Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Min kjære Vims.

Recommended Posts

Nok en gang sitter jeg her og tenker på deg.

Hva skal jeg egentlig gjøre nå, når jeg begynner å tenke på deg? Det er ikke mer å fikse, ikke mer å ordne, ingen flere distraksjoner lenger. Urnen står på hylla, tatovering er tatt, bildet til bilderammen fremkalt, maleri malt ferdig... Ingen krevende valper som holder tankene unna. Jeg ser jo nå at jeg kanskje har gått litt ''over the top'', med tanke på å markere ditt minne, men det føles jo fremdeles ikke ut som nok... Selv om jeg begynner å skjønne nå at det ikke gjør så mye fra eller til, borte vil du være, uansett hvor mye jeg forsøker å ha deg rundt meg.


Vims var min første, egne hund.


Men du var så mye mer. Du var det første dyret jeg har følt en slik altoppslukende kjærlighet for. Det eneste som holdt livslysten nogenlunde i gang gjennom noen tøffe perioder. Aldri har jeg følt meg så hjelpesløs, alene og forvirret som den tiden jeg hadde deg - jeg tør ikke å tenke på hvordan det ville gått om jeg var totalt alene.

Jeg får så dårlig samvittighet av å tenke tilbake. Åh, så mye bedre du hadde hatt det om jeg hadde hatt deg nå. Du fortjente kun det beste, ting som jeg ikke helt klarte å gi deg. Du fortjente et langt lengre liv. Likevel, vi har hatt noen fine stunder, og du har lært meg å virkelig sette pris på de to små jeg har nå. Men de vil aldri bli helt som deg.



Uff. dette ble fryktelig rotete... Det jeg prøver å si er; jeg savner deg. Så, så mye. Min sjelevenn.



























  • Like 10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
This topic is now closed to further replies.
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge 😍
    • Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) 😍
    • Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 
    • Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller.  Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.
  • Nylig opprettede emner

×