MaritaS

Min katt hadde brekninger+slim/skum - da var det et lineært fremmedlegeme (hun hadde svelget en sytråd som hadde kveilet seg rundt tunga og laget trekkspill av tarmene hennes).

Det kan f.eks være noe som blokkerer tarmen, eller hun kan rett og slett føle seg litt "uggen". Bare veterinæren din som kan gi det det svaret.

Mine er venner de, men var ganske bevisst på at ene skulle være godt voksen før jeg fikk en til. Jeg ser tendenser til at det kan tippe over om de leker for heftig eller om de blir for oppgira om det kommer kjentfolk, men det er jo veldig greit å holde styr på da.

Hohoho, Tyrion ble skikkelig skummel-badass på slutten der Nothing left to lose

men..det er vanskelig å parkere på dogs4all og nordisk..tenk deg europavinner

Godt poeng!! Jeg får satse på å bli kjørt og hentet :/

ååh, takk alle

Endelig fått flere bilde av oppdretter

Lille tjukkebollen min som kommer hjem om 11 dager

... og her har jeg gått rundt og trudd at shiba- og akitavalper var de søteste i verden. Så feil kan man ta

Atferd er en ting de kan ha i bagasjen både fra Norge og utlabd. Men jeg kan garantere at en norsk hund IKKE har med seg rabies, leishmaniosis eller andre nasty sykdommer som ikke finnes i norge

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det andre i bagasjen og som dere ikke får møtt før dere plukker den opp på flyplassen?

Hurra for avl på sykdommer.

Det var veterinæren sin det ?

Jeg har hørt det, men det er slik jeg syns de fleste framstiller det her

Da trur jeg vi leser to vidt forskjellige tråder. De aller fleste her virker veldig enige om at en hund som nesten dreper barn er en fare for samfunnet og ikke har livets rett.

Det var ikke jeg som sa det. Jeg siterte en annen.

Klar over det. Jeg prøvde bare å forklare deg at det er ikke slikt at denne hunden blir avlivet for at foreldrene til barnet skal få rettferdighet eller noe slikt. Det er for at denne hunden er en fare for mennesker at den blir avlivet.. det er ikke regnet som trygt å la den leve.

"Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund." Her sa du det. Vel, takk og lov for at vi ikke er like.

Hunden blir ikke avlivet for å rettferdiggjøre bittet, men fordi den er farlig for omgivelsene sine. Det er to forskjellige ting det.

Dere som har hund i områder der det er ulv, lare dere hundene springe løs eller tenker dere overhode på at det kan være skummelt? Nå har ikke jeg hund selv, men har gått en del tur med hund i Østmarka. Her har jeg kommet i snakk med andre hundefolk som har nevnt dette, og som mente man skulle være forsiktig. Har lest et par historier om hund som har hatt uheldig møte med ulv i Østmarka.

Vi skal nå flytte helt inntil Østmarka og forhåpentligvis få oss hund om ikke alt for lenge. Funderer derfor litt på dette.. Tenker for en fantastisk opplevelse det hadde vært å få se ulv! og jeg ser heller ikke for meg at jeg skulle holde en hund i band hele tiden.. Men funderer som sagt litt på dette alikevel..

Og bare for å ha det sagt, jeg forventer overhodet ikke å treffe på en heller ;-) De er jo ekstremt sky, men ut fra hva jeg forstår kan de se hunder som et hot, og derfor kunne ville jage bort/angripe.

Hva tenker dere?

Tenker det kommer kanskje litt an på om du har en hund som liker å vimse rundt, eller om han holder seg innenfor synsvidden din.

Også hender det at man går og er så stolt av unghunden sin som har klart å gå fint på en lang tur uten å gjøre ugang, så kommer den velloppdragne og fornuftige fireårige saken med glimt i øyet og napper anklene til said unghund.. Da er det vanskelig for han å være flink lenger (men jeg klarte å få tak i halsbånd før all ******* brøt løs) Dustebikkje <3

Jeg elsker denne tråden! Det er så deilig å vite at min ikke er noe unikum (og at han kanskje til og med er litt "bedre" enn enkelte andre, haha)!

Meesha er 9 mnd. og har vært et troll siden han var halvåret, omtrent. Han er veldig uforutsigbar, og er tidvis den enkleste og besteste hunden i verden.

- Når vi går i bånd finner han gjerne på å plutselig sette fart fra 0 til 100 på et halvt millisekund. Det kan jo hende at det muligens var et løvblad som blafret litt rundt den svingen der borte, bak steinen som vi såvidt ser. Derfor går vi i sele og magebelte, eller i halsbånd hvor vi trener på å gå fint.

- Å passere hunder på tur er et spennende prosjekt. Noen ganger går han strålende ved fot, med dønn stødig kontakt, og er så "på jobb" som en hund i bånd kan bli, tror jeg. De fleste gangene kaster han seg frem i båndet, snurrer rundt på stedet, låser øynene på den andre hunden og driter i alle mine forsøk på å få hans oppmerksomhet. Da må jeg fysisk dra han med meg langs bakken eller løfte han i selen for å få han med meg (han SPRELLER). Om den andre hunden lager et lite hint av lyd (eller mye lyd) høres Meesha ut som en miks mellom en grevling og et helikopter. Når vi er passert går han enten rett inn i en perfekt lineføring med kontakt, eller så hopper han oppetter meg, biter meg i armene, biter i båndet og er klikk i hodet i alt mellom et halvt og ti minutter etterpå.

- Utendørs, i bånd, får han jevnlige biteraptuser. Da skal han bite på bånd og meg. All form for "korreksjon" (avlede med godbit, avlede med kommando, ignorere og stå i ro, ignorere og gå videre, holde han fast i armene, holde han fast på bakken ved å ha hendene på kroppen hans, holde han fast på bakken ved å holde i halsbåndet, ta han i nakken, holde i selen) fører til grevlinghelikopterkombo. Man må liksom bare prøve alt og se hva som fungerer akkurat i dag.

- Han er svært kreativ alene hjemme. Derfor er han forvist til soverommet, noe som fungerer tålelig greit så lenge alt er ryddet unna i lukkede skuffer. Foreløpig har han ødelagt/spist:

Lader til laptop x2

Headset x3

Ryggputer i sofaen

Diverse pledd og saueskinn

Diverse papir, bl.a. skattekortet mitt

En ryggsekk

Sitt eget halsbånd

Plastposer

Gulvtepper

- Og ikke minst, standarden: hvorvidt han er døv for kommandoer eller ikke, er et sjansespill fra minutt til minutt.

Valper er søte, men jeg har bestemt at vår neste hund skal være en voksen omplasseringshund

EDIT: Glemte å nevne vinduskarmer og enkelte vegghjørner. Der er det rett inn til metallbeskyttelsen på hjørnene gitt, for Meesha har spist maling og gips.

Omg, jeg trur våre hunder er tvillingsjeler! Spesielt de gå-på-tur problemene kjenner jeg meg igjen i! Heldigvis lenger og lenger mellom hver gang det skjer nå da jeg har blitt rimelig flink på å lese han og komme han i forkjøpet, men om han får opp farta får jeg vondt.

Jeg brukte å gå med sele+halsbånd, nå går jeg med halsbånd+strup (fordi jeg føler jeg har bedre kontroll i halsbånd, og strup kommer han seg ikke ut av uansett hvor kraftig tulltak han har).

Min var (er) stort sett ganske så grei, men om han ble sliten på tur så var han en real drittsekk med tulltak og skarpe tenner. Værste var en morgentur hvor vi var nesten hjemme da han klikket i vinkel (eneste som funker da er stramt bånd og skvising inntil vegg), men før jeg rakk det hoppet han opp og tok tak i skjorte-ermet mitt og rev det rett av. Så da står jeg der da, midt i Budapest med en kort og en lang arm. Jakka gikk rett i søppla og jeg gikk fly-forbanna hjem

Lavere intensitet, så du holder gjennom hele?

Ikke en dum tanke, kjører det idag Er så demotiverende når formen er så mye dårligere enn man skulle ønske.

Treningsprogrammet mitt sier jeg skal avslutte med 20 minutter intervall på mølle, men jeg er død etter ti kondiiiiis, hvor er du?

Klokka åtte tenkte jeg "nå må jeg stå opp", men så var bikkjene i kosehumør, så da ble det litt sløvings:

Ni så hadde jeg rukket å bli ferdig i dusjen og satt å spiste frokost med publikum (han store er litt mer håpefull enn han lille):

Ti-ish har vi vært ute på morgentissogbæsje-runde og jeg koser meg med kaffe:

11 sitter jeg fremdeles og leser (har eksamen neste mandag), så da blir det bilde av hva dyra foretar seg:

12 - jeg er bra flittig og flink!

13 - jeg har rast litt med dyra i gangen utenfor leiligheten (for der er det masse løpeplass!!), men det tok jeg selvfølgelig ikke bilde av (eneste action vi gjorde i dag jo), så da ble det et etter at vi kom inn igjen:

14 - Jeg leser enda, men har tatt meg en liten pause for å prikke litt på min akita-in-progress:

15+16 - Jeg har fått en telefon av en venninne og vi stikker ut på luftetur. På tur møter vi helt tilfeldigvis en annen venninne som var ute med valpen sin. Hun fortalte at hun hadde hatt et par dårlige opplevelser med store hunder i parken i dag, så da stod vi litt så de fikk snust på hverandre før vi gikk en runde rundt kvartalet. Tanuki var litt skummel, men han var litt kul også. Valpen drar hjem og Tine med Tessie og Leon blir med inn for å lese mere:

17 - Kuma synes det blir litt for mange hunder, så han ligger i mancaven sin og kommer fram inn i mellom for å sjekke ståa.

Tanuki har kjempelyst å leke med Leon, men Leon er veldig streng - han leker litt, men så går han over i kjeftemodus og da blir Tanuki litt satt ut!

Også ble det mørkt og jeg droppet å ta flere bilder - resten av kvelden gikk med på lesing og et par episoder av New Girl.

Blir sint/frustrert her og, men prøva å godta at det er to ikkje heilt like historier, og prøver å nyte begge deler! Serien er jo en flott produksjon, så den bør jo nytes sjølv om serieskaperane tar seg endel friheta i blandt.. men det kan vere veldig forvirrande til tider.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tenker at så lenge de ender opp på samme sted så er det ikke så alt for farlig hvordan de kommer seg dit. At de halvveis slår sammen storylines, etc. kan jeg tenke meg er for å prøve å ikke gjøre det enda mer forvirrende enn det allerede er med masse nye folk og slikt

Første runde på treningssenter i går og jeg trur ikke det er et muskelfiber i kroppen min som ikke er vond i dag. Au. Men litt deilig å føle at man gjør noe.. bedre kondis here I come!

Om det er mye så trenger du jo ikke varme opp alt dagen etterpå heller. Legg av det du ikke trur du/dere blir å spise og ha det til lunsj dagen etter Jeg har hatt burritos i flere dager nå, smaker (nesten) like godt som førstedagen.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har for vane å lukte på hverken glufsa hennes eller løpetidsflekkene Men nei, har ikke merket noe spesiell lukt. Det er ikke brunt, men mørkt rødt blod. Og nå er det mer enn det pleier å være på løpetidene vanligvis, hun har aldri pleid å blø mye.

De får vel feber ved livmorbetennelse?

Ikke alltid det er feber inne i bildet. Synes hun burde ta seg en tur til dyrlegen

Kaster ut en brannfakkel jeg...

Etter ca 20 år som litt av og på utstiller, men mye tilstedeværende på utstilling, skal jeg ærlig innrømme at innerst i hodet mitt har jeg jaggu kommet med litt av de samme betraktningene selv. Ikke dermed sagt at det ER sånn, men innimellom har jeg betraktet litt jeg også..

*tar imot fakkelen og putter den i snøen*

Men man legger jo alltid merke til de som stikker seg ut, det betyr jo ikke at de er flertallet. Jeg synes selv det er morsomt å se godt voksne damer i flagrende gevanter som står med en liten fluffy sak og steller for harde livet, men det er jo ikke de som utgjøre flesteparten av folka på en utstilling. Flesteparten som jeg ser det er mer eller mindre normale mennesker som synes det er morsomt å vise fram hunden sin/ resultatet av oppdrettet sitt.

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Hvorfor orker du i det hele tatt å gå på utstilling om det er så korrupt og spesielt som det virker som du synes..?

Kort svar: NEI.

Lengre svar:

• Noen med sykelig overvekt har jeg faktisk enda til gode å se på en utstilling. De finnes sikkert, men jeg har ikke sett de.
• Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det) - Hvordan vet du at de er enslige og barnløse? Er det bare antakelser fra din side eller har du spurt de? Jeg drar ikke med meg samboer på utstilling fordi jeg vet han ikke liker det. Jeg blir veldig glad de gangene han blir med, men det er ikke noe jeg maser om.
• Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?) - Joda, noen slike finnes det nok, men vil ikke si at de utgjør hovedvekta av utstillere. Jeg opplever utstilling som en koselig pratesession med engasjerte mennesker hvor man får se på mange hunder i action. Kan jo sikkert oppleves forskjellig rundt forskjellige ringer. Shibaringen i mitt <3
• Baksnakking over en lav sko - Igjen ikke noe som er en gjennomsnittlig utstiller for meg.
• Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner. - Ja, og de som vant har helt sikkert ligget med dommeren, eller gitt han gavekort på en sydentur. Høres ut som en skikkelig trasig ring du henger ved om dette er den gjennomsnittlige utstiller for din rase. Det er veldig sjeldent jeg møter en dårlig taper på utstilling.. Klart noen som er sure og synes at feil hund ble satt opp, men ingen som står og slenger dritt og kaller bransjen korrupt av den grunn. Man er flink å gratulere andre når man ikke vinner selv.

• Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring - ?

• Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd. - Igjen: Er dette noe du har gått rundt og spurt utstillerne om? Om han som vinner er Professor i fysikk eller kassadame på Ica er da virkelig urelevant for om hunden deres er bra eller ikke. Begge kan fremdeles kunne like mye om hund.

• Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på. - Ja, fordi utstilling = avl. Dette er jo sikkert sant for noen, men vil ikke si det er den gjennomsnittlige utstiller. De aller aller fleste som stiller hund er vanlige folk. Det blir litt som å sitte noen timer på en utekafé på et random sted og si at alle kafégjengere er businessfolk med laptoper som trur de er noe, bare fordi du selv er en hipster og synes de er teite.