Superøivind

Nå har FTU ikke "dømmende makt", som bare er forbeholdt domstolene. De kan fatte vedtak - hvor mye rettspraksis vedtakene bør danne, er imidlertid diskuterbart. Ikke minst fordi den gjennomsnittlige forbrukeren har problemer med å vurdere konkret; noe som har medført at FTU gjentatte ganger har måttet presisere at de fatter vedtak "i enkeltsaker".

Uansett er det ikke det du siterer jeg reagerer på, men det som umiddelbart følger. Halsos sier: "Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget skal tilsi at en mobil bør bli reparert innen fire uker. Så fire uker for en badevekt kan trolig også anses som en maksgrense." Semantikken rundt "(...) skal tilsi at en mobil bør (...)" kan, som du nevner, diskuteres. Generaliseringen på "å fire uker for en badevekt kan trolig også anses som en maksgrense" er imidlertid uheldig (selv om vedkommende bruker "trolig"), og der fremgår av sitatet at Halsos snakker om "maksgrense[r]". Dette mener jeg også er uriktig.

Men så leser jeg dette på FTU sine sider: "Vedtak fra FTU er bindende på lik linje med en dom fra domstolene, dersom saken ikke bringes inn for tingretten". Slik jeg leser det har de dømmende kraft på linje med domstoler, men man kan alltids ta det videre til domstolene. Hvis FTU ikke hadde hatt dømmende kraft hadde det heller ikke vært særlige grunner til å ha det, da alt likevel måtte inn i domstolene.

Står på forsiden: http://www.forbrukertvistutvalget.no/xp/pub/hoved/forside/489332.

Eller har jeg forstått alt feil? Har ikke FTU mulighet til å dømme, og bestemme slik som domstolene?

Vil ikke avgjørelser i FTU i tilegg skape presedens, slik at i liknende saker vil få så og si samme konklusjon, så lenge man snakker om lignende produkter.

I artikkelen du linket til, er det Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet som kommer med grensen på fire uker.

Jeg mener at man bør se bort ifra denne grensen, da verken Forbrukerrådet eller DinSide er rettskilder, og slike absolutte grenser åpenbart ikke er i harmoni med motivene til loven.

Dermed mener jeg at artikkelen ikke bør være relevant.

Ellers er vi enige når det gjelder klagemulighetene - derfor formuleringen min "husk at", som en påminnelse, og ikke en rettelse.

Edit:

Ja, se punktene i min første post. Klag saken inn for Forbrukerrådet dersom Telenor ikke gir seg.

Ja. Dinside har intervjuet Halsos fra FR som refererer til saker behandlet i FTU. Som så vidt meg bekjent har dømmende makt.

Leste du ikke det jeg klippet ut fra artikkelen?

Limer det inn en gang til (sent på kvelden og alt det der): Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget skal tilsi at en mobil bør bli reparert innen fire uker.

Og her er en link: http://www.forbrukertvistutvalget.no/dokumenter/20100414/44372_1_P.pdf.

Om en pc, men pc og mobil går under samme kategori. Her var reparasjonstiden 6 uker som var utenfor "rimelig tid".

Vel står det bør og ikke skal, så man kan jo diskutere semantikken, men det er gode grunner som taler for mulig heving (etter å ha tatt det gjennom forbrukerrådet)

Ikke fått noe begrunnelse :/

Selvfølgelig er det et avhjelpsforsøk. Duster!

Jeg fikk beskjed når den var sendt inn 3. Gang at den ikke kunne reklameres på når den sendes til service, mens jeg ved 4. Gangs klage får beskjed om at den Må sendes til service for å kunne reklamere.. Provoserer ikke rent lite skal jeg si deg

Enig, visst er det et avhjelpsforsøk, så lenge feilen/problemet kommer igjen. Det "innrømmer" de da de faktisk gjør noe med mobilen (oppdatering/Resetting). De ville ikke gjort noe med en mobil som var 100% i orden.

Men dette er en veldig vanlig unnskyldning hos div forhandlere.

Nå er verken DinSide eller Forbrukerrådet rettskilder, og jeg synes det er problematisk at de kommer med slike absolutte frister. Forarbeidene legger spesielt vekt på at hva som er akseptabel avhjelpstid må vurderes konkret, der faktorene nevnt i min forrige post spiller en avgjørende rolle.

Husk at trådstarter etter forbrukertvistloven ikke har muligheten til å klage saken inn for FTU uten først å gå gjennom lange saksbehandlingstider hos Forbrukerrådet.

Ellers er det verdt å merke seg at hovedregelen etter § 29 første ledd er at forbrukeren kan velge mellom retting eller omlevering, bortsett fra i tilfeller der dette er "umulig" eller volder selgeren "urimelige kostnader". Det følger av rettspraksis at omleveringkostnadene må være 2-3 ganger høyere enn rettekostnadene for at selgeren likevel kan velge å rette, jf. "Støvlettheldommen".

Dersom mangelen ikke er uvesentlig, og du har dokumentasjon fra selger/produsent/verksted på at det er samme feil, vil du kunne kreve heving av kjøpet etter fkjl. § 32.

Mulig jeg uttrykte meg, tja, så det kan misoppfattes, dog tror jeg ikke det.

Men, nå har jeg vel aldri sagt at Dinside er rettskilder. Ikke har jeg nevnt Forbrukerrådet en eneste gang heller, så jeg er usikker på hvor du har lest alt dette. Jeg refererte til Dinside som hadde gått igjennom avgjørelser i FTU, hvor essensen er at de har sagt at over 4 uker er urimelig tvil.

Videre ymtet jeg at om TS sak ville komme dit, er det store sjanser for at kjøpet kan bli hevet,

Kan ikke se feil noe sted i innlegget mitt, eller er du fremdeles uenig, nå som jeg har omformulert. Dog det står det samme.

Som nevnt er det diffuset svaret i forbrukerkjøpsloven: innen rimelig tid.

Ifølge tvister/avgjørelser i FTU skal mobiler bli reparert innen 4 uker skal vi tro dinside.no (http://www.dinside.no/917999/treg-reklamasjon-hev-kjopet) Sitat fra artikkel: " Avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget skal tilsi at en mobil bør bli reparert innen fire uker."

Hadde du klaget Telenor inn for FTU ville du mest sannsynlig kunnet heve kjøpet grunnet for lang reparasjonstid.

Og vanlig bransjekutyme er også når det har blitt så mange feil på ett så ungt/nytt produkt, å gi ut nytt til kunde istedet for å reparere flere ganger. Dette er dog ikke nedfelt i lov, bare snakk om god/dårlig kundebehandling.

MARIE som skriver

Rak: Stor Klem og du vet...

(Er på Øivinds mobil, J har knust min og det er så håpløst nett til at jeg gidder å logge ut og inn)

J er kjempemorsom om dagen, skikkelig ramp. Også lærer hun nye ord og setninger hver eneste dag nå, helt fantastisk!

Vi skal ha henne med oss i bryllup, veldig spent på hvordan det skal gå. Blir jo mye stillesitting, hennes svakeste punkt. Livredd for å forstyrre dagen til brudeparet, men håper / vet jo at hun kan sjarmere også.

(Hvis vi kommer oss dit da, jeg har flyskrekk og er ikke så tøff av meg når det kommer til terrortrusler heller.)

Men likevel var det barnevognepisoden som fikk eier til å beskrive hunden som en hund med skrapmentalitet.

Er du sikker? Les innlegget over, avsnitt 4 en gang til, og se om du fremdeles er enig med deg selv.

Men vi kjenner jo strengt talt ikke grunnen til at de undersøker. Det gjør ikke TS heller. Så for alt vi vet kan det jo være skjellig grunn til det. Eller ikke.

Helt enig, syntes bare at kommentaren var litt vel bastant, og med de opplysningene vi har, uriktig.

Bare ta å les litt på lovdata, straffeprosessloven § 192. Søk opp skjellig grunn. Om politiet først blir sluppet inn i et hus frivillig kan de sjekke det det skal være behov for. Sitter på mobil, så orker ikke finne lenker til noe som strengt tatt er veldig enkelt å finne.

Min søster er politi, derfor vet jeg det

Men var det skjellig grunn til mistanke her. Det eneste var tannpuss og gjørme som ble nevt.

Det eneste vi kan gå ut fra er TS sin historie og det virket ikke som at det var skjellig grunn, med tanke på hvordan politimannen oppførte seg.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10153802657140392&saved

Johanne går

Ja. Sove uten gråt av elizabeth pantley

Jeg hadde ikke reist til Sochi fordi det er ***** kaldt der!

Tja, kaldt og kaldt du. Det var 18 plussgrader for et par dager siden, og det er meldt plussgrader fremover også.

Så det kunne egentlig vært ganske så behagelig å dra dit, vekk fra minus og all denne snøen.

Har snakket med utleier nå, og han godtar ikke garanti. Han vil ha pengene inn på sin konto, fordi kjøkkenet i leiligheten skal fikses en del, pluss noe strøm som må fikses. Han trenger derfor depositumet for å dekke dette. Om vi klarer å skaffe pengene vil vi da skrive en kontrakt, slik at vi er sikret å få tilbake depositumet etter endt leieforhold. Han tenkte da å opprette en konto hvor han fører inn et fast beløp hver måned. Høres dette greit ut, eller bør vi si nei fordi det ikke blir en "depositumskonto", som er vanlig?

Lurer jo da også på om depositumslån fra banken utgår. Forstår det slik at ved depositumslån blir det opprettet en konto i den banken med disse pengene, altså at man ikke får dem utbetalt. Noen som kan si noe om dette?

Tenkte forøvrig å ringe banken etter skolen idag, men blir glad om noen vet hvordan det fungerer!

Nei, depositum skal ALDRI inn på hans konto. Dette er ikke en god plan. Har lest altfor mange historier om folk som ikke opprettet depositumkonto, som endte med at pengene ble tapt.

Generelt sett kan man si at utleiere som prøver seg på slikt, er utleiere du ikke vil ha noe med å gjøre. Dette høres ut som en fremtidig konflikt, når engang leieforholdet skal opphøre.

Det at han må fikse på huset skal han betale, ikke en evt leier.

Så selv om leiligheten høres bra ut, ringer altfor mange alarmklokker i mitt hode, dessverre.

Tja, jo nå skal du høre Raksha. Hvis dere bare gjør følgende:

Eller uhhhm forresten, her er vi visst våkne vi òg, uten gode ideer.

Hmmmm, innspill mottas med takk her også, selv om halv 3 er en fin tid å være våken på det, ikke misforstå.

Poenget mitt er at man ikke kan utsette dersom ikke BÅDE mor og far har tjent opp kvoten. At far har sin kvote spiller ingen rolle, han får ikke utsette sin perm så lenge ikke mor også har tjent opp den kvoten. Men DERSOM hun har det, så kan man ta ut permisjonen sin når som helst, og hvordan man vil (prosentmessig) innen barnet er 3 år.

Hmm, se det ja.

Det er utrolig hva 2-3 timers nattesøvn gjør med leseevnene til folk.

Hva man har rett på regnes utifra de siste 10 månedene før permisjonen starter. 6 av de månedene må man ha være i jobb, og for å få fulle rettigheter må man ha tjent minimum nesten 43000 kr fordelt utover et helt år (snitt-inntekt på 3500 kr-ish i måneden).

Tror jeg!

De 10 siste månedene før permen skulle ha startet (dvs dagen etter at mor er ferdig med sin perm), det er helt uavhengig om man vil utsette eller ikke. Det er ihvertfall det de sa til meg på Nav.

Og når pappapermen egentlig skal starte står i vedtaket man fikk, hvor det står når mor har perm, hvor mye hun får i perm-penger m.m.

Litt trist at man kan ha jobbet i 10-20 år, for så å være arbeidsledig i 5 måneder og miste all rett til permisjon, men men.

Takk for godt svar Verdens undergang er det ikke, men når jeg er student hviler omtrent alle lån vi har på hans inntekt, da er det ikke barebare når den forsvinner når endene såvidt møtes NÅ.. Æsj, det ordner seg nok.

Ang perm, vil det da si opptjeningstiden er "løpende"? For han har nå hatt halve permisjonen sin og har søkt om utsettelse av den siste halvdelen til mai. Betyr det virkelig da at de ser på de siste 6 av 10 mnd inkl tiden han ikke har hatt permisjon? For i så fall må vi jo for alvor regne på dette. På den andre siden, med 3 mnd oppsigelsestid bør det gå greit i forhold til mai/juni-ish i alle fall..

Beklager litt flåsete sagt, men det er jo noe vi har prøvd å overbevise oss selv om.

Hvis dere har like god kontroll som oss, så har dere det vedtaket fra NAV liggende nederst et sted. Der står det når din perm er ferdig og hans starter.

Og siden han ihvertfall har jobbet til nå og utsatt til ca Mai høres der ut som at dere er innenfor alt av frister. Men det beste er nok å ta en tlf til NAV og sjekke.

*Sukk* Pappaen har mistet jobben. Noen som vet hvordan dette fungerer i forhold til permisjon? Han skal i teorien ha permisjon i mai og juni, men da er han uansett arbeidsledig om han ikke har fått seg ny jobb. Da kan han utsette den så langt som til Tuva er 3 år, kan han ikke? Men om han tar ut permisjonen før får da penger tilsvarende det han får nå, i stede for arbeidsledighetstrygd?

Uff ikke bra, men det er ikke verdens undergang heller heldigvis. Da får han jo uansett mye tid med Tuva fremover.

Først og fremst (og dette vet du sikkert) må han ha jobbet minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen hans skal starte, for å ha krav på perm. Og datoen Nav bruker er da han egentlig skulle ut i perm, la oss si 1.Mai.

Så litt avhengig av når siste arbeidsdag (hvor lenge han står i jobben før han er helt ferdig) er, så ser det ut som at han akkurat har krav på pappapermen sin fra Mai-måned.

Går han arbeidsledig hele tiden før perm starter, må han ta den ut da for ikke å miste den. Det hjelper ikke noe selv om han får jobb i juni igjen.

Men mister han kravet sitt om perm kan dere søke om at du får permisjonstiden hans istedenfor.

Utsette permen på ubestemt tid går "ikke". Man må sette opp spesifikk dato i skjemahelvete, på når han vil ut i perm og når den skal være ferdig, så isåfall må dere sette noe random, og som over så må han ha skaffet en jobb igjen før hans perm opprinnelig skulle ha startet. (dagen etter at din er ferdig)

Jeg mente nå heller ikke at politiet tar feil, selvom det er enkelthendelser er det vel ingenting som tyder på at det er noe utbredt problem. Dessuten er det jo foretatt en rekke grep, endringer i lovverket rundt skattelisten både for innsynet til enkeltpersoner og medias bruk. Det er jo noe man må veie opp fordeler mot ulemper. Nordmenn sitter nok på sin tue som gjør..

Adelen ble forøvrig avskaffet i 1821.

Dessverre har det blitt vanligere og vanligere slike forbrytelser, vet jeg som bor i Oslo-området og leser til stadighet om dette i lokalaviser, spesiellt om sommeren.

Hvis det ikke har kommet godt nok frem så mener jeg at det er mange flere ulemper ved åpne skattelister enn det er fordeler (kan ikke se noen). Men nå er det tur og trening som gjelder, og ikke krangling. God formiddag

Mange av dine argumenter, superøivind, undergraves når vi inkluderer det jeg og flere allerede har nevnt: skattelistene er ikke presise gjengivelser.

Tvert i mot kan de være 90% feil i ene og andre retningen. Når eiendomsgrunderen i Tromsø har mindre inntekt enn pappan min i en standard jobb sier det jo noe om hvor mye skattelureri man kan gjøre... For oss andre kan skyhøye lån skjule formuer og ekstraskatter skjule skyhøye inntekter.

De er jo egentlig meningsløse utover å gi fødselsår. Hvilket jeg ofte snoka i når jeg datet, arreester meg gjerne...

Så du mener politiet tar feil? og at det de sier ikke har noe som helst rot i virkeligheten?

Så du mener Datatilsynet tar feil?

Du mener også at det er ok at dette er info som kan brukes til mobbing. Mobbing som tydeligvis ikke trenger å ha rot i virkeligheten, men som noen fremdeles kan bli offer for. Og mobbere trenger ikke å basere mobbing på faktiske forhold.

Nei, dette er faktiske forhold, selv om listene ikke er 100% korrekte. Og hvorfor vi skal la dette skje, bare så noen kan få tilfredsstilt sitt tydeligvis syke nysgjerrighetsnivå?

Venter i spenning.

Nysgjerrig. nei, men det mest innlysende når man kommer med sånne påstander er jo skattesvindel.

----

Klarer ikke helt se at motstanderne av åpne skattelister har bedre argumenter enn at det er privat eller.

Bortsett fra paranoide nordmenn da som tror de blir overvåket fra Østeuropa men de trenger vel annen hjelp enn private skattelister.

Hva er det som er så privat anyways? Er vel ikke så privat hva jobb du har er det? Og den lille formuen flerttallet måtte ha er jo likevel bare en SUV som banken eier og en bolig som også, ja riktig banken eier. Boligoverdragelsen med verdi er jo offentlig okke som.

Argumenter mot åpenhet har det kommet flere av i denne tråden, men du evner visst ikke å se dem.

kan nevne noen, pluss noen til:

- Benyttes mer og mer av banditter (se link)

- Datatilsynet har påpekt at skattelistene fungerer som ren underholdning og undergraver folks frihet og personvern.

- De fattigste kan fort bli offer for mobbing og stigmatisering grunnet dårlig inntekt, formue. Les barn/ungdom med ikke fullt så bemidlete foreldre/aleneforeldre.

Paranoid sa du? Her viser du elegant at du ikke aner hva du snakker om.

Les denne fra politiet http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Info/brev_politiet_skattelister.pdf.

Gjelder såklart ikke bare folk fra østeuropa, var bare et eksempel. Men jeg ønsker at vi heller skal gjøre det vanskeligere for skurker, enn å legge til rette for dem. Men der er vi visst uenige.

Vel, venter fremdeles i spenning på minst ett godt argument for at hvem som helst skal kunne hvem de vil helt ukritisk, men tror ikke det kommer til å komme.

Og så er det spennende å se om det/de argumentene da vil stå sterkere enn de argumentene som er mot åpenhet.

Jeg sjekker ikke andre, og mener at dette ikke er opplysninger som trenger å ligge ute.

Jeg leste en plass at man måtte logge inn for å sjekke skatteopplysninger nå (?). Hva med å gjøre det sånn at jeg får en melding med fullt navn på de som sjekker meg? Siden vi er inne på at ting skal være offentlig... Lurer på hva "kikkerne" hadde sagt om det

De siste årene har man måttet logge inn med MinID eller BankID o.l for å forhindre at altfor uvedkommende kan sjekke (typisk banditter fra øst-Europa).

Det har faktisk vært foreslått at f.eks du skal få vite om alle som søker på deg, men om det blir implementert er uvisst.

Argumentene er der om du vil se de..

Jeg er ingen samfunnsviter så jeg får støtte meg på litt journalistikk..

For å plukke ut noe..

http://www.dagbladet.no/2013/10/17/nyheter/skatt2013/publisering/dagbladet/sjefredaktoren/29827696/

Mye gode argumenter der for de som vil se de.

Privatøkonomi er forøvrig noe helt annet.

Tja.

Skulle gjerne sett argumenter fra noen andre enn en journalist. Det er dessverre ingen tvil at hans meninger er farget av stillingen, og dagbladet er nesten ikke mer enn en litt avansert se og hør.

Og når skattelistene heller ikke gir et så altfor riktig bilde, siden det tydeligvis er mange faktorer som spiller inn, faller argumentene om at alle skal kunne sjekke alle bort.

Så fremdeles har det ikke kommet noen argumenter som tilsier at det riktige er at hvem som helst skal kunne sjekke den de vil helt ukritisk.

Eneste er vel at journalister som kan gå under betegnelsen 4 statsmakt (ikke se og hør journalister m.m) kan ha tilgang for å sjekke og rapportere om det Markussen snakker om.

Men ikke hvilken som helst privatperson, for de har ikke noe med alle andres privatøkonomi, utenom å stagge den noe syke nysgjerrigheten sin, rundt andres privatliv.

Som over, fordi det er offentlig informasjon. Vi lever i ett åpent samfunn, skattelistene har vært tilgjengelig siden 1800tallet en gang. Det står jo heller ikke noe om hva du tjener, det står hva du skatter av. At du er en del av etablissementet og bidrar med ditt. Er bare rømme landet om en syns det er forjævli, noe jeg har hatt lyst til men ikke pga skattelistene.

"Fordi det er offentlig informasjon" er absolutt ikke et argument, all den tid jeg mener det er privat (dette handler jo om vår/min privatøkonomi). De som trenger å vite noe kan bare foreta en kredittsjekk.

Venter derfor fremdeles på et godt argument hvorfor denne informasjonen skal være allemannseie, og har gjort det lenge, da ingen som er for at skattelistene skal være tilgjengelige har klart å oppdrive ett. Bortsett ifra å tilfredsstille sin egen nysgjerrighet.

Hvorfor skal kreti og pleti kjenne til min private formue, og inntekt. Hvorfor skal hvermannsen kunne sjekke opp såpass privat info?

Jeg syns de skal ligge ute. Det er offentlig informasjon.

Kan du ikke utdype det litt. Jeg må innrømme at info vedrørende hva jeg tjener og min formue er høyst privat info, som ingen andre har noe med å vite.

Med unntak av banker o.l når man skal søke lån, eller skaffe seg div abonnementer for å vise at man er betalingsdyktig.