Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
3 hours ago, CarolineB said:

Har lest litt på forumene om jaktgolden så føler jeg har fått et inntrykk av dem, men bare fyr løs om man vil fortelle om dem eller har en sammenligning med puddelen.

Jeg kan ikke sammenligne den så mye med puddelen da jeg ikke kjenner puddelen nok, men kan si litt når det gjelder de punktene du nevner. Det eneste jeg kan si at det er vel mer felles mellom puddel og retriever enn puddel og pinscher. Happy-go-lucky, førerorienterte hunder.

Som allsidig brukshund er den uovertruffen. Lettlært, lettmotivert og lett å belønne både med lek og mat. Alle hundesportene du nevner vil den klare med glans. Og mange andre. På godt og vondt (vondt fordi det kanskje har gjort at den har havnet ørlite bakpå når det kommer til retrieverjakt) har mye av avlen på jaktgolden vært rettet mot LP, og elitenivå er normalt sett innenfor rekkevidde. Så også i rallylydighet. Smeller har jeg holdt på med litt selv, og det takler hun fint, er interessert, men kanskje ikke like sprudlene glad som hun er når hun får hente en dummy i skogen. Men det kan skyldes treningen - jeg syntes ikke det var så morsom (eller jo egentlig, men ... lang historie) og det merker hunden. Når det kommer til NRH så er det mange som går den veien, og jeg vet om flere som både er godkjent og som holder på/er svært nær. Det er virkelig en potet-hund som kan gjøre det meste og kan vel gjøre det bra i agility (selv om det finnes andre førstevalg der), bruks og ikke minst retrieverjakt.

De har svært god avknapp inne, fungerer fint i leilighet og er generelt veldig tilpasningsdyktige. Er glade i alt av folk, og knytter seg til alle i husstanden selv om den som gjør mest kule ting med den nok kan bli ekstra populær. Svært førerorientert. Går veldig fint løs. Ridetur vet jeg lite om, men kjenner i alle fall en som er en slags stallhund i perioder - regner med det innebærer rideturer også. Min elsker å kløve. De jeg kjenner/vet om (20+) som har en har fint klart å tilvenne dem å være alene hjemme, jeg har dessverre slurvet der selv.

Røyting? Ja, de røyter i perioder, men er jo normalt sett både mindre i størrelse og vesentlig mindre pelset enn show-linjene. Dvs vesentlig mindre hår. Jeg børster ikke hunden og drar fram støvsugeren et par ganger i uka på det verste. Noen vil nok mene det er to ganger for lite, og med børsting får man jo fanget opp mye før det havner på gulvet. Hårene er ellers svært sympatiske. Tas lett med støvsuger uansett overflate og ruller seg opp i høflige dotter om du er sen med støvsugeren :D Nærmest røytefri i perioder på et par-tre måneder i gangen, men kan nok variere med individ. Ellers er pelsen fullstendig vedlikeholdsfri. Jeg har ikke dusjet min på tre år, og selv etter at hun er full av søle så ramler det bare av og hunden er like ren etter at den har tørket. Fordel om hunden har tørket ute, riktignok ;) Men mange vil nok foretrekke å bade eller dusje dem fra tid til annen - bare ikke overdriv det - pelsen og huden har en funksjon om den er i balanse og for hard vask kan føre til hudproblemer. Lunkent vann til vanlig, såpe i ny og ne.

Helse? Jeg hører også fra tid til annen at det er så mye dårlig helse på jaktgolden. Stort sett fra folk som aldri har eid en selv, men som alltid har en hel bunsj av syke jaktgoldener i klubben sin. Jeg kan bare si at jeg ikke oppfatter jaktgolden som spesielt utsatt, men de har - i lag med sine goldenslektninger forøvrig - sine greier de også. Skulle jeg basert meg på de jeg kjenner fra «min» oppdretter, så ville jeg sagt at det er veldig friske hunder, men vet godt at det kan gi et like skjevt bilde som de som kjenner mange syke hunder. Ville vært spesielt oppmerksom på allergi/hudproblemer, noe øyeproblematikk (bør (skal?) testes for ved avl) og som alltid HD/AD. Og så har det vel blitt en del mer avl på disse hundene siden jeg kjøpte hund - den gang var det vel bare 3-4 aktive oppdrettere i Norge. Så det kan ha kommet flere til, hvorav noen sikkert kan være useriøse. Så gjør hjemmeleksa, som alltid.

Ellers: Masse, masse, masse arbeidslyst og motor og rotrening ute/når det skjer ting er fornuftig å begynne med tidlig. Masse iver, av og til litt armer og bein - kan gå for fort. Jeg anser det ikke som stress, selv om det sikkert finnes stressede individer, men rett og slett overtenning - gjerne grunnet for heftig belønning. Myke hunder. Lærer fryktelig fort. Veldig god selvkontroll - noe en slik type jakthund jo må ha. Generelt lite lyd  - igjen noe som er påkrevd av en slik type jakthund som skal sitte stille i evigheter og vente på sin tur til å jobbe.

Det er virkelig morsomme hunder, med masse følelser, hengivelse, entusiasme og klovnerier. Lykkepiller. Men de «krever» sitt. Jeg vil ikke si de er krevende i forstand av at de er vanskelige, det er på mange måter enkle hunder, men det er en hund som tar mye plass i livet. De vil være med, de er nysgjerrige, vil ha kos og inviterer eier med på ablegøyer. Det er ikke en hund som vil trives med å ligge i en krok og tas fram ved behov.

Ble mye positivt der, men det skyldes jo at jeg liker retrievere. Om man synes entusiasme er stressende, nysgjerrighet er masing og «glad i folk» er utidig, så blir det en annen historie.

Endret av tillien
  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for innholdsrikt svar! ?? Setter veldig pris på å høre erfaringer med rasen fra noen som har den. Om jeg tenker at om jeg vil nå de høyeste klassene så ligger nok jaktgolden hjertet nært. Virker som helt herlige hunder med masse personlighet og det er så viktig! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...