunden til slutt. Men sånn det er nå kan ikke jeg få gjort så mye mer. Han kommer ikke til å høre på meg uansett. Kanskje hvis RSPCA sier at noe må skje NÅ, kanskje han da kommer og spør om hjelp, men jeg tror han er for stolt for det.&nbsp;</p>

<p>Jeg må drøfte litt med mamma og kjærsten min, samt et par sterke engelske damer som veit hva de snakker om. Men det kan fort tenkes vi får besøk i nær framtid...&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Tusen takk, dere! Både for råd og støtte. Kjærsten hans sa at de har prøvd noe frossne kanin-greier eller noe sånt, men jeg skal grave litt mer. Om jeg ikke får noe gehør framover kjøper jeg en sekk med Burns hundefôr (hypoallergenisk tørrfôr, verdt å se på og prøve å få til Norge) og har på rommet mitt så jeg kan fôre når eier ikke er hjemme. Om det går uten at hunden får rennamage og han legger på seg kommer jeg til å 'komme ut av skapet' sånn at de MÅ se at det funker. Skulle gjerne fôra rått i smug, men vi deler fryser så det kan bli vrient Skal allikevel sjekke ut price choice!

Det er en case med veterinær siden de jeg mailet tidligere ikke kan hjelpe når hunden ikke er min, men jeg skal lete litt til. Mulig jeg ringer RSPCA og hører om de kan hjelpe til også. De vil jo ikke ta inn hunder hvis de kan unngå det så jeg håper de heller kan samarbeide.

Eiers kjærste er helt klar over vekta, men mener at det ikke er så viktig fordi de har vært igjennom masse ang. diaré. Eier mener han er fin og sa at han ikke er 'den store typen husky' - altså Alaskan Malamute. Han tror seriøst at jeg som kommer fra Norge hvor begge de rasene er ganske vanlige ikke kan se forskjell på dem!? Han sa også at han kan fôre hunden mer sånn at han blir overvektig, men at det ikke vil gjøre saken bedre. Hva skjedde med balanse...?

Når det gjelder alle veterinærbesøkene har jeg mine tvil om de har funnet sted og/eller om eier har fulgt med når vet har snakket..

Satt og hadde samtale med eiers kjærste nå, men det går veldig tregt. &amp;quot;Hunden er jo hans så han må få velge selv, vi har prøvd masse forskjellige fôr blabla&amp;quot;. Og så kom eieren ned og da holder jeg bare kjeft for jeg kan ikke gå rett på ham. Ikke ennå.

Hun sa at de har vært hos vet. mange ganger, at vet. sa finn et fôr som funker og bli på det (de mener dette funker fordi hunden spiser det og fordi han ikke har konstant rennamage), og at han har fått minst tre markkurer på det året de har hatt ham (hvor ofte skal man gi?). Dette er utrolig frustrerende!

De har prøvd mye, men de har ikke prøvd alt. Jeg ville prøvd råfôr. Hun sier de har prøvd å lage fôr selv og koke ris osv, men jeg veit ikke helt hva hun mener med det, av typen hva slags mat de egentlig lagde.

Dessuten, hvis apetitten er aktivitetsavhengig hos disse rasene mer enn hos andre forklarer det veldig mye. Min egen kjærste spiser ingenting hvis ikke han er aktiv. Han går faktisk opp i vekt av å trene, og det tror jeg jammen gjelder hunden her også! Men jeg får vondt inni meg hver gang han spiser det dere fôret med cereals som førsteingrediens, påfølgende meat derivatives (hva slags kjøtt da? Og biprodukt!), vegetable derivatives (igjen, hva slags grønnsaker da? Og biprodukt igjen), masse sukker, fargestoffer og konserveringsmidler. Dette fôret krysser av på alle punktene om hva man ikke vil ha i fôr og ingen av de punktene om hva man vil ha.

Å gi han det føles værre enn å se barn på McDonalds... Nesten værre enn å se barn drikke alkohol! Sikkert fordi det er jeg som gir han det..

Takk, Teserere. Det er faktisk ganske vanskelig.. Men mye mindre når jeg har et helt forum som er enige med meg

Han er siberian husky, men jeg tror de samme greiene gjelder uansett. Muskelmangel er nok fort grunnet mosjonsmangel, men det er arbeid på gang her. Matlysta hans er helt rå når jeg bløter fôret med varmt vann og olivenolje, og han ser ut til å like det litt lunka. Jeg innbiller meg at jegeren i ham finner det naturlig med mat på omkring 37 grader

Han kaster seg over pølser og annet ekte kjøtt, men har generelt veldig dårlig matlyst før klokka 1-2. Jeg ville fôret han med bløta kvalitetsfôr en gang om dagen på kveldstid. Avhengig om apetitten stiger med mosjonsnivå og bedre fôr ville jeg nok gitt han en liten frokost også. Hundene jeg passet som liten fikk en liten skive med leverpostei. Tror jeg ville gitt han en kyllingbit eller noe annet reint kjøtt. Det skal sies at han har mild separasjonsangst og at eier, kjærsten hans og en tredje romkamerat har for stygg uvane å snike seg innpå han når han sover for å skremme han osv. Dette er på lista over ting jeg skal ta opp (har prøvd en del med han romkameraten og noe har gått inn). Forholdene tatt i betraktning er hunden utrolig trygg og rolig, men jeg tror ikke akkurat at det stresset han har gjør saken bedre. Det er mange faktorer her, men jeg tror de tre viktigste er: mulighet for markinvasjon, elendig kvalitet på fôret og mangel på mosjon. Sånn jeg leser hunden er han helt rolig mentalt så sant ingen herjer med ham. Han er en helt utrolig hund som er så snill og rolig med denne livsstilen! Ikke hopper han opp med mindre du ber om det, ikke er han mataggressiv, han er helt rolig inne så lenge han har selskap osv.

Pølse! (les: hva som helst som hunden elsker. Kan være leverpostei, frolic, ost, leker etc. Men det må være høyt verdsatt av hunden! Noe den gjør alt for å få)

Har passet hund som ikke likte vann ei uke, men med pølse leverte jeg fra meg en hund som hoppet uti på eget initiativ. Har også passet hund som var redd for støvsuger, men ved å legge pølser på støvsugeren tok det omtrent en halv time før hunden gikk bort til den helt selv. Osv.

Du kan, som nevnt over, legge noe skikkelig fristende på andre siden av dørstokken og så bare venter du. Jeg vil argumentere for at dette er selvbelønnende fordi a) hunden får godbiten når den krysser dørstokken og b) den får mestringsfølelse for å ha klart det. Så du kan bare legge snadder på andre siden og sette deg og lese bok. Kan du også finne ut om det er det å krysse stokken som er problemet eller å gå igjennom døra? Hvis det er stokken som er kjipt, kjører du pølselokk over alle pinner osv du møter på din vei. Er det døra blir det pølselokk hver gang du finner en dør du kan gå igjennom

Når det er frykt må gradvis eksponeringstrening til, gjerne ved hjelp av at hunden selv er motivert for å våge seg på det skumle og da er snadder uvurderlig. Du som har retriever burde ikke ha noe problem med å få opp motivasjonen når det er mat involvert. Jeg mener at frykten vil gå over av seg selv etterhvert som hunden har krysset dørstokken noen ganger og da trenger du ikke bruke pølse mer.

Det var denne dørstokkmila, altså...