KiBra

Som jeg tror, og en hundetrener tror,så er det for mye hormoner i kroppen som er årsaken til at han ikke er trenbar rett og slett. Min siste Engelsk Setter fikk tabletter for å redusere prostata, de hadde visst samme virkning. Han hadde ikke adferdsproblemer eller reagerte så mye på tisper i utgangspunktet. Merket ikke noe forskjell på han annet enn litt mer daff. Men her mistenker jeg at hormonnivået er ganske høyt. Mulig vi tar prøver før vi setter inn chip for å se om dette stemmer. Bare håper at det er noe som kan hjelpe oss fremover i treningen. På disse 3,5 årene så har vi kommet et musesteg videre. Nå kan han gå selv om det står en hund ute å bjeffer som han ikke ser, kun hører. Fikset ikke det heller tidligere.

Vil prøve chip først, for og rett og slett se om det er noe håp å kunne klare å trene. Hvordan han blir er avgjørende for eventuelt permanent kastrering. Jeg gjør dette for hunden sin del så han skal slippe dette stresset. Dette er den første hunden jeg har hatt problemer med i forhold til adferd. Alle hundene jeg har hatt i livet mitt har i hovedsak vært hanner, men ingen som har vært som han her. Hannhunder er hannhunder altså, men dette er ikke sunt for han. Slal ta en telefon til vetrinæren på mandag å diskutere deyte med henne. Vi har vært inne på det tidligere, men jeg har nølt, da det er så mye rart og lese. Jeg tror og mener ganske bestemt at denne adferden skyldes en god dose hormoner, som derav har har blitt til en vond sirkel der detcer håpløst å bryte inn.

Tror og håper at dersom en chip vil fungere, så vil treningsgleden komme, og da vil vi klare og komme oss gjennom det vi sliter med. Målet mitt er ikke at han skal kunne omgås alle hunder, og leke med alle hunder. Målet mitt er at han slutter og være så fiksert, tro at alle hunder er løpetisper, at vi kan passere andre hunder uten at jeg må løpe langt oppi skogen. Trenger ikke å elske alle hunder. Vil bare at vi skal kunne gå ut på tur, trene på spor, lydighet osv selv om det er andre hunder i nærheten uten at fokuset er på dem. Må vi stå 10 -15 meter unna, så er ikke det noe problem så lenge vibkan jobbe med våre ting☺

Etter tips fra kursholder, skulle han ankomme kurset på tom mage, og ferdig luftet. Jeg og Rambo gikk en god times tur før kursstart... til ingen nytte. Så fort vi ankom kursstedet og han hørte de andre hundene var vi i gang.. full fiksering på hundespor, tisseflekker osv.. null interesse for godbiter. Selv verdenes beste godbiter funker ikke.. (tørket indrefilet).. så tror nok stresset og fikseringen må ned før en ny verden åpenbarer seg. ☺

Gikk et lite sporkurs, men med en hund som kun fikserer på hundespor ble det vanskelig.. må bare få bukt med fikseringen. Utover dette er han helt super. Snill som dagen er lang, ingen tull og tøys inne. Vi trente jo med hundeklubben fra han var 6 mnd, fram til en tispe i løp kom på klubben.. kom seg ut av bilen og løp løs under treninga.. det var dråpen...

Tusen takk for svar Tabris☺ Det du beskriver er sånn min er. Jeg er ikke ute etter en quick fix for å slippe å trene. Jeg VIL trene fordi det er gøy, men når han har null kontakt ute, bare sporer hundespor, er helt fiksert på spor, tisseflekker, og hunder er det totalt håpløst å trene, tror faktisk at han er så ille at han faktisk stimulerer seg selv seksuelt for å dempe stresset til tider. Ser tydelig på han at han vil ikke være sånn, ser han prøver å gjøre meg til lags, men han klarer ikke å stoppe denne fikseringen. Men er redd at han kanskje ikke blir bedre. Jeg forventer ikke at problemene blir som blåst borte, men at vi kan jobbe med det sammen uten den fikseringen. Godbiter, favorittleke er totalt uinteressant når vi er ute, mens inne jobber han til og med for foret sitt..selv om mat egentlig ikke er så nøye.. jeg har vært så sliten å trist og trodd at alt jeg har jobbet med er feil. Trenere sier at du må være mer sånn å mindre sånn osv, uten hell. Etter 3,5 år med å være konsekvent, gjøre samme ikke finne seg i ditt og datt tror jeg rett og slett at den siste hundetreneren har rett.. hormonbombe.. men er så redd for at han ikke skal bli trenbar.

Jeg har nå en JRT på 5 år. Vi sliter med problemadferd vedrørende andre hunder. Vet ikke hvor jeg skal begynne for å forklare men kan ta å beskrive hvordan en dag begynner. Dagen starter med at vi står opp rundt kl 8, hunden settes enten ut i lina eller vi går en tur for å gjøre det han må. Problemene begynner allerede ved første tegn til at sela kommer på. Jeg gjør konsekvent samme prosedyre, han må i sitt, sela kommer på, sitt før vi går ut i yttergang( han må sitte på samme plass til jeg er ferdig påkledd), sitt før jeg går først ut døra. I denne perioden piper og rister han, han vet at vi går ikke ut før han er rolig. Så han samler seg og roer ned. Så fort vi er ute begynner sporingen.. han er fullstendig fiksert på hundespor.. uansett hvor lenge jeg venter han ut blir vi ikke kvitt dette. Har stått ute i 2 timer..... uten å komme av flekken... dersom jeg bare går så henger han frempå og følger spor, er det ikke hundespor å følge ( feks i skogen) leter han frenetisk etter hundespor, hyler og skriker. Han vet/innbiller seg at i enden av sporet er hunden. Uavheningig om det er tispe eller hannhund. Han får ikke hilse på hunder, men noen ganger har det ikke vært til å unngå.. det han da gjør er og slikke og slafse på den andre hunden, dersom den andre hunden er litt tøff eller brysker seg, svarer han momentant.. passeringer er umulig, han SKAL hilse (masse lyd, hyl og skrik). Vi har trent kindereggmetoden uten hell da han er alt for fiksert. Han er ikke aggresiv, men oversosial. Etter samtale med hundetrener ville han ha prøvd kjemisk kastrering for å få hunden trenbar. Sånn som han er nå er han ikke trenbar noe annen plass enn hjemme på stua eller på hytta der det ikke er andre hunder. Vi har jobbet og jobbet i flere år nå, gått kurs osv. Og uansett hva vi gjør kommer vi ingen veg. Han er rett og slett ikke trenbar der det har gått en annen hund. Ingen forsterker fungerer, låser helt både kjever og kropp er stiv som en stokk. Derfor vurderer jeg kjemisk kastrering for å redusere stresset slik at han faktisk blir trenbar. Jeg er IKKE ute etter en quick fix, men vil ha et hjelpemiddel for å kunne klare å jobbe med de problemene vi har. Vi trener masse kontakt både inne og ute, fungerer veldig godt inne og på hytta, og på verandaen her hjemme. Trener lydoghetsøvelser hjemme og på hytta, legger ut spor hjemme og på hytta. Ute på tur er det nytteløst. I skogen går det bedre med godbit spor, men så fort han finner et hundespor er det totalt uinteressant... vi trener ro trening osv. Det jeg vil med dette innlegget er å høre om noen har erfaring med kjemisk kastrering som et hjelpemiddel for å komme ut av en vond sirkel?

Finnes det noen gode oppskrifter for å dempe forventningsstress hos hund? Jeg sliter med dette på min 5 år gamle Jrt hanne.. dette er når vi skal ut. Går vi tur på hytta, der det ikke er hunder, er han roligheta sjøl, men her hjemme der det er mye hunder koker det i toppen på han. Han skal hilse på alle hunder, han sporer i hundespor, hyler og skriker ved passering osv. Et svare strev. Etter mye om og men har han blitt bedre, men forventningene er der så fort vi kler på. Jeg jobber konstant med rotrening fra vi tar på sele. Går ikke ut av døra før han sitter rolig og venter. Gjentar og gjentar i det uendelige. Men så fort vi kommer oss ut av gårdsplassen skrus hodet i lukket og låst modus. Så jeg tolker det dit hen at det er forventningesstress. Han er ikke trenbar i det heletatt når det er en mulighet for en annen hund i slutten av "sporet".... noen som vet om gode artikkler/bøker om forventningsstress hos hunder?

Prøver og jobbe med kontakt så fort jeg ser en annen hund, og være føre var. Men så fort han ser møtende hund hjelper ingen ting. Så jeg har nå funnet ut at jeg bare er nødt til å gå tilbake på null og jobbe inn mer og sterkere kontakt. Jeg er tydeligvis ikke intetessant nok. Jeg er vel også påvirket av situasjonen som jeg igjen overfører på han. Har kjøpt meg bok nå, kontaktkontrakten og håper på at det kan hjelpe meg og hjelpe han. Men det snodige er... på en eller annen måte så TROR jeg at jeg har låst meg fast litt...det vil si at når vi trener, enten i hagen, på hytta eller en p.plass.. så fungerer han bra. Jeg trener ofte i boligområdet her hvor d ofte står hunder ute. Dette fikser han nå ganske greit.. men om vi skal gå tur så er øra skrudd av. Lurer på om det er noe jeg gjør forskjellig. Begynte og tenke over det i går etter en slitsom tur. For ubevisst tror jeg jeg regelrett glemmer og bruke det vi terper på i trening på tur.. for på tur skal vi liksom gå/trimme eller kose oss i skogen.. gikk plutselig opp for meg at jeg antagelig skiller på trening og trim ubevisst liksom. Og dette tror jeg nok han vet. Så nok en gang er det min feil at ting blir som de blir på tur.

For min del så er det nok min feil at Rambo utagerer. Mitt syn på saken er at han har forventninger når han møter andre hunder. Og de forventningene kan jeg nok for selv.... da han var valp, hadde min søster en myndevalp. De fikk lov til og møtes og leke/herje.. dette har ført til at Rambo tror at i møte situasjoner skal alle hunder hilses på å herjes med. Han får da ikke lov til dette. Forventningene går over i overslagshandling og stor frustrasjon om jeg korrigerer. Vi jobber med kontakt og kinderegg, men godbit funker ikke i disse situasjonene. Det er kun passeringer og når han ser andre hunder han utagerer.

Jeg har en JRT på 4,5 år, kjøpte han da Engelsksetteren var ca 7 år. Jeg har ikke hatt noe som helst problemer med de to gutta dem imellom. De har vært bestiser selv når Jrtn var valp. Nå når Engelsk Setteren er på slutten av sitt liv, har jeg startet tankene rundt det og få en ny Jrt, det vil bli en han. Den jeg har nå er ikke kastrert, har en del utbrudd mot fremmede hunder, men for å si det sånn så er det min feil og ikke hundens. Terrier og ES er to vidt forskjellige raser, og jeg gjorde noen blemmer som jeg har måttet svi for ( kan ikke oppdra en Jrt likt som en ES). Heldigvis så har både jeg og Jrtn lært en del sammen, og jobber stadig mot et mål og kunne passere utn hyl. Går bare bedre og bedre, men jeg må være fast bestemt. Snill, men konsekvent, og det fungerer som sagt. Mitt inntrykk av rasen, uansett kjønn, så er det helt og holdent opp til eier hvordan hunden blir, jeg har møtt både hissige og trivelige jacker, og de hissige er som oftest de hundene som bestemmer selv. Og om jeg må si det, så bor det en del Jacker her, og vet om 3 som er litt hissige mot andre hunder, 1 tispe og to brødre, der tispen er verst. Men de fleste er vennlige og trivelige mot både folk og andre hunder. Min er ikke hissig, men oversosial, vil og skal hilse, lager seg forventninger så fort han ser en annen hund, og dette er ene og alene min egen feil, da jeg lot han få hilse på alt og alle, leke og herje. Men jeg har lært, og kommer til og gjøre ting annerledes med neste jack;) For uten dette tulle med passering og andre hunder, er han verd sin vekt i gull;) Livlig og glad, snill og god, koseklump med et stort hjerte;) Han elsker hjernetrim, skogturer, fisketurer er en stor favoritt, gir han ofte litt utfordringer i skogen med balansering på stokker, godbitsøk, over og under stokker, stikker aldri av på tur i skogen, elsker og leke gjemsel både hjemme og på tur.

Hei. Noen som har erfaring med denne kennelen? Finner lite om den, men ser det er en del Jrt fra denne kennelen.

Har en Es nå som plutselig har fått trøbbel med analkjertler. Han har aldri akt, men syntes han nå i det siste har luktet seg en del bak, og den andre hunden har liksom vært veldig på på han, veterinæren tok en sjekk og fant ut at han hadde betente analkjertler og valgte og tømme. Kom ut masse gul/grønn gugge. Skal inn i dag igjen etter en uke på antibiotika.... antibiotikaen var knalltøff for magen hans så den måtte vi avbryte ( i samråd med vet). Men forhåpentligvis klarte den å knekke betennelsen likevel da han hadde igjen 2,5 dager på kuren før vi avbrøt.

Jeg har nok gjort en meget stor brøler med min Jrt.... da han var liten fikk han lov å leke og herje med min søsters mynde valp ( kommer ALDRI til å skje igjen..har lært leksa mi).. Siden denne Jacken er min første og jeg tidligere kun har hatt settere så har jeg laget meg et problem som jeg sliter med nå. Så fort Jrt`n ser en annen hund enn vår andre hund ES, så blir han tullerusk... hyler og bæljer og SKAL hilse på alt og alle. Dersom jeg korrigerer utløser det frustrert sinne om jeg skal kalle det det... oppnår ikke kontakt eller noe når han ser en annen hund. Det jeg gjør når vi ser andre hunder er å bare gå. Jeg blir nok oppfattet som sur og sær av møtende med hund, da jeg totalt ignorer dem, selv om de prøver og stoppe og snakke, og helst vil at hundene skal får hilse. Jeg gir ofte en kort kommentar i det vi passerer om at vi hilser ikke. Ville tro de fleste skjønner tegninga når bikkja hyler og skriker og kaver seg fremover for å skal hilse, at jeg faktisk prøver og gjøre noe med problemet, men den gang ei. Ofte blir vi møtt med det at de har værdens snilleste hund, og det gjør ikke noe å la min gale Jrt hilse..... de blir ganske snurte nå vi bare passerer uten hilsing, og en kort kommentar om at vi hilser ikke, men det gir jeg blanke i. De får bare oppfatte meg som sur å sær, for jeg makter ikke at bikkja skal styre turen. Vi har gått kurs også for å bli bedre, og bedre har det blitt, men fortsatt langt igjen... utbruddene er ikke like lange og intense som før. Jeg jobber like mye med meg selv som med hunden for at det skal bli en ok tur. Dersom vi møter en hund med samme problem, eskalerer det, men fortsatt skal eierne "hilse", for det er det deres hund vil... så ja jeg har virkelig laget ris til egen bak, men prøver det jeg klarer og rette opp skaden litt etter litt. Selv om jeg må bruke år for å forbedre så får jeg heller gjøre det, selv om folk kanskje oppfatter meg som ei surkjerring...

Brukte fiskeboller/pudding før, men ble frarådet det da det inneholder for mye salt. Derfor har jeg brukt kokt seifilet, kokt kylling filet og ihjelkokt ris. Risen for å få i hunden litt karbohydrater, og mager fisk/kjøtt for at det ikke skal bli for tøft for magen. Dersom jeg har gitt hundefor for tidlig så har det kommet opp igjen. Zoolac er noe jeg har i huset konstant i tilfelle rottefelle. Så sammen med skånekosten og zoolac så har det gått bra. De periodene Rex har hatt en aktiv IBD så har jeg måttet gi skånekost for å bygge opp mage/tarm systemet hans igjen. Så ca 3-4 dager på skånekost, for så å blande inn litt og litt tørrfor for å tilvenne magen igjen