Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
3 hours ago, CarolineB said:

Har lest litt på forumene om jaktgolden så føler jeg har fått et inntrykk av dem, men bare fyr løs om man vil fortelle om dem eller har en sammenligning med puddelen.

Jeg kan ikke sammenligne den så mye med puddelen da jeg ikke kjenner puddelen nok, men kan si litt når det gjelder de punktene du nevner. Det eneste jeg kan si at det er vel mer felles mellom puddel og retriever enn puddel og pinscher. Happy-go-lucky, førerorienterte hunder.

Som allsidig brukshund er den uovertruffen. Lettlært, lettmotivert og lett å belønne både med lek og mat. Alle hundesportene du nevner vil den klare med glans. Og mange andre. På godt og vondt (vondt fordi det kanskje har gjort at den har havnet ørlite bakpå når det kommer til retrieverjakt) har mye av avlen på jaktgolden vært rettet mot LP, og elitenivå er normalt sett innenfor rekkevidde. Så også i rallylydighet. Smeller har jeg holdt på med litt selv, og det takler hun fint, er interessert, men kanskje ikke like sprudlene glad som hun er når hun får hente en dummy i skogen. Men det kan skyldes treningen - jeg syntes ikke det var så morsom (eller jo egentlig, men ... lang historie) og det merker hunden. Når det kommer til NRH så er det mange som går den veien, og jeg vet om flere som både er godkjent og som holder på/er svært nær. Det er virkelig en potet-hund som kan gjøre det meste og kan vel gjøre det bra i agility (selv om det finnes andre førstevalg der), bruks og ikke minst retrieverjakt.

De har svært god avknapp inne, fungerer fint i leilighet og er generelt veldig tilpasningsdyktige. Er glade i alt av folk, og knytter seg til alle i husstanden selv om den som gjør mest kule ting med den nok kan bli ekstra populær. Svært førerorientert. Går veldig fint løs. Ridetur vet jeg lite om, men kjenner i alle fall en som er en slags stallhund i perioder - regner med det innebærer rideturer også. Min elsker å kløve. De jeg kjenner/vet om (20+) som har en har fint klart å tilvenne dem å være alene hjemme, jeg har dessverre slurvet der selv.

Røyting? Ja, de røyter i perioder, men er jo normalt sett både mindre i størrelse og vesentlig mindre pelset enn show-linjene. Dvs vesentlig mindre hår. Jeg børster ikke hunden og drar fram støvsugeren et par ganger i uka på det verste. Noen vil nok mene det er to ganger for lite, og med børsting får man jo fanget opp mye før det havner på gulvet. Hårene er ellers svært sympatiske. Tas lett med støvsuger uansett overflate og ruller seg opp i høflige dotter om du er sen med støvsugeren :D Nærmest røytefri i perioder på et par-tre måneder i gangen, men kan nok variere med individ. Ellers er pelsen fullstendig vedlikeholdsfri. Jeg har ikke dusjet min på tre år, og selv etter at hun er full av søle så ramler det bare av og hunden er like ren etter at den har tørket. Fordel om hunden har tørket ute, riktignok ;) Men mange vil nok foretrekke å bade eller dusje dem fra tid til annen - bare ikke overdriv det - pelsen og huden har en funksjon om den er i balanse og for hard vask kan føre til hudproblemer. Lunkent vann til vanlig, såpe i ny og ne.

Helse? Jeg hører også fra tid til annen at det er så mye dårlig helse på jaktgolden. Stort sett fra folk som aldri har eid en selv, men som alltid har en hel bunsj av syke jaktgoldener i klubben sin. Jeg kan bare si at jeg ikke oppfatter jaktgolden som spesielt utsatt, men de har - i lag med sine goldenslektninger forøvrig - sine greier de også. Skulle jeg basert meg på de jeg kjenner fra «min» oppdretter, så ville jeg sagt at det er veldig friske hunder, men vet godt at det kan gi et like skjevt bilde som de som kjenner mange syke hunder. Ville vært spesielt oppmerksom på allergi/hudproblemer, noe øyeproblematikk (bør (skal?) testes for ved avl) og som alltid HD/AD. Og så har det vel blitt en del mer avl på disse hundene siden jeg kjøpte hund - den gang var det vel bare 3-4 aktive oppdrettere i Norge. Så det kan ha kommet flere til, hvorav noen sikkert kan være useriøse. Så gjør hjemmeleksa, som alltid.

Ellers: Masse, masse, masse arbeidslyst og motor og rotrening ute/når det skjer ting er fornuftig å begynne med tidlig. Masse iver, av og til litt armer og bein - kan gå for fort. Jeg anser det ikke som stress, selv om det sikkert finnes stressede individer, men rett og slett overtenning - gjerne grunnet for heftig belønning. Myke hunder. Lærer fryktelig fort. Veldig god selvkontroll - noe en slik type jakthund jo må ha. Generelt lite lyd  - igjen noe som er påkrevd av en slik type jakthund som skal sitte stille i evigheter og vente på sin tur til å jobbe.

Det er virkelig morsomme hunder, med masse følelser, hengivelse, entusiasme og klovnerier. Lykkepiller. Men de «krever» sitt. Jeg vil ikke si de er krevende i forstand av at de er vanskelige, det er på mange måter enkle hunder, men det er en hund som tar mye plass i livet. De vil være med, de er nysgjerrige, vil ha kos og inviterer eier med på ablegøyer. Det er ikke en hund som vil trives med å ligge i en krok og tas fram ved behov.

Ble mye positivt der, men det skyldes jo at jeg liker retrievere. Om man synes entusiasme er stressende, nysgjerrighet er masing og «glad i folk» er utidig, så blir det en annen historie.

Endret av tillien
  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk for innholdsrikt svar! ?? Setter veldig pris på å høre erfaringer med rasen fra noen som har den. Om jeg tenker at om jeg vil nå de høyeste klassene så ligger nok jaktgolden hjertet nært. Virker som helt herlige hunder med masse personlighet og det er så viktig! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...