marjea

Du må huske på det at en hund med så stor separasjonsangst trenger trening på å mestre å være med eier hele tiden trening på å kunne være alene når eier går i dusjen også videre. Ingen ting blir bra men ny eier går noen skritt bakover før dem går forover fordi en hund med separasjonsangs skal bli kjent med en ny eier og dens rutiner så her trengs det mye trening for at den skal bli rolig i gitte situasjoner

Det har du helt rett i, det bil måtte bli endel trening i starten for å få ham på et nivå tilsvarende med det han er her hos meg nå.

Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe

Jeg skulle ønske jeg var uenig..

Dette var det min vennine skrev som svar:

jeg kan ikk gå på tur med han fordi han skal jage de vi møter om det er sykler eller mennesker og hunder.

[...]

det beste hadde vært å omplassert han til noen som kan mer og har mer tid eller om noen kan hjelpe meg og trene han uten å gull og grønne skoger for det.

Så om hun får hjelp til å trene bort dette med jagingen, så kan hun beholde hunden?

Om du sier hvor i landet hun befinner seg så er det nok lettere for folk å evt. hjelpe

"Hei jeg heter ****. jeg er ** gammel. jeg er fra burma. jeg vil gjener passe den hund. jeg liker passe hund. jeg boe alene det er derfor ville jeg bli venn med dyr.jeg håper at jeg kan få passe . hvis det er spøsmå kan ringe meg med mobil nr ******** elr send meg E_post Hilsen *****"

Kan ikke skjønne at ikke du godkjente vedkommende med en gang? Hvor høye krav stiller du egentlig.?

ANgst er definert som sykdom i menneskeverden i hvertfall. Og her virker det som det er kraftig angst. Det er ikke all angst som kan kureres selv med gode medisiner og iherdig og god trening desverre. Ut fra det jeg leser så ville jeg ikke overtatt en så angsfylt hund selv om det "bare" er angst for å være alene. Jeg vil ha mulighet til å ta med meg hunden rundt uten at den lager baluba. Så jeg ville tenkt grundig mellom saken og sett på avliving som et av alternativene. Når er det hunden har hatt nok antall hjem. Kan du virkelig finne noen som har mulighet til å trene han opp til å takle det å være hjemme alene bare san litt og hvertfall i bilen for da hadde det blitt litt lettere. Den som har kunskapen og tiden til dette er gull vert for at hu8nden skal leve videre men vil denne personen gjøre det for det krever enormt mye av den i tid og penger. Men med gis bort annonsen så har du prøvd å finne det riktige hjemmet og emr kan du jo ikke gjøre

Målet er ikke å finne noen som kan trene bort angsten - men å finne et sted hvor han ikke trenger å være alene. En familie som av ulike grunner alltid har noen hjemme, eller som har en jobb hvor det er ok å ha med hund (og hvor det i tillegg alltid er noen hjemme på fritiden). Sjansen for å finne noen som er egnet er veldig liten, det er jeg smertelig klar over, men jeg har ikke samvittighet til å ikke forsøke. Han kommer ikke til å plasseres hos hvem som helst, og jeg er ganske kresen. Jeg nøyer meg ikke med en "grei" magefølelse - jeg skal være hundre prosent sikker i hjertet mitt om at han får det bra der, og at det skal fungere. Noe annet er uaktuelt.

Han er urolig i bilen også, så om eventuell ny eier skal ha ham med på jobb, så skal jeg forsikres om at han er med PÅ jobben - og ikke bare på parkeringsplassen.

Selv jeg som har vært hjemmeværende i ganske mange år nå, hadde slitt med å ha en hund som aldri kunne være hjemme alene, så jo, jeg ville kalle seperasjonsangst "masse issues".

I mine øyne er det kun et issue - men til gjengjeld et stort et! Det holder ikke å "bare" være hjemmeværende, da det ikke er ensbetydende med å aldri forlate huset. Ikke uten grunn at jeg ser relativt mørkt på det å skulle finne noen.

Vel.. Med tanke på at min hund kan bli sjuk fordi at noen bare er nødt til å omgå reglene og ikke følge normale importregler, så kan jeg forstå at "sonen blir utrivelig" for folk som har sånne bikkjer. De er en smitterisiko. Denne valpen har allerede gått rundt og vært en potensiell smittekilde i en måned alt - hvis dere syns at sonen er utrivelige, så tenk hvor ***** utrivelig det er om man får sin hund smitta..

Men for all del. Hun veit jo at hun har gjort noe dumt nå, så hvorfor skal vi ikke sy litt puter under armene på henne, klappe henne på hodet og si "det var jammen meg dumt, du burde anmelde den du kjøpte den av, og gjemme hunden din, sånn at den fortsatt kan være en potensiell smittekilde". Den virker jo frisk, så hvorfor ta den med til veterinæren for å sjekke? Hvorfor gi den vaksiner eller ormkur? Nei nei.. Vi må ikke være utrivelige, nei..

Det er vel ingen som sier at vi skal sy puter under armene hennes, det handler heller om måten det legges frem på.

Så at FOD har lagt ut annonsen din, allerede blitt delt 20ganger, så kanskje noen seriøse i en fin situasjon tar kontakt

Ja, de FOD-tilhengerne er flinke til å dele. Krysser fingrene!

Jeg er forsåvidt enig med Unger i dette. Man skal ikke sammenligne hunder med mennesker når det gjelder alderdom og aktiv dødshjelp - men blir alikevel noe av det samme. Ifølge Unger har hunden Schoep det fint, på tross av smertene. Som hundeeier har man muligheten til å ende livet deres når man vil, - men det betyr jo ikke at man MÅ gjøre det, selv om man KAN.?

Jammen da henger jeg med! Kunne spurt om det med engang, en å være så vavittig usakelig! Kjøpte han i Bergen, i leiligheten til "oppretteren" hans.

Da ville jeg anbefale deg å møte opp der, be om riktig informasjon og fortelle at du kommer til å anmelde h*n dersom du ikke får sannheten om hunden. (Og da videre anmelde dersom selger ikke samarbeider og/eller du fortsatt føler at noe er muffens).

Syns du " angriper" meg på litt feil måte. Jeg spurte ikke om folk kunne finne feilene jeg gjorde ved å kjøpe han. Jeg spurte om hjelp om hva jeg skal gjøre siden jeg HAR gjort en FEIL. Selvfølgelig vil jeg ikke at skal ha noe smitte han bærer på slike at andre skal bli smittet, det er jo derfor jeg ber om hjelp for hva jeg evt skal gjøre. Jeg hadde virkelig ikke anelse om at det faktisk gikk ann å smugle inn hunder. Jeg kjøpte han fordi jeg hadde en mistanke om at han var en blanding og at det var derfor han ble solgt så billig. Ikke at han var smuglet.

Men nå er det jo ikke sikkert han er det heller da.

Han vil bli tatt med til en veterinær i løpet av uken. Takk for svar hvertfall :-)

Det er sikkert ingen som er ute etter å ta deg, men det er klart det stilles spørsmål.

Som f.eks., hvorfor du ikke stilte flere spørsmål når du mistenkte at hunden var en blanding - og ikke en rasehund som du var forespeilet? Som har polske foreldre, og en selger som det ser ut til at du ikke har annen kontaktinformasjon enn mail på?

Smuglerhunder ødelegger for det norske hundeholdet på flere måter, og det er nok grunnen til at man lett kan bli litt krass i skrivemåten. Ikke ta det personlig

Hva?

Skulle bare svare JeanetteH, men Snusken kom meg i forkjøpet

Edit; for seint ute med svaret;)

Kjøpte du han av en privatperson? Om selger ikke svarer på mail så kan du jo søke h*n opp og finne telefonnummer og/eller hvor selger bor?

Nei, jeg har ikke stamtavle, men skal ikke bruke han i noe utstilling :-)

Men kunne tenkt meg å funnet ut litt mer om han. Og hvorfor han har en chipp som begynner på 99

Om jeg hadde fått en chi til den prisen, og uten stamtavle..ja da hadde jeg følt meg lurt. Jeg regner med at du har forsøkt å komme i kontakt med selgeren igjen?

Ps, du legger inn bilde på akkurat samme måte som du gjorde i startinnlegget.

Om du mener med oversikt over raser, ringer og antall så kommer det 1-2 uker i forkant.

Takk

http://www.messe.no/no/DOGS4ALL/

Jeg kan ikke finne noe program der, og regner ikke med at det er klart ennå. Så derfor spør jeg om noen vet når det er klart? Har aldri vært der før, og vet ikke om programmet legges ut 4 uker eller 4 dager i forveien.

OT, men når legges programmet ut?

Han er ikke roligere selv om han er sammen med andre hunder, og er heller ikke rolig i bilen. Jeg kan være ute av leiligheten en halvtime før han setter i gang, men når han ser meg gå nedover gata starter han med en gang - og holder på nonstop til jeg kommer tilbake. Om han er mett eller sulten spiller ingen rolle, og han lar seg ikke distrahere av mat av noe slag. Muskler, fylte konger osv. blir ikke rørt.

Han er en dilter, men er ikke lenger fanatisk. Han er forholdsvis stor, parogtredve kilo. Veldig rolig og lydig inne. Har ting å trene på ute, men det er bagateller i forhold. Han er tross alt i sin "verste" alder, hvor hormoner har styrt det meste. Største problemet hans er at han er dominant, men så lenge han ikke slippes løs med ukjente hunder går det forsåvidt helt greit.

Takk for at dere deler meningene deres. Jeg er både enig og uenig i noe av det som skrives, og selv om en liten del av meg håpet at ALLE ville mene det samme - så er det godt å se at dere har ulike meninger. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes valget er vanskelig heller.

Det er allerede noen som har tatt kontakt, og som ikke har skjønt alvoret ift. hvor mye som kreves. Da de fikk det inn med teskje, takket de pent nei og ønsket meg lykke til. Magefølelsen skal være bedre enn god før jeg evt. omplasserer, så han gis absolutt ikke bort til hvem som helst. I annonsen har jeg ikke skrevet "haster" eller "avlives dersom ingen tar ham", nettopp for å unngå dem som Justisia nevner.

OM jeg skulle finne noen som jeg tror kunne passe, - er det virkelig sånn at en eventuell kontrakt ikke betyr en dritt? Da tenker jeg på forhold som at hunden skal tilbake til meg dersom de ikke vil ha ham lenger osv. Noen som vet?

Lutvann i høstsola

Øhm..først av alt; startinnlegget er skrevet på feil profil. Opprettet en profil for ei venninne, og trodde jeg logget ut av hennes da jeg skulle skrive mitt eget. Moderatorer, hjelp??

Til dere andre, tusen takk for svar. Det er virkelig ikke lett dette her. Har skrevet annonse, og håper at jeg får tak i noen snille, flinke folk som har mulighet til å ta over. Men samtidig så kjenner jeg at jeg har store tvil i forhold til å finne de "perfekte" menneskene på så kort tid (om de finnes i det hele tatt..). Og jeg vet nesten ikke om jeg tør å si det høyt eller skrive det, men tanken på å sende ham avgårde til fremmede folk er rett og slett mer skremmende enn å ta den tunge turen til veterinæren..

Dette er helt forferdelig, jeg skulle så ønske at det ordnet seg!

Kan jo ikke alltid se like glup ut..

He he.. Home and Away slår såklart alle serier!

Men jeg har vell innsett at jeg er en av de få som driver og følger ivrig med på den - så tenkte hun uansett ikke var interessert

Hva er galt med den da..?

Til uka starter sesong to av Homeland, på tv! Blir vel til at jeg laster den ned, men foreløpig er det gøy å ha noe å glede seg til hver uke

Akkurat det er jo forsåvidt ganske vanlig mange steder, når jeg tenker meg om. Innenfor f.eks barnevernsinstitusjoner er medleverturnus på fire-fem døgn på helt vanlig. Selv om man sover på jobb er man jo i beredskap, akkurat som i ambulansetjenesten. Det må være slitsomt, og jeg lurer på hvor "på" du klarer å være siste døgnet på vakt? Men allikevel - leger som går 22-23-24 timer i strekk sover jo gjerne ikke i det hele tatt, og det er jo enda skumlere.

På barnevernsinstitusjoner er det jo begrenset hvor stor grad man må være "på", kontra ambulansetjenesten hvor kravene til kunnskap og handlingsberedskap er noe helt annet.

Medisinske sykehusleger har gjerne vakter på 48 timer(!) i helgene, og har muligheten til å sove mellom slaga (sjeldent at det skjer noe absolutt hele tiden, heldigvis). Kirurger har som regel 24 timers vakter, og kan risikere å måtte operere i hele dette tidsrommet. Det er skummelt!

Og piloter som er på i 22 timer høres ikke særlig bra ut, man er trøtt etter 22 timer selv om det ikke er "ekstremt" intensivt i cruisehøyde..

Paret som venter baby har fått en egen kjeller"leilighet", som da dessverre har en defekt dør. Jeg og min type har soverom og "stue"/oppholdsrom i samme etasje som de 2 resterende menneskene i huset har sine soverom.

[...] Som sakt så har dette skjedd når jeg ikke har vært hjemme, de syns det er koselig å ha hunden min der nede for selskapets skyld, så når jeg er borte er han gjerne sammen med den gravide jenta/damen. (Har sakt han kan stenges oppe, men hun ønsker ikke det)

Ikke mitt barn, hva foreldrene planlegger å gjøre det vet ikke jeg, men at de lar den være alene på den måten skjer garantert ikke.

(Grinden jeg forøvrig nevnte de hadde tilgang på viste seg å være en trappegrind som ikke kunne brukes annet enn i trapper.)

1. Da forbyr du dem å ha hunden nede hos seg, den tiden du ikke er der.

2. Du har tydeligvis full tiltro til dem, at de ikke vil la den (babyen? hunden?) være alene, så hvorfor så bekymret?

3. Grind koster ikke allverdens, og tidligere i tråden er det tipset om flere steder hvor man får kjøpt det.

Da skal rema sjekkes ut, - takk!