Når Oskar slapper av, ser det ofte slik ut! Han tar sofaen som om han er kongen av heimen, og er ikke flau i det hele tatt over blålilla nykastrerte baller. Litt kortere tur i dag grunnet operasjon fredag, og sammen med resten av familien nyter han søndagsettermiddagen?
Oskar har blitt kastrert i dag! Et bevisst valg fra vår side, og en god erfaring vi har med en tidligere hannhund. Oskar sov halve formiddagen, som etter en god og tilfredsstillende rus vil jeg tro.... Deretter har det vært full fart med lek. I dag har jeg lært at en Mittelspitz ikke lar seg skremme av kastrering og full narkose?
Oskar og jeg har hviledag! Må innrømme at endorfinene skriker etter tur i dag også, men selv jeg ( som er sånn middels opptatt av bevegelse og friluft) skjønner at både Oskar og jeg trenger hvile innimellom. Dermed ble det brødbaking, og litt forberedende opplegg til neste ukes undervisning i stedet. Som lærer er jeg heldig! Mye jobb i perioder, men også mange og lange ferier. Det nyter Oskar godt av! I morgen har jeg planlagt tur med ei venninne, og tror ( rettere sagt håper) at pølsebiter kan
En fantastisk dag å gå tur på? 8 km på glatte Hadelandsveier sammen med Oskar og ei god venninne. Eneste skår i gleden var at Oskar bjeffet på folk, og løp etter biler sånn som han ofte pleier. Men, jeg fylte treningsjakka med masse godbiter og hadde strategien klar i hodet... NB. Jeg skal love dere at det er vanskeligere i praksis?Uansett, jeg stjal med meg et tips fra programmet fra Bølle til... som gikk på TV i går kveld. Hver gang det kom en bil og Oskar bjeffet med påfølgende jaging, sa jeg
Oskar 10 måneder og jeg trener! Litt hver dag. I tillegg går vi lange turer flere ganger i uka. Noen ganger er jeg kjempeglad i Oskar mens andre ganger har jeg lyst til å levere han på nærmeste kennel. Oskar har et lydvolum som nesten får glass til å sprekke, og på turer er det flaut å møte folk. Da bjeffer han som om døden var nær... Jeg, som hundeeier til en omplasseringshund med lite oppdragelse holder godt tak i båndet, nikker rødmende en unnskyldning når vi møter småbarnsforeldre på søndags
...men dette er vel egentlig kattestilling? Oskar sitter ofte sånn! Han følger med på det som skjer, og jeg lover - det er lite som skjer her på tjukkeste bondelandet. Kanskje det er derfor han sitter sånn lenge og vel, i påvente av en bil, traktor eller naboen som har våget seg ut på glattisen. Uansett, her er den første dagen i det nye året rolig! Jeg, mamma til Oskar sitter fortsatt i pysj? og strikker. Hverdagen kommer tidsnok!! Ha en fin dag fra oss her på Gran?
I dag har vi gått 8 km langs isbelagte Hadelandsveier. Med piggsko til godt over tusenlappen, og med hundegodt i lomma la vi ut på tur. Håpet er at Oskar skal oppleve sin første nyttårsfeiring som grei nok! Da er det en fordel at han er bitte litt sliten... Vi, Oskars mamma og pappa har passert 50 år og er lite opptatt av masse gjester og stormende jubel på nyttårsaften. Raketter har vi ikke kjøpt på mange år! Derfor går vi inn i det nye året med god atmosfære sammen med svigermor. Ta godt vare
Tok med meg beistet til Torpomoen, Buskerud for å dra på leiren til NKKU. Fikk til og med godsnakka muttern til å kjøre opp, mot at vi tok tog tilbake. Grei deal. Hev bikkja baki bilen, og kjørte avsted de 8,5 timene det tar fra Moi. For litt siden var vi på Beast Mode i Sande, så Vilja har fått tatt tog ganske mye iår
Leide hytte i Ål, og da så jeg mitt snitt til å ha hunden i senga. Til vanlig er det ikke helt lov, men liiit fikk det være greit å skjeie ut.
Igjennom uka har vi vær
Den siste tiden har jeg hatt veldig lite inspirasjon og motivasjon til å ta nye bilder av hundene. Det i seg selv er jo ikke helt krise, men veldig kjedelig når jeg egentlig får veldig mye glede av å fotografere. Jeg synes enten at det er for trasig vær ute med litt is her og der, og brunt gress andre steder, eller at bildene blir så like alle de andre jeg tidligere har tatt, eller at jeg ikke får de slik jeg ønsker. Så jeg vil jo si at jeg alt i alt ble litt lei.
I går hadde det seg slik
I helgen som var pakket Moltres og jeg bilen, kjørte ned til Larvik og tok fergen over til Hirtshals, før vi satte kursen ned til en god venninne som hadde invitert oss på besøk samme helgen som det skulle foregå en lydighetsprøve i klubben hun trente i. Jeg synes jo alltid at nye utfordringer er morsomt å kaste seg i, så da jeg først fikk spørsmålet rundt jul, var jeg ikke vanskelig å be. Og dermed endte vi opp med noe helt annet enn vi var vant til.
Lydighet i Danmark foregår helt annerl
Nå er det kanskje på tide med et litt mer personlig innlegg. Eller, ikke nødvendigvis veldig personlig, men litt mer rettet mot vår hverdag.
Den siste uken har vært veldig turbulent følelsesmessig. Jeg har gått i påvente av å få svar på Celebi og Tiriths røntgen resultater, og hele verden må sikkert ha skjønt at jeg er dronningen av uflaks. Det hele var som en følelsesmessig karusell... Jeg så med engang på bildene til Celebi at det garantert ikke var noen A, men de var heller ingen D, så
Det er litt trist at vi har kommet til et punkt hvor man får ros for å fortelle noe så åpenbart som hele sannheten og ikke bare fokuserer på det positive. Det at noen velger å være åpen og fortelle om hva man sliter med, hva som er vanskelig, om en hund har uønskede resultater enten mentalt, helsemessig eller nesten til og med eksteriørt, kan føre til at man i enkelte tilfeller kan føle seg nærmest latterliggjort av bedreviterne, hengt ut av andre, eller også utestengt fra enkelte "vennekretser"
Noen av dere kjenner nok til oss allerede, og andre ikke. Jeg har vært medlem av sonen fra jeg var ganske liten og fortsatt gikk på småtrinnet på barneskolen og har alltid hatt en stor interesse for hund. For all del, jeg har hatt flere hunder i livet mitt enn jeg er stolt av å ha hatt, men som for mange andre så har det hatt sine årsaker til det. Jeg vokste opp med min Bichon Frisé, og fikk senere også en alaska husky. Rocky og Hero har begge tidligere vært presentert på sonen, men begge disse
Jeg hadde lyst til å føre "dagbok" da jeg fikk valpen min. Det hadde vært fint å kunne følge fremgangen, og ha noe å se tilbake på. Nå har jeg forøvrig hatt han i over to måneder, og ingen "journal" har blitt ført. Det er litt dumt, for det er nok mye jeg kan ha lyst til å huske på senere! Men bedre sent enn aldri.
Bowie er en fire-og-en-halv måned gammel svensk lapphund. De første par ukene jeg hadde med han, liknet han mer på en liten bjørnunge enn en hundevalp. Han er flink til det all
I dag introduserer vi Blogger på Hundesonen. Nå har du mulighet til å opprette din egen blogg for å dele tanker og meninger med andre hundeinteresserte i vårt hyggelige samfunn. Hvorfor skrive et blogginnlegg fremfor å skrive et innlegg på forumet?
Slik vi ser det er et blogginnlegg noe mer privat, det blir som om du får et eget underforum her på Hundesonen. Du forteller din historie fremfor å delta i en debatt.
Bloggen kan være en regelmessig eller uregelmessig dagbok, et sted å skrible
Nyttårsaften gikk fint! Oskar 10 måneder fikk et kraftig kyllingbein i går kveld rett før midnatt, og det var såpass stas at raketter og annet styr kun opplevdes som bakgrunnsstøy. Like viktig var det nok at vi satt rolige i sofaen og beskuet årets fyrverkeri derfra. Jeg hadde fryktet en livredd hund, men opplevde en trygg Oskar som koste seg med tyggebein! Hurra for en bra første nyttårsfeiring?
C-hofter gir vel veldig sjeldent noen plager? Da har man vel skikkelig uflaks. Jeg ville ikke bekymret meg i det hele tatt ☺️ Men å gi leddtilskudd er nok greit uansett.
Jeg hadde en gang en schäferblanding med E-hofter (eller var det D.. dårligste av alt ihvertfall). Da sa dyrlegen til meg at en hund går på sine egne 4 bein og ikke sine røntgen-bilder! Og det var mye trøst i det. Og det var ikke hoftene som gjorde jeg måtte avlive henne til slutt da hun var 6 år (Pippen het hun, var en aldeles skjønn hund og høyt elsket men med utrolig mange helseproblemer, det var så hjerteskjærende.. aldri mer blandingshund for meg, kun renrasede med kjent helsestatus ørten l
C-hofter gir vel veldig sjeldent noen plager? Da har man vel skikkelig uflaks. Jeg ville ikke bekymret meg i det hele tatt ☺️ Men å gi leddtilskudd er nok greit uansett.
Jeg hadde en gang en schäferblanding med E-hofter (eller var det D.. dårligste av alt ihvertfall). Da sa dyrlegen til meg at en hund går på sine egne 4 bein og ikke sine røntgen-bilder! Og det var mye trøst i det. Og det var ikke hoftene som gjorde jeg måtte avlive henne til slutt da hun var 6 år (Pippen het hun, var en aldeles skjønn hund og høyt elsket men med utrolig mange helseproblemer, det var så hjerteskjærende.. aldri mer blandingshund for meg, kun renrasede med kjent helsestatus ørten l