marjea

Takk for svar, begge to! Jeg har forsøkt å gi han kong, griseører og andre godsaker som jeg vet at han elsker, men så fort han hører nøkkelen bli vridd om eller utgangsdøra som lukkes stopper han å spise, og spetakkelet starter. Siden det er nettene jeg er borte så trenger jeg ikke tenke så mye på dette med å ikke finne på noe artig når jeg er hjemme, da rytmen er den samme uansett - med ro og mørke fra ca 21.30. Når jeg går har jeg pleid å klappe ham, gi en godbit (eller noe annet han kan holde på med) og si "jeg kommer tilbake". Jeg har ikke tenkt på det som dulling, men det er kanskje unødvendig? Jeg synes det er så vanskelig å vite om jeg skal lukke dører, gå ut og inn osv. uten å gjøre noe store greier ut av det - eller om jeg skal ha en rutine på det, sånn at han etterhvert skjønner at klapp, godbit og "jeg kommer tilbake" betyr at matmor drar og ikke kommer hjem på en stund? Jeg bor i Oslo. Hadde jeg jobbet på dagtid hadde det vært mye enklere, med hundepassere og "hundebarnehager" rundt omkring, men det virker ikke som det er så mange som er interesserte i å passe hund på nattestid dessverre.

Jeg har en omplasseringshund på ca 2 år (blanding), som jeg har hatt et par uker. Om han ikke har reell separasjonsangst, så er han ihvertfall livredd når jeg skal gå. Forrige eier (som kun hadde hatt ham i 3 mnd) sa at han kunne pipe litt når han gikk, men at det aldri hadde vært noe problem. Jeg opplevde forrige eier som litt useriøs/uinteressert, så om dette stemmer eller ikke kan jeg ikke ta noen stilling til, men uansett viser han tydelige tegn til angst(?) her hos meg. Jeg er ihvertfall hans tredje hjem, om ikke fjerde, femte..?, og det tok litt tid før han roet seg her. Han har imidlertid skjønt at det er her han skal være nå, men han forstår ennå ikke at jeg kommer tilbake - når jeg går. Han piper, uler og bjeffer helt desperat, og prøver å komme seg ut. Han er skjelven, flasser og har det absolutt ikke bra. I starten fotfulgte han meg OVERALT, og pep og skrapet på badedøra bare jeg skulle på toalettet. Å være ute av øyesyn var helt umulig, selv om jeg snakket til ham nonstop. Hvis jeg i tillegg lukket døra, virket det som han fikk helt panikk. Disse 2-3 ukene er dette hva vi har fått til; - jeg kan gå på badet og lukke døren (det hender han kommer og står/legger seg på utsiden av døra, men ofte blir han liggende i stua) - han kan ligge i buret på soverommet, mens jeg sitter i stua uten at han kan se meg (både bur- og soveromsdøren er åpen) - jeg kan lukke bur- og soveromsdøra helt, og stå på utsiden helt lydløst i opptil 4 minutter før han begynner å pipe - jeg kan ha soveromsdøra lukket i et par timer, og da er han rolig så lenge han hører meg (TV er på, at jeg går hit og dit innimellom og at jeg hoster e.l.) Det som derimot er helt umulig er at jeg går ut utgangsdøra. Jeg jobber nattevakter på sykehus, og har ikke mulighet til å ha ham med på jobb- og har ingen jeg kjenner som kan passe ham, så til nå har han vært på kennel de nettene jeg jobber. I starten gikk det fint, de var flinke, og det virket som han trivdes, men han ble helt utslitt av å være der. Opptil 60 hunder var nok litt for mye bråk og stress for han, så han sov nesten 24 timer i strekk da han kom hjem. Trening var helt utelukket, og han ville ikke engang på langtur. Forsøkte en annen kennel istedet, men der var han skeptisk til å gå inn andre gangen - og det føltes forferdelig å forlate ham der da han pep og trakk i båndet for å komme til meg ved levering. Ved henting var han SUPERSTRESSA. Jeg har derfor ENNÅ mer lyst til å få trent bort angsten hans så fort som mulig, da det ikke er en optimal situasjon for noen av oss. Så til poenget.. Altså, treningen vi gjør går i og for seg bra, men bare veldig treigt. Jeg har bevisst brukt lang tid nå i starten, for at han skal bli trygg her, men jeg fikk tilbakemelding av en uformell hundetrener at hun syntes det tok veldig lang tid.. Hvor raskt kan man egentlig forvente resultater? Han har forresten brukt DAP-halsbånd + diffuser ca halvannen uke nå. Og jeg lurer litt på hvordan jeg skal forholde meg utenom "treningstider"? Skal jeg være litt avvisende, eller vil det gjøre at han føler seg avisst og usikker? Han er ekstremt kosete, og vil helst være helt oppi meg til enhver tid. Prøver å skape avstand til han, sånn at han ikke skal være avhengig av å være nær meg hele tiden, men føler noen ganger at det gjør han mer usikker.. Er ca 15 minutter trening, tre ganger om dagen passe treningsmengde, eller kan jeg trene mer?