I helgen som var pakket Moltres og jeg bilen, kjørte ned til Larvik og tok fergen over til Hirtshals, før vi satte kursen ned til en god venninne som hadde invitert oss på besøk samme helgen som det skulle foregå en lydighetsprøve i klubben hun trente i. Jeg synes jo alltid at nye utfordringer er morsomt å kaste seg i, så da jeg først fikk spørsmålet rundt jul, var jeg ikke vanskelig å be. Og dermed endte vi opp med noe helt annet enn vi var vant til. 

Lydighet i Danmark foregår helt annerledes enn lydighet hjemme i Norge. For det første, som er "hovedproblemet" foregår den jo på dansk. Det sier jo seg selv, i bunn og grunn, og jeg var jo forberedt på det, men når man står der ute på banen med nerver og skjelver som et aspeløv, så er det ganske vanskelig å konsentrere seg om hva som blir sagt i tillegg. Særlig når kommandoene som blir gitt av dommeren er annerledes i tillegg. 

Den største forskjellen er likevel at du faktisk har lov til å belønne hunden din på et angitt sted etter hver øvelse MED godbiter. Og dette er faktisk tillatt i de tre første klassene. Så for hundene som sliter med å holde motivasjonen oppe under et helt program, så er jo det en knall måte å konkurrere på, og det krever ikke like mye jobb og trening som i Norge, hvor det ofte faller veldig mange hunder bort i de to første klassene. I tillegg kommer ikke fellesøvelsene før i klasse to, så det er jo på mange måter en mye mildere variant av lydigheten i Norge som jeg personlig synes at bare blir strengere og strengere. På den annen side, så er det jo veldig merkelig for min egen del som har trent mot det norske programmet og med norske regler, som igjen gjorde at Moltres og jeg synes det var veeeeeldig mye enklere og morsommere enn hjemme i Norge, selv om vi ikke har noe problem med å komme oss gjennom et norsk program uten belønning heller. 

En vesentlig annen forskjell er utførselen av øvelsene som også er ganske annerledes enn det vi er vant til. Jeg skal prøve å ta de alle for meg en etter en;

Denne prøven var satt opp for å kunne trene mot FCI3, så prøven var delt i to, og skulle gås på to ulike baner med ulikt underlag, og også for to ulike dommere. Jeg stablet meg inn i ringen på stive ben, og slet både med hjertebank,svimmelhet og skjelvende hender (De som kjenner meg vet jo at jeg blir unødvendig mye nervøs, men mye ligger igjen etter min debut med Nagini som løp ut av banen og foran en bil...så jeg jobber en del med meg selv hver gang jeg skal ut på konkurransebanen). Første øvelsen var lineføring, en øvelse som både Moltres og jeg er drittlei av, noe som også gjenspeiler seg i karakterene vi alltid får der... Så noe må vi jo åpenbart jobbe med der. 

Lineføringen starter veldig likt som i Norge. Du blir kommandert i vanlig marsj, med et par vendinger før du blir bedt om å gjøre om. I dette tilfellet "omkring", som jeg ble kjempeforvirret av. Jeg gikk et par meter til før jeg ble bedt i springmarsj, med først en vending til venstre og deretter til høyre, etterfulgt av en ny "omkring" og et par meter til fortsatt med springmarsj, før det ble "alminnelig gang" og et holdt. Deretter var det et par vendinger på stedet, før det ble to skritt fram og holdt, og to skritt bakover og holdt. Det virket som en evighet, og alt i alt vil jeg si at denne øvelsen var veldig mer innviklet og avansert enn hjemme i Norge. 

Lineføringen fikk vi en del trekk for dobbelkommandering, ikke fordi hun måtte dobbelkommanderes eller fordi jeg aktivt gikk inn for det med vilje, men fordi de i Danmark anser "på plass" som en dobbelkommandering. Du har nemlig kun lov til å si "plass", også selv om du sier som meg "påplass". Ikke syntes jeg det var en veldig fin fot heller, men det er jo ikke så overraskende, for jeg var jo som sagt veldig nervøs og Moltres leser meg jo alltid som en åpen bok og gjør alt mulig slags rare påfunn for å dempe meg. I tillegg så hater jo både Moltres og jeg øvelsen, fordi den er såååå kjedelig og det er ordentlig prikearbeid. Så vi klarte oss i massevis med karakter 7. 

"Stå" var neste øvelse. I Danmark foregår den egentlig litt annerledes enn stå under marsj i Norge, men vi valgte å ta den slik som i Norge. I Danmark går de egentlig med hunden i line fram til et angitt punkt hvor du stopper og kobler av hunden ber den bli stående og går videre et par meter, vender opp og går inntil hunden før du igjen tar den med deg videre. Den norske varianten er også godkjent, så det som hindret oss i 10'eren var dobbeltkommandoen "på plass" i det jeg skulle ha henne med meg videre igjen. Dermed ble det 9. 

"Spring" tilsvarer den vanlige "innkalling med hopp over hinder", og som med de to forrige øvelsene ble det dobbeltkommando og trekk i karakterern, så karakterern ble 9 her og. 

"Stillingskift" i Danmark er mer eller mindre det samme som i Norge, foruten om at du går fra hunden din i dekk, og det kan få to ulike utfall. Du kan enten få stillingskifte mellom dekk og stå, eller mellom dekk og sitt. Her har jo du da lagt hunden ned i dekk, kommanderer skifte, og legger den deretter ned i dekk igjen før du går inntil hunden igjen, og kommanderer opp i sitt. Vi fikk stillingskift mellom dekk og sitt, og dermed var det jo da to dobbeltkommanderinger og trekk igjen. Karakter 8,5.

Så var det på tide med baneskifte fra teppe til gressmatte, og ny dommer. Første øvelsen var innkalling fra sitt. Her kan man velge om dommeren skal holde hunden igjen i halsbåndet eller gjennomføres slik som i Norge. Vi tok selvfølgelig en vanlig norsk innkalling. Igjen, dobbeltkommando og trekk. Karakterer: 9.

Neste øvelse kalles "apport", men her skal hunden holde apporten i tre sekunder og avleveres til fører uten at den går i bakken eller biter i apporten. Karakter: 10

Nest siste øvelse er en enkel sitt i 15 sekunder med fører stående 5 meter vekk fra hunden. Karakter: 10

Siste øvelsen var en enkelt dekk i 1 minutt hvor fører går 15 meter vekk fra hunden. Karakter 10

Kort oppsummert så karakterene våre slik: 
Lineføring: 7 
Stå: 9 
Spring: 9
Stillingskift: 8,5
Innkalling: 9
Apport: 10
Sit: 10
Dæk: 10 

Totalsummen vår endte med 179,5 poeng, og dermed en førstepreimering. I Danmark trenger man kun å ha gått til en førstepremiering én gang før du får opprykket til klasse 2/3, og oppnår også tittelen LP1 etter en viss poengsum er oppnådd. Dermed reiste Moltres og jeg hjem med en ny tittel (som er gjeldene i Danmark) og må nå trene opp mot klasse 2 øvelsene slik at vi er klare til høsten igjen. 

Bildene har min venninne Helle Green tatt. 

Charlotte & Moltres