Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldengull

Medlemmer
  • Innholdsteller

    60
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Goldengull

  1. Etter mye tenking og vurdering endte det opp med å omplassere godgutten min. Jeg snakket mye med oppdretter og hun mente også det var riktig, så han har fått flytte tilbake dit. Nå skal han få bo på landet hos dem, og slippe unna by-mas som bare stresset ham voldsomt og begynte å bli farlig. Selv om savnet er enormt, er det viktigere (selvfølgelig) at han har det bra. 
    Til tross for trenere, trening, kurs og tålmodighet, nådde jeg ikke inn til ham, og vi klarte ikke løse det sammen. Heldigvis er han fysisk frisk, så jeg vet at han ikke har vondt noen plass, men det ble rett og slett feil for ham å bo i by. 

    Vil bare takke alle for råd og vink underveis, og med det takke for meg. 

    • Like 3
  2. 57 minutter siden, simira skrev:

    Har du mulighet til å kontakte en annen veterinær? Min veterinær lar meg fint følge hundene inn (selv om det ikke er nødvendig), vi holder avstand og har munnbind.

    Evt. om de kan titte på ham utendørs?

    De to veterinærene jeg har her vil ikke ha ham inn, så alternativet er å reise annet sted, med bil som stresser ham veldig. 
    hadde fin kveldstur nå, men legger seg mye ned og ruller seg, uten at jeg vet om det er symptom på smerter - nå (Over)tolker jeg det meste av atferden hans. 

  3. 3 timer siden, rime skrev:

    Hei!  Du gjør riktig i å gå til vetrinær og jeg vil råde deg til å be om røntgen av hunden. Jeg hadde også en hund som fikk problemer med trappegåing, og som etterhvert begynte å utagere.   Det viste seg at hunden hadde fått en brist i en virvel og var i store smerter.  Men: det tok oss mange vetrinærbesøk å finne ut av dette; de fleste ville se på hofte/bein  (skaden var i en virvel i overgangen rygg/nakke.) 

     

     

    Veterinær ville faktisk ikke ha oss inn pga smittevern og at han er så stressa hvis jeg ikke er med inn, så håper de ksn skrive ut noe smertestillende så jeg kan prøve denne uka og se om det hjelper. Får så vondt av ham når hele verden har blitt skremmende. 
     

    jeg skal be dem om å ta røntgen når vi skal inn, og be de fokusere på annet enn bare hofter og bein. Takk for tips! Og så vondt at det tok så lang tid for dere å få avdekket smertene!

  4. 31 minutter siden, Rufs skrev:

    Hvor gammel er hunden?

    Noen eldre hunder blir redd for å gå i trapper og på glatte gulv når de blir svakere i muskulaturen. De greier ikke lenger ha kontroll på beina som kan skli ut. Og det gjør dem selvfølgelig utrygge

    Han er bare 17mnd. Han gikk opp trappa nå, men det var nok for å komme vekk fra alt skremmende som selvfølgelig hadde samlet seg utforbi døra - motorsykkel, den skumle nabohunden pluss en hund til. Han har begynt å utagere mot absolutt alt, også barn som kommer løpende forbi. Begynner å bli redd det er noe veldig galt. Hundetrenere vi har hatt har aldri klart å få bukt med det, eller de har ikke fått sett det, men virker som om terskelen for utagering blir lavere og lavere. 

  5. Har bedt om time hos veterinær, men interessert i deres tanker. I går vegret han seg for å gå opp trappa. Nærmet jeg meg ham begynte han å knurre og han la seg flat. Når jeg endelig fikk overbevist ham om å gå klinte han seg inntil veggen og var flat. Ikke skjedd før. Smerter? Kan dette også forklare den eskalerende utageringen mot andre hunder (minus hunder av egen rase)?

  6. Jeg stusser litt på tilbakemeldingene her da flere som har aktive raser aktiviserer hundene likt som min eller mindre, men får høre at det er helt perfekt. Pusher jeg min hund over dette klikker han i form av biting (altså virkelig biter meg og henger i armen min), eller han legger seg ned og ruller seg. Pluss at han gjør utfall mot absolutt alle hunder og låser seg fullstendig ved å legge seg ned. Dette har verken jeg eller trenere klart å få bukt med. Jeg er nesten på grensen av hva jeg klarer med denne fyren, da alle turer er med hjertet i halsen fordi han fyker ut og bjeffer og henger i selen - av frykt/stress. Ikke spiser han heller, noe han ikke har gjort ordentlig på mange måneder, uansett hvordan jeg forsøker å gi maten. Det han får i seg er sltså godbiter på tur. 
    Derfor tenker jeg han er overstimulert eller skyhøy i stress. Jeg forsøker skape mest mulig avstand, men i by er det vanskelig, særlig hos oss hvor det er ekstremt tett mellom hundene, og vi kommer oss ikke til skoger langt nok unna hvor det ikke er folk/hunder. Er han løs med andre hunder er det null problem. 
     

    i tillegg til turer er det hvert fall en halvtime med søk og hodebry om dagen. 
     

    jeg blir lei meg og oppgitt, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for denne fyren. Jeg gjør så godt jeg kan, men det har endt opp med at jeg er den eneste som kan gå på tur med ham, siden jeg er den eneste som føler meg «trygg» på å håndtere ham ved utfall, og i tillegg er sterk nok.  

  7. 3 minutter siden, simira skrev:

    Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

    Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

  8. 16 mnd gammel gutt, som har lagt seg til vane å mase skikkelig om aktivitet etter to-tre timer etter vi har kommet inn fra tur. Han blir en skikkelig ramp (stjeler ting fra rundt i huset) eller bare virrer rundt. Jeg tror ikke han må på do, men lagt seg til en dårlig vane, som jeg dessverre til dels har fulgt opp ved å ta ham med ut fordi jeg blir gal av maset, så jeg har nok forsterket denne atferden. Han følger etter uansett hva jeg foretar meg og lager bøll når jeg ignorerer ham, utenom på kvelden når han vet dagens turer er ferdig. Hvor lang tid har dere mellom tur/tissetur? Jeg har tatt ham ut fordi jeg har tenkt at han nok må ut på do. Jeg føler hele livet har endt opp med å legge all aktivitet rundt når han må ut. Jeg vet han fint kan være hjemme alene lenger enn tre timer, da sover han bare, og sover stort sett fra 2130-0730 hver natt. Skal nevnes at han har skyhøyt stressnivå, jeg vurderer å teste kjemisk kastrering for å se om det kan hjelpe noe, for alle mulige situasjoner skaper et enormt stress hos ham. 

  9. 11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

    Min driver butikk under stuebordet. Hun har en hang-up på enkelte småting, sånn som penn/tusj/blyant og hårspenner/hårstrikk. Får hun tak i noen sånt tar hun det med seg og løper så fort hun bare kan under stuebordet, der hun legger seg ned og venter på at noen skal komme og kjøpe tingene med godbiter :teehe: 

    Hahaha, det holder min også på med! Og det er så lett å avsløre, for han smetter rundt bordet med skyhøy hale og bare venter på at jeg skal komme med riktig valuta.

  10. Hvilke merkelige/morsomme/ulogiske ting gjør hundene deres? 
     

    Min har ei greie med å sitte helt stille på gulvet i ganga når vi kommer inn fra tur. Han bare sitter der, som for å lande litt liksom mens jeg kler av meg og går videre inn i huset. Jeg aner ikke hvorfor han gjør det, men det har liksom blitt hans greie. I tillegg til å kaste griseører vegg i mellom og leke med dem. Fått griseøre servert midt i taco-tallerkenen et par ganger...

  11. 24 minutter siden, o1337 skrev:

    Jeg ville kjøpt en god trekksele+strikkbånd+magebelte og la hunden få utfolde seg selv når du løper. Anbefaler også snørekjøring og sparkesykkel hvis hunden er skikkelig ivrig! Det er artig! Jeg har også lest i en bok om stress hos hunder (husker ikke navnet) at løp i trav er stressreduserende. Dette har jeg også erfart med stressballen min (unghund).

    Også ville jeg trent på å gå pent med halsbånd / tursele. Men jeg ville ikke trent det ved å stoppe når hunden trekker. Heller fokusere på å belønning og gjøre deg selv interessant.

    Den start-stopp-teknikken fungerer absolutt ikke for oss, da øker han bare i stress, så den har jeg kastet ut vinduet. 
     

    Har NON-stop caniX-belte, så skal prøve meg litt frem og se hvordan han takler det, med begge typer bånd. Ser jeg stresset bare øke, får vi droppe det, men håper det kan hjelpe på å få utfolde seg litt og ikke bare gå rolig og fokusere på det. Ble veldig oppløftet av det du sa med at traving kan være stressreduserende. 

  12. 13 minutter siden, simira skrev:

    Klart du kan, men gjør det noe om han trekker når du løper? Jeg tenker at hvis du er konsekvent på det så kan han lære at han får trekke når du løper, og ikke ellers, så får han faktisk tatt ut noe av energien og trekklysten sin?

    Det er sant, jeg er nok bare litt redd for at den vanvittige motoren hans skal føre til spurting mer enn noe annet, pluss at han fort blir høy på stress hvis vi løper fort (som hans trekking vil føre til). Men det er jo verdt å prøve, og heller bytte hvis jeg ser at han blir for oppjaget av det. Har slitt veldig med å lære han at han ikke skal trekke når vi går tur, og det var da jeg forsøkte strikkbånd (for å skåne ødelagte skuldre) jeg så hvordan han da bare trakk enda mer.

  13. Jeg har tenkt til å forsøke å jogge med trekkmaskinen min, men vil unngå at han trekker, rett og slett fordi dette er et problem på vanlige turer og jeg ikke vil oppmuntre til dette. Har forsøkt å bruke strikkbånd på vanlige turer i et forsøk på å spare skuldrene mine for rykk, og da ligger han hele tiden i front og trekker veldig når muligheten er der, enda mer når strikket gir litt motstand og han legger seg i selen. Kan jeg bruke vanlig kobbel på ham når vi løper?

  14. Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. 
     

    jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. 
     

    skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres. 

  15. 3 timer siden, simira skrev:

    Er han tynn? Du sier du har prøvd "alt" av mat, hva vil det si? Alle tøffôr, våtfôr og råfôrtyper?

    Jeg har laget meg en prisoversikt her: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1NNLDwmbxwhxZqruvn6GVUY0zzKvpg86hZJ8u2usy_6E/edit?usp=sharing

    Tilpasset mine hunder såklart, men gir en indikasjon.

     

    Ellers kan du lese en del råd om matvegring på forumet her, men så lenge han er frisk så bør det være et løsbart problem.

    Han har blitt veldig tynn. Det eneste jeg får i ham er frolic som godbiter på tur. Lirker jeg i ham noe annet nekter han ta det. Jeg har forsøkt sju ulike typer mat nå, av både tørt, vått, dyrt og billig, og vom, som han har spist siden valp har jeg forsøkt i alle mulige varianter og temperaturer. Vurderer å kjøpe frysetørkemaskin så jeg kan kjøpe vanlig vom og tørke det selv for å spare penger. Han vil jo koste noen tusen å mate hver måned hvis jeg skal kjøpe ferdig frysetørket.

  16. 11 måneder og hatt spisevegring i lang tid, alt av mat er forsøkt uten hell. Både i skål, som søk etc. Nå har jeg sett at han elsker frysetørket vom, men det er jo en hinsides pris på dette. Nesten 500 kroner for 900 gram, som tilsvarer 2,7kg vom, altså ikke særlig drøyt. Til sammenligning koster vanlig vom rundt 450 for ni kg.

    Noen som vet om billigere merker, men som også er bra?

  17. 11 timer siden, tillien skrev:

    Jeg kan garantere deg at en golden (om jeg husker rett) på 10 måneder OVERHODET ikke er ferdig med å lage bruduljer, kaos, ablegøyer og veldig mye annet :D 

    Min magefølelse - ut fra det du har skrevet her nå og tidligere - er at du har fått en golden av den litt ekstra aktive typen (uten at det er noe unormalt) og at du/dere har blitt tatt litt på senga av hvor mye hund det faktisk er i disse «rolige, stødige familiehundene» som mange ser for seg når de tenker golden (og forsåvidt også labrador). Nå blir jo de fleste det også etterhvert - men retrievere kan være VELDIG mye fram til de lander - noe som kanskje begynner å skje sånn i 18-24månedersalderen. Jeg har truffet retrieverunghundeiere med blåmerker over hele kroppen, brannsår i nevene og hull i stueveggen som seriøst har begynt å tenke at «dette går jo ikke», men det har gått seg veldig godt til uten mye annet enn å fortsette normal, trygg, sunn, konsekvent oppdragelse.

    Men det er selvsagt umulig å si når man ikke har sett hunden eller dere i lag. Derfor støtter jeg forslaget om å få kontakt med noen som kan dette. Forhåpentligvis først og fremst for å bli beroliget - at dette er innenfor normalen samt å få noen enkle tips om hvordan slike hverdagsutfordringer kan takles. Da blir kanskje du også mindre stresset, mer trygg - og det merker hunden. Og om det skulle vise seg at det likevel er noe mer problematisk her, så får du hjelp til det også.

    Tusen takk for et oppløftende svar. Det er første hunden min, og jeg har aleneansvar for den, og jeg har nok blitt litt tatt på senga av hvor aktiv han er, ja, selv om jeg vil ha hund som det er mye motor i. Var bare ikke forberedt på at han skulle være så lett-stresset, selv om han tydeligvis er robust og tåler en god del. Det, stresset, begrenser oss ganske mye mtp å brukt han i skog og ta ham med rundt, noe som jeg kanskje skulle ønske ville løse seg. 
    Jeg ksn også skylde en god del på min egen psykiske helse, og det er klart han merker når jeg har en dårlig dag og kanskje da har litt ekstra raptus i seg. Jeg gir selvfølgelig ikke opp, og det er veldig oppløftende å høre at han ikke nødvendigvis er unormal, og at andre med samme rase har fått råhud i hendene av å holde igjen, og blåmerker pga klikking. 

  18. Akkurat nå, simira skrev:

    Ikke noe å beklage, det er helt greit å be om hjelp. Men jeg tror du ville fått veldig mye mer utbytte av noen som kan være der og se deg og hunden sammen. Jeg kjenner jeg klør etter å prøve å jobbe med denne hunden selv. :)

    Hvis du bor i Oslo og vil prøve, er du hjertelig velkommen, akkurat nå tar jeg i mot all den hjelp jeg kan få. Første hund og jeg gjør sikkert masse feil, men mister en god del mot når det har gått så fint, men plutselig er det ti skritt tilbake og fullt kaos igjen. 

  19. Akkurat nå, Rufs skrev:

    Kanskje du bare skal prøve med å kjemisk kastrere han, som veterinæren foreslo?

    Det måtte jeg gjøre med min hannhund. Det løste ikke alle problemer, men jeg fikk igjen en hund som jeg fikk kontakt med. Og som jeg dermed kunne trene med. 
    Og all denne treningen (med å oppføre seg) løste mange problemer ?

    Det var oppløftende å høre. Jeg håper de går med på å teste kastrering før han er året. 

  20. Akkurat nå, simira skrev:

    Du strever mye med denne hunden, og har laget flere tråder om lignende problemer. Har du vurdert å kjøpe noen privattimer med en instruktør som kan komme å hjelpe deg? Jeg forstår det slik at du ikke har mulighet til å komme deg på kurs?

    Vi hadde privattimer tidligere og jeg vurderer å ta kontakt med dem igjen. Alt stresser denne hunden, så det å komme seg noe sted med ham er vanskelig, dog ikke umulig. Jeg har laget mange tråder, ja, og jeg beklager det. 

  21. 10 timer siden, Stjerneskinn skrev:

    Har slitt med det samme eller liknende, overslagshandling grunnet stress som han har tatt ut over meg i form av å kampe. (Skal ikke si det aldri hender fortsatt, men veldig sjelden nå og mye enklere å få kontroll over.)

    Anbefaler å bruke sele og bånd alltid nå, ha alltid med kjempegode godbiter og øv masse på en kommando som skal sitte selv ved forstyrrelser (tren på det med andre spennende forstyrrelser først). Her har jeg brukt «sitt» rett og slett, og ved trening har det hjulpet masse slik at han etterhvert begynte å løsrive seg fra det moduset også og sitte, roe ned og så få godbit.
    Binde fast akkurat slik at babysharken ikke når deg mens man holder på i treningen kan også være en fordel (i et gjerde, tre f.eks), og selvsagt ikke forvente at han roer seg lenge med en gang etterpå i starten. Det er hvertfall slik jeg har gjort det.
     
    Trene ro hver eneste dag ute er også det viktigste man kan trene på tenker jeg, og dette må opprettholdes. Og selvsagt prøve å unngå at hunden stresser seg opp sånn, men det går jo ikke alltid akkurat da «alt» kan trigge. Lykke til. 

    Akkurat nå bare gråter jeg, for på morgenturen fikk han tak i en pinne. Vanligvis sitter «slipp» veldig bra, men pinne kombinert med å se en hund gjorde at han klikket fullstendig. Kjempet lenge med ham, og det er så vondt, for han biter skikkelig og knurrer. Selv etter å ha fått ham i bakken fortsatte han. Fikk ikke sjanse til å komme meg bort ey sted hvor jeg kunne feste ham, for han hopper med 37 kg oppover meg. Jeg får lyst til å gi opp hele hunden når det er sånn. Absolutt alt stresser ham, og særlig nå i det siste har han blitt opphengt i andre hunder, så st jeg prøvde å gå videre ved å dra i selen trigget hele angrepet. Sto bare og gråt til slutt mens jeg kjempet. 

×
×
  • Opprett ny...