Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

1 1/2 år, hannlabrador blir helt kokos i hodet på treninger der det er mange andre hunder. Han er flink til å gå i bånd på tur, passerer da andre hunder ganske greit. 

Problemet starter da vi er på trening, typ miljø eller utstillingstrening. Han drar og rykker og vil bort å hilse, leke eller gud-vet-hva, koste hva det koste vil. Han er umulig å få kontakt med, rullegardina går helt ned. 
Er dette stress, eller er det «bare» alderen? 


Jeg trenger tips til hvordan vi kan komme ut av dette sporet, vil jo dra på trening for å lære noe, ikke bare stå på sidelinjen å prøve å holde fast en gæærn hund! ?

Skrevet

Får du kontakt med hunden om dere skal gjøre noe (trene på en øvelse eller noe), eller er det rullegardina ned hele veien? Uansett - tren kontakt, kontakt, kontakt - og dra fram det beste av belønning enten det er mat eller lek. Det må trenes utenom fellestreningene først - i miljøer hvor rullegardina ikke har gått ned. Øk evt avstand til de andre hundene fellestreningene og tren kontakt der - må du stå på sidelinja og holde fast hunden så står du for nært. Ofte lettere sagt enn gjort, man har jo lyst til å være med på aktivitetene det er snakk om også, og går man den veien så kan det bli utelukket på en stund. Men det kan være eneste løsning dersom det er et problem som du vil/må gjøre noe med.

Hvor ofte er dere på slike fellestreninger? Min goldentispe har vært ganske koko hun også - spesielt i den alderen der (har imidlertid hele tiden fått kontakt med henne, i alle fall når hun skulle «jobbe»). Noe av det var muligens fordi det gikk lenge mellom slike treff, del ble julaften og barnebursdag i hoppeloppeland på en gang ... når frekvensen økte ble hun lettere å håndtere ... men hun ble samtidig eldre, så hva som var hva er ikke helt godt å si.

Ordet «stress» blir brukt så mye i hundesammenheng at det nesten har mistet sin mening, synes jeg. Er en unge «stressa» i en barnebursdag på et lekesenter? Nå kan selvsagt hunden være stressa (på en negativ måte), men det er vanskelig å si når man ikke ser hva som skjer.

Når det er sagt så er retrievere generelt en håndfull i den alderen der - kan ta 3 - kanskje opp mot 4 år - før de «lander» helt (men blir normalt sett gradvis bedre fra rundt 2 - så ikke fortvil :) ), hanner mer enn tisper og labrador mer enn de andre. Sånn grovt sett. Så at det kan bli en del kaos med en 1,5 år gamme hannlabbe, det tror jeg på og det har jeg sett flere ganger ;) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...