Gå til innhold
Hundesonen.no

hvalpevalg


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Hejsa alle.

Nogle af mine venner har lige hentet deres lille nye boxerhvalp, og den er bare så nuttet.

I den forbindelse kom vi til at tale om, hvilken position deres valp havde haft i kuldet, og hvilke foranstaltninger de havde gjort sig for at sikre, at hvalpen var sund både fysisk og psykisk.

Jeg tænkte, at det kunne være sjovt at høre hvordan i gjorde da i skulle vælge hvalpe. Jeg ved ikke om I ville fortælle lidt om det?

Var jeres hunde underhund eller overhund eller hvordan?

Og hvilke tests brugte i for at finde en den bedste valp for jer?

:lol:

Skrevet

Vi fik vores valp da han var 10 uger :lol: Der var kun ham og hans søster tilbage i kullet.. Vi havde søgt en del tid efter nogle som virket seriøse og nogle som kunne selge os en sund og frisk valp...

Så så jeg i en norsk annonce at der var 2 schæfere til salgs og det var ikke så langt væk fra os. Så ringede vi og snakkede et stykke tid med opdretteren og vi blev enige om at komme og se på dem :D

Vi vidste på forhånd at vi ville have en hann hund, så det var ikke så svært at skulle vælge da der bare var en hannhund tilbage!! Da vi kom derud observerede vi ham lidt og snakkede en god del med selgeren, om kullet, forældrene til kullet osv.. Vi så jo så klart moren og hun var så imødekommende og ubange. Virkelig en sød schæfer, som lod og pulse og ting med sine hvalpe.

Efter vi havde snakket en del og set billeder af faren og vi konkluderede at disse ikke var folk som ikke havde forstand på hunde, blev vi enige om at købe hannhunden og tage ham med hjem. Vi havde gjort og lidt klare på det da vi snakkede i telefon, og havde købt de mest vigtige ting til hvalpen hvis det viste sig at vi ville have hunden med hjem :D

Rocky var den eneste hann hund i det kull som var født. Men det var vidst pigerne som besteme mest i kullet. Han var ikke den som var udsat i kullet men heller ikke den som var mest frempå.. Så han lå vel lidt imellem :D

Ikke en eneste gang pep han efter sin mor og søskende på vej hjem i bilen. Han sov hele vejen. Og pep heller ikke efter dem da vi var nået hjem. Så jeg vil nu sige at det var en modig og god lille hund jeg fik der :D

Skrevet

Vår oppdretter valgte for oss og for den andre familien. Det var bare to i kullet så hun hadde ikke så mangen å velge mellom. Hun så på hvilken valp som passet til de to fremtidige familiene :wink:

Skrevet

Hero vart plukket ut av opprdetter fordi hun visste hva jeg ville ha. Han var ikke leder i kullet, men nr 2.

Goshi vart plukket ut i lag med oppdretter, vi og 3 andre hundefolk. Hun var vel og nr 2 på rangstigen i kullet. En liten frøken som var full av liv og fantestreker! :roll:

Skrevet

Tak for svarene, det er sjovt at høre lidt om, hvad folk har gjort.

Har I så brugt de forskellige hvalpetests for at være sikker på at hvalpen var harmonisk og så videre?

Skrevet

Det er nu ikke så videnskabeligt, det med hvalpetests. Jeg har altid gået meget op i at prøve hvalpen af og se om den har et sind jeg synes passer til vores familie.

Jeg tager også hen til kennelen og ser kuldet 2 eller 3 gange inden afhentningen så jeg kan følge opvæksten og socialiseringen. Jeg tror ikke jeg ville kunne købe en hund ubeset. Det ville jeg ikke stole nok på opdrætteren til.

Måske er jeg bare overbekymret :oops:

Skrevet

Nei eg synes ikke du er overbekymret. Det er en sunn innstilling du har! Jeg var og på besøk i valpekassen før jeg fikk mine to hunder. Hero såg eg første gang da han var 6 dager gammel.Men så kjenner jeg oppdretteren og da blir det litt tryggere. Goshi var eg og helste på 2 ganger før vi fekk henne. Hun er på foravtale med planer om å bli avlstispe og da tror jeg ikke oppdretter gir fra seg en "dårlig" valp...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...