Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Valp, to katter og kalde føtter.


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Om noen er i eller vet om lignende situasjoner vær så snill å svar. Innspill settes stor pris på! Også vil jeg høre fra alle som har opplevd situasjoner om katt og hund sammen. 
 

Jeg har siden jeg har vært liten hatt et ønske om hund av medium størrelse. Men har alltid funnet en grunn til å avvente. Har for fram til 3 år siden bodd i liten leilighet så det har stoppet seg selv med hund. 
men nå bor jeg i hus, med samboer og våre to katter. Den ene er en innekatt på 7 år som er litt sær og den andre er en katt på 3 år som kommer å går både inne å ute som hun selv vil. Begge er hokatter og det har vært litt de har måtte blitt enige om underveis, de er ikke venner men ligger i hver sin ende i sofaen og bryr seg ikke så mye om hverandre lenger. 
Jeg har lett siden i vår etter riktig rase og oppdretter og valget falt på en gul labb. Hos oppdretter vokser valpene opp inne i stua med både andre hunder og katt.

Jeg har gledet meg noe enormt til hund, har lest bøker, sett alle TV programmer, alle trenere på YouTube, og har drømt om å oppdra valp og få en hund som familiemedlem. 
 

her kommer problemet mitt.. 

jeg er fryktelig glad i katten min på 7 år, hun er mitt alt, og vi er veldig knyttet. Nå når det ventes valper hos oppdretter og vi endelig skal få valp  ble alt plutselig VELDIG virkelig. Jeg er utrolig redd for å ødlegge stemningen i huset og senke livskvaliteten til katten min. Dette høres kanskje dumt ut, men jeg blir helt på gråten av tanken om at katten min kan bli ulykkelig som følge av at det kommer valp i hus. Jeg blir kvalm av tanken. Katten min er alltid ved min side, den sover med meg, ligger i sofaen med meg, er med meg når jeg skal sette på klesvask eller bare hente ved. 

jeg har lest alt jeg kan finne om katter og valp men ingenting svarer på det jeg lurer på, rett å slett for ingen katter er like. 
oppdretter har beroliget meg med at slikt alltid går bra. Kattene får to etasjer for seg selv, både kjeller og øvre etasje. Jeg skal sette grind både ned til kjelleren og opp trappen til andre etasje. 
men hva betyr egentlig at det går bra? At kattene blir venner med valpen og at de kan være i stua alle tre? Eller bra som i at hunden kommer ikke til å spise katten og katten kommer ikke til å fly på hunden hver gang de ser hverandre?  jeg vet at det vil sikkert ta lang tid før de blir vandt med hverandre. 
 

Gleden har nå blitt til angst, stress, kvalme og det føles ut som jeg er på gråten.. en hund vil gi oss ekstremt mye og vi har så mye kjærlighet å gi en hund. Men jeg er så vanvittig redd for at katten min skal få dårligere livskvalitet av hund i hus. 
Jeg har passet en 4-5 forskjellige hunder, både valper og voksne, store og små. Kattene går bare opp eller gjemmer seg. Og jeg får vondt av katten min som snur i døra bare hun ser en hund. 

jeg prøver å fortelle meg selv at det vil gå bra, for jeg har 6 vennepar som alle har hatt katt å det har gått kjempe bra hos dem med hund og katt. 
 

Jeg har selvfølgelig kikket på masse teknikker om introduksjon av valp og katt. 

Jeg fikk skikkelig kalde føtter.. 
 

Jente 21 år Rogaland. 

Skrevet

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Skrevet
Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg har en katt på 11 år og en liten hund på 3 år, og var innom samme tankene som deg på forhånd. Katten min er sær og jeg har vært fosterhjem for flere kattungekull tidligere, og de hatet hun og var ute i dagevis om gangen. 

Så jeg regnet med at det kunne bli vanskelig, men om det ble krise måtte valpen omplasseres. Det gikk heldigvis veldig fint og nå er de gode venner ? Jeg lot dem være sammen hele tiden (men ikke uten meg), men passet på at katten hadde mulighet til å komme seg unna (hvilesteder i høyden) og jeg stoppet valpen fra å plage katten.

Jeg vil kanskje tro det er mer å holde styr på med en lab enn min hund siden hun var en liten og rolig valp, men om dere passer på at kattene har det fint og ikke blir plaget så går det nok bra ? Det kan hende de syns det er enklere med en hund enn andre katter også, sånn var det i hvert fall hos meg.

Tusen takk for svar! Ja hokattene her fløy på hverandre omtrent hver gang de så hverandre, nå 2 år etter så kan de ligge bare en halvmeter ifra hverandre. Og de har litt uenigheter om hvem som eier hva, så de stjeler hverandres plasser og prøver å bytte matskål og gå i hverandres do men ellers er det fredelig om man ser bort ifra en liten krangling her å der en gang i mnd ca kanskje lenger også. Så jeg prøver å tenke tanken om at kan de tolerere hverandre kan de tolerere en hund også. Skal sies at i sommer hadde vi en hokattunge som ventet på å bli adoptert, ho passet vi i 2 uker og den sov sammen med den særeste av de i min seng sammen med meg. Ho irettesatt kattungen to ganger men ellers så gikk det sånn OK.. den på 3 år lå egentlig bare i sofaen å kikket på kattungen. 
har hørt at katter og hunder ikke har samme språk, og det vil katten skjønne? At den ikke er farlig liksom.. 

drømmen er jo at alle 3 kan være i stua samtidig etter en lang dag ute. 
men de løper opp å gjemmer seg så fort de  merker enn hund, men er ikke skremt på bjeffing og hunde lyder.. 

til å begynne med vil valpen kun ha tilgang til stua når han er løs.. er to åpninger fra stua og disse skal ha barnegrinder. Så kattene får jo resten av huset og vil jo kunne sitte på andre siden av grindene å se på om de er nysgjerrige. De har da også mulighet til å hoppe over også om de vil inn i stua, alle høyder vil også bli rydda for pynt så de kan komme seg opp i høyden. 
foringen tenkte jeg kanskje kunne foregå ovenfor hverandre med god avstand og grind i mellom.
når vi skal besøke valpene tenkte jeg å ta med noe tøy av noe slag kluter, tepper ol. Som jeg gnir på valpene og lar kattene snuse på i de to ukene til valpen kommer hjem. 
 

Noe her du ville gjort annerledes eller noe jeg har glemt? 

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god plan! 

Det eneste jeg tenker kan være lurt er å være obs på at det ikke er sikkert det er kattene som må skjermes, siden de har flydd på hverandre så er det vel en viss risiko for at en av de går på valpen også. Jeg ble plutselig redd for at katten skulle ta valpen første dagen de var sammen, selv om katten min aldri har startet bråk med noen tidligere. Hadde ikke tenkt på at det kunne være en mulighet ?

Med tanke på språk så har hunden min krøllhale og det har nok kanskje hjulpet. Har i hvert fall ikke hatt noe problemer med det?

Min katt er skeptisk til alle andre hunder enn min og hunden skal ta alle andre katter, så det kan gå helt fint selv om de er skeptiske til hunder i dag.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kommer sikkert til å gå bra!

Vi har to katter og en valp. Vi flyttet matskål og kattedo til annen etasje noen dager før vi hentet valpen, og satte opp barnegrind foran trappa. Valpen fikk mat i første etasje. På den måten fikk vi atskilt valpen fra kattene, og kattene kunne selv bestemme når de ville være i nærheten av valpen. I tillegg lot vi ikke kattene være alene med valpen de første ukene. 

Nå er valpen 10 måneder. Kattene har fremdeles mat og kattedo i annen etasje, mens valpen har sin mat i første. Eldstekatten på nesten 10 år mjauer og har satt seg i respekt for valpen, uten at han har gått til angrep på hunden. Noen ganger snuser de likevel på hverandre. Hunnkatten på 2,5 år er litt leken når hun er utendørs, og har lekt med valpen a la Tom og Jerry. Hun har roet seg litt nå. begge kattene er delvis nede i første etasje når de ønsker selv. de får masse kos i annen etasje, siden tenåringene mine har soverom der. hannkatten og hunnkatten er hhv kastrert og sterilisert, de er ikke bestevenner, men det ser ut som de er blitt litt bedre venner etter at valpen kom i huset. 

Lykke til!

 

Skrevet

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...