Jump to content
Hundesonen.no

Tur- og lekekamerater i Larvik?

Recommended Posts

Hei!
Finnes det noen i Larviksområdet som kanskje ønsker seg noen å gå tur sammen med? :)
Tiny har nettopp fylt 2 år, han er en veldig zen Rottweiler som går godt overens med alle; fra Chihuahua til Leonberger. Selv er jeg ei jente på 21 som også går godt overens med de fleste, og jeg sier heller ikke nei takk til nye bekjentskaper! :P
Vi kunne også trengt noen å trene litt sammen med, da hovedsakelig passering, men vi sier heller ikke nei til lydighetstrening utover det. Tiny blir nemlig veldig, veldig ivrig når vi møter andre på tur og selv om han ikke er hverken sint eller slem, har han en tendens til å lage veldig mye lyd. Og lillegutt har ikke helt skjønt det at han ikke er søt og pipete lenger, men heller høres ut som om han har tenkt til å spise alle han møter. Han har hatt mye sosialisering og er ikke kranglete eller dominant, men han kan være litt innpåsliten og er veldig nussete av seg. 

Ta gjerne kontakt med meg her, eller på Facebook (Naomi Thorsen), om du kunne tenke deg å bli vår venn :D

omfg.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ja, sikkert lurt å variere både med folk og hvor dere trener, men jeg tror også, som du sier, at trening, trening og atter trening til slutt vil gi resultater under prøve. 
    • Ja, det har vi gjort i hele vår sommer og er absolutt noe man MÅ gjøre. Problemet er at siden vi er en liten gjeng som holder på, så går det seg relativt bra til der også etterhvert. Hun kjenner igjen folka, hundene og helt sikkert situasjonene/vaner akkurat vi har lagt oss til også, så da lander hun etterhvert og klarer det ok. Så går forventningene enda et hakk opp når vi er på skikkelig prøve, med nye spennende folk og tilskuere og så rakner det igjen. Jeg er ikke den eneste som opplever dette blant oss, og vi har diskutert om vi skulle prøve å få inn flere frivillige for å få det enda mer realistisk ... vi får se om vi klarer det. Men jeg tror løsningen er trening, trening, trening ... og at mye trening i litt mer avslappede settinger enn ekte prøve etterhvert også vil betale seg under prøve.
    • Vet ikke om du har lagt en strategi for hvordan du skal legge opp treningen, men hvis det er prøvesituasjonen eller jakt som trigger ville jeg med jevne mellomrom ha simulert jaktprøve/jakt på treningene. Konsekvensen er at hun ikke får hente dummyen/vilt med mindre foten er bra. 
        Synes også metoden til Ann Cathrins hundekurs fungerer bra, hun bygger opp øvelsene og øker vanskelighetsgraden på en veldig fin måte.  
    • Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet   Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse. Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.
    • Mulig grime er bedre, det har jeg aldri prøvd. Synes det har fungert fint å stå på kobbelet med de huskyene jeg har måtte gjøre det til og på labradoren jeg har nå, men kobbelet må være langt nok til at jeg kan føre det under føttene og opp til hånda igjen, slik at det blir vinkel på det. 
  • Nylig opprettede emner

×