Goldengull

Han er veldig urolig inne, så hvis han ikke får turene sine eller får løpt fra seg fysisk er han umulig å ha i hus, men skal begrense miljøtrening litt. Tror jeg har gått litt fort frem. Dyrlege fant ikke noe galt, fysisk, men vi diskuterer å prøve kjemisk kastrering siden han er så stressa type.

Nå er jeg litt rådvill - han har blitt ti måneder, og jeg trodde det verste av hormoner hadde gitt seg. Vanligvis på morgenturen har vi ei fast rute hvor han surrer rundt i langline og søker litt etter godbiter eller bare snuser. Vi har storkost oss med dette, men de siste par dagene har han plutselig skutt fart, regelrett klikket og ender opp med å hoppe på meg og henger i armene og hendene mine. Jeg kan ikke snu meg bort og ignorere, for han biter virkelig. Jeg ender opp med å måtte få tak i selen og legge ham i bakken så jeg kan få kontroll på ham. Kommando nytter ikke i det hele tatt da han ikke hører på meg. Får jeg byttet over til vanlig kobbel, er han vanlig hund igjen og går for det meste fint. I går tenkte jeg å teste litt, for å se om det var stress og/eller mangel på tydelig forventing fra meg: Vi gikk tur i stromen som var her på østlandet. Han i kort kobbel og det gikk fint. Stresser litt i vinden, alle blader skal helst fanges, og sikkert litt stressende med alle luktene som vinden virvler opp. Etter om lag førti minutter kom vi til en inngjerdet plass og jeg slapp ham. Da snuste han litt og surret, men det sekundet jeg da gikk bort til ham og sparket forsiktig i bladene hoppet han på meg og begynte å bite. Jeg tolker det litt som at han ikke vet hvordan han skal håndtere stress, eller at han ikke vet hva han skal gjøre med all energien han holder igjen når han går i kort bånd. Det er ganske fortvilende siden vi har hatt det så fint med langline og innkalling har fungert så bra. Han skal til dyrlegen i dag fordi han haltet litt for et par dager siden, og det var etter dette at bitingen begynte, for å få sjekket om det er smerte som gjør dette, men hvis ikke det er det, så vet jeg ikke annet råd enn å ha han i kort bånd fremover og bare glemme å la han løpe løs og kose seg. Noen hintet litt til at jeg kanskje overstimulerer han, så legger ved dagsrytme: Morgentur 08.30: 40-50 min i park med langline hvor han snuser og går litt godbitsøk. Ikke noe kommandotrening eller noe, bare kos. Sover et par-tre timer før vi da tar "langturen" vår rundt 12.30, som gjerne har vært å gå til et nytt område for miljøtrening. En til tre timer (alt etter som hvor vi drar) Ettermiddagstur rundt 40 min mellom 18-20. Da holder vi oss i nærområdet og er som regel og surrer i langline.

Jeg så også at det var ganske lite kjøtt i det, men næringsinnholdet ser jo for så vidt ok ut. Har en fyr som ikke spiser, og nå prøver jeg alt for å få i ham mat, men prøver ikke å la det sluke økonomien fullstendig.

Så bra! Prøver febrilsk å få unghunden her til å spise igjen etter en lang periode uten matlyst, så da kjøpte jeg en pose, og håper jeg får samme erfaring som deg!

Noen med erfaring fra Fauna sin hundemat? Selges ganske så rimelig på Kiwi. Blir man lurt av pent design, eller kan det være et rimeligere alternativ?

Jeg hadde problemer med dette da min valp var liten. Våknet til et minefelt av ruker på kjøkkenet om morgenen. Innså at han følte seg utrygg på å gå på do ute, så han holdt seg til vi var inne. Kunne holde seg hele dagen, og så på kvelden gikk han i bæsjestilling flere ganger i løpet av kvelden og da kom det både løst og fast. Jeg lot være å stresse særlig med det, og lot ham heller få bruke tid på å falle til ro i nærområdet. Han er veldig sær på hvor han vil bæsje, tisse er ikke så farlig, og kan ennå se at hvis det er noe som har stresset ham så kommer han seg ikke på do på lufteturen. Da går vi inn, roer ned, og så ut igjen, gjerne går et annet sted.

Vi går morgentur på rundt en halvtime hvor han får virre rundt og snuse, så er det ut i hagen og leke og trene etter formiddagslur, lengere tur på ettermiddagen på omtrent en time og så kveldstur. Har ikke inntrykk av at han får for lite mosjon, båndtreningsscenariet var bare for å skissere hvordan han nå er. Det er ikke sånn vi går tur vanligvis.

Litt redd for grime, fordi jeg er redd for å ødelegge ham, men skal lese meg opp på det og få opplæring og prøve det. Tatt kontakt med dyrlege for å ta en prat. Pillene var som et forsøk på å unngå eventuell kastrering, så bedt om ny vurdering og sjekk av testikkelen som ikke har kommet ned. Tusen takk for tips!

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre. Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Hei, golden-karen min elsker oksemuskler, men han sluker dem i ganske store stykker når de begynner å bli små (han får de hele musklene). Mao svelger han unna stykker på mellom fem og ti centimeter. Kommer disse ut igjen, eller burde jeg tar de fra ham? Til nå har det gått fint, men jeg lurer jo på om de kan blokkere noe inni der?

Jeg har bestilt time hos veterinær for å få sjekket ham. Han er sju måneder og har bare en testikkel, så jeg skal høre med dem. Han hører ingenting på meg når vi er ute, og bare snuser og virrer og markerer, så jeg håper de går med på å hvert fall vurdere det.

Jeg vet jeg har fått svar på tidligere tråder, og det setter jeg veldig pris på, men det er denne bitingen som gjør at jeg ikke kommer noen vei. Han hopper opp og glefser etter meg, og får han tak i armen eller hendene mine, som han går etter, så henger han der og biter skikkelig til og knurrer. Det er tydelig stress, men uansett hva jeg gjør for å avlede det så er det på an igjen sekundet etter (kaste ut et søk eller lignende). Jeg blir redd for å jobbe med han fordi det er så ****** vondt å bli bitt på den måten, og det er vanskelig å holde seg rolig når skarpe tenner borrer seg inn i huden og over hendene. Å gi han noe annet eå drive med er umulig, for jeg er eneste fokuset han har. Kommando er bare å glemme, å gi han noe å tygge på er bare å glemme. Ingenting fungrerer. Dette problemet var vi kvitt en stund, men nå er han på an igjen. I går øvde vi på buss på endeholdeplass hvor bussen sto stille, uten motor i gang. Før det hadde vi gått litt så han hadde vært på do etc, men da vi var ferdig med trening og skulle hjem, klikket det fullstendig, og jeg ser i dag ut som jeg har vært i krigen. Det er ikke snakk om noen få skrammer, det er skikkelige bitt som blir til nydelig blåmerker over hele kroppen.

Før korona så var vi god driv med miljøtrening og oppdaging av verden. Men da korona kom stoppet alt dette opp. Vi sluttet å gå særlig rundt, sluttet å ta bussen/banen etc. Nå er jeg redd jeg har ødelagt hele hunden. Han er sju måneder nå, men å gå utenom sine faste tur-rutene våre gjør ham helt vilt stressa. I går tok jeg ham med til en bitteliten skog, og der koker han fullstendig over og det er umulig å få kontakt med ham. Det gjelder alle nye steder nå. Null kontakt og masse, masse stress. I tillegg tør han ikke gå på buss lenger, så vi kommer oss ingen steder for videre trening eller kurs. Jeg begynner å bli ordentlig lei meg, for jeg vet ikke hvordan jeg skal trene bort dette stresset. Han biter/angriper meg når han blir stresset, altså biter og henger seg fast i armer/lår, og med 30 kg blir det vondt. Derfor unngår jeg gjerne disse situasjonene fordi jeg selv blir redd. Noen med noen tips eller motiverende ord? Jeg drømte så lenge om hund, og skulle gjøre alt riktig, men er redd jeg nå har ødelagt alt.

Han er ikke redd for bussene i seg selv og er rolig når vi går forbi dem eller sitter på busstoppet. Det er fra å sitte der og gå inn på bussen som jeg ser blir trøbbelet. Han er 30 kg og liker ikke bli løftet, så jeg ser liksom ingen enkel måte å få ham til å hoppe inn frivillig. Men vi skal øve masse mer. Vi er ikke avhengig av å komme oss noe sted, annet enn at det hadde vært gøy å gå andre steder og fortsette miljøtrening.

Før korona hadde jeg tatt noen bussturer med hunden min, men da verden stengte ned opphørte også dette, så vi har gått mye i nærområdet. Nå tenkte jeg kanskje å prøve oss på en busstur, men han vil ikke nærme seg bussdøra engang. Han er for stor til å bæres og jeg kan jo ikke holde bussen på stoppet i evigheter. Noen tips til hvordan jeg skal gå frem? Han er seks måneder nå, og jeg er redd det nå er for sent å lære han å bli komfortabel med buss, som vi er avhengig av for å komme noen vei. Vi satt på busstoppet en stund nå og ga godbiter og ros når bussene stoppet og kjørte, men så fort jeg reiste meg for å hinte om at vi skulle inn så pilte han bort fra dørene.

Fem måneder og er egentlig fin på tur, men nå de siste ukene har han begynt å legge seg ned på samme strekket når vi er på vei hjem. Han legger seg pal ned, gjerne i bilveien (det er smalt fortau) og virkelig nekter å gå videre. Jeg kan dra han som bare det og da bare haler jeg ham bortover gata (vil ikke, men når det kommer biler er jeg nødt til å få ham ut av veien). Det nytter ikke når han er over 20 kilo. Redd jeg ødelegger fyren. Har forsøkt å lokke med godbiter og ros, men det funker ikke lenger. Alle rundt som ser det synes jo det er så morsomt med den fyren som nekter å gå og bare legger seg ned, men da får han jo oppmerksomhet, så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg begynner hvert fall å grue meg veldig til tur fordi jeg vet det blir et sant ******* når vi skal hjemover, det kan ta meg hvert fall en halv time å gå femti meter. Har prøvd å ignorere og stå med ryggen til, da bare legger han seg godt til rette, prøver jeg å løfte ham så biter han og knurrer, drar jeg så bare henger han der og stritter i mot med alt han har. Noen tips? Mulig jeg har forsterket det området fordi jeg har lokket med godbiter før, men nå tror jeg det har blitt et område han ikke liker fordi det blir så mye konflikt mellom oss når vi skal gå der. Tåler å høre jeg er elendig hundeeier og har gjort alt feil, jeg vil bare ha hjelp for å få til dette strekket, for det er aldri ellers. 

Fire måneder golden knafset i seg en rå svinekotelett i går. Han kastet opp deler av beinet i dag tidlig. Ga ham bare litt vom til frokost for å se om han kastet opp noe mer og ringte veterinær. De sa jeg skulle følge med og gi ham skånekost, evt ris og kylling. Hva er deres erfaringer med rå svinekotelett og bein til hund? Ga det i god tro, men kanskje jeg har dummet meg skikkelig ut. Var på tur i stad og da hadde han normal avføring og svinset sitt vante jeg rundt og la seg (som vanlig) da vi kom inn.

Har forsøkt å forsterke senga hans, men det virker kun så lenge jeg kan kaste godbiter til ham. Går han opp og jeg leder ham tilbake, spretter han opp sekundet jeg går bort fra ham igjen, og sånn kan vi holde på i en halvtime og sikkert veldig mye lenger. Han er helt borrelås på meg. Jeg tenker jo at jeg skaper en forventing om godbit ved at han får det når han legger seg der, og da vil ligge og vente på de og da ikke slappe av, men hundetrener sa jeg ikke gjorde det...?

Skal prøve det! Tusen takk!

Jeg har vært så oppgitt og fra meg pga denne plutselige bitingen hans som har oppstått (i alle mulige rare situasjoner), og mens hundetrener klarer å ha ham rolig i sofaen, fordi hun gir godbiter og han da er opptatt med det i stedet for tull, så funker ikke dette i lengden. Da går jeg heller for dette som du sier! Men, når han kommer seg opp (det vil jo skje), og jeg kaster godbit på gulvet for å ham ned, forsterker jeg ikke da atferden ved at han får godbit hvis han hopper opp og så ned? Min første hund, så jeg gjør feil hele tida, og han er en prøvelse, men skal ha nulltoleranse for sofa fremover, for det er ekkelt ikke å kunne stole på valpen sin når han plutselig glefser til.

Skulle veldig gjerne hatt en sofagris av en hund, men den drømmen ser ut som den ikke vil finne sted. Når han kommer opp i sofaen er det kun for å grave og gnage i den eller bite oss, og forsøker jeg å dytte ham ned eller lede ham ned begynner han å bite (hardt og slipper ikke). Hadde han roet seg i sofaen (jeg har forsøkt med godbiter og ro, men det funker til det er tomt for godbiter) skulle han gjerne fått ligge der, men når både jeg og datteren min blir redd for ham når han er i sofaen, vil jeg helst unngå hele situasjonen og heller ha ham på gulvet. Når han går opp i sofaen nå har jeg løst det ved at vi går ut av rommet, rett og slett for å unngå å løfte ham ned og bli bitt. Han reagerer svært dårlig på slik korrigering (løfting) og jager seg da bare opp. Det fungerer til dels, men det hadde vært hyggelig om det gikk an for oss å sitte i sofaen uten å bli oppsøkt konstant og måtte forlate rommet. Dette skjer gjerne etter han har giret seg opp eller er overtrøtt. Å gi ham noe å gnage på eller bryne seg på hjelper ikke. Da vil han bare ha det opp i sofaen, men begynner da å bite på oss med en gang. Samme med teppet i stua, plutselig er det veldig gøy å krafse på det. Sier jeg nei, forsøker å avlede (uinteressant) eller løfter ham bort, glefser han etter meg. Og ja, jeg kunne tatt det bort, men jeg har tatt bort omtrent hele huset etter han flyttet inn, og jeg vil helst kunne bo her uten å være i en konstant unntakstilstand, som sliter på oss som bor her. Vi har hundetrener, men opplever ikke at dette er noe vi får kontroll på. Han er 16 uker. Tips?

Veldig betryggende å høre. Som førstegangseier er det tydeligvis mye jeg skal se for første gang og bekymre meg for! Takk for tydelig svar!

Valpus fikk frossen kalkunhals mens jeg holdt på her i huset i stad. Holdt øye med ham, selvsagt, og han holdt lenge på med denne. Etterpå ser jeg han gnir seg med potene rundt munnen, og til dels gnir hodet mot gulvet. Ser ikke noe galt i munnen hans, men han er heller ikke særlig villig til å la meg kikke. Noe han aldri er. Han har lagt seg til for å sove nå og faller til ro, ser det ut som. Burde jeg være bekymret? skal nevnes at han mister tenner nå for tida (fire mnd).

Jeg er førstegangseier til en golden og han nærmer seg fire mnd. Jeg har tatt fri fra jobb siden jeg fikk ham, åtte uker gammel, men nå må jeg tilbake til jobb. Jeg har hjemmekontor. Jeg lurer vel egentlig på hvor rolig en hund skal være inne? Jeg har lyst til å kunne få inn en arbeidsdag, men sånn som det er nå så virrer han mye etter han har sovet litt, altså finner på ramp eller vil jeg skal leke. Valpetreneren min sier det holder med tre turer om dagen, pluss tisseturer, så klart, men hvordan skal jeg få ham rolig nok inne til å få jobbet? I og med at jeg har tatt fri såpass lenge, er han nok innstilt på at det skjer en god del i løpet av dagen, altså har jeg overstimulert ham, men har dere noen tips hvordan jeg går frem nå? Jeg har skilt av stua så han ikke surrer der og finner på bøll (jeg jobber på kjøkkenet), men synes det er kjipt å skille ham av kjøkkenet også, men er han i nærheten av meg forventer han at noe skal skje hele tida. Merker det er fort å føle seg mislykket som ny hundeeier, særlig når det har vært ekstremt mye biting pga tenner og jeg føler han er i time-out hele tida, så jeg har nok kompensert litt når han først oppfører seg fint og ikke spiser oss opp. En annen ting: Når vi får besøk, særlig hvis jeg får besøk av kjæresten min, klarer han ikke finne ro. Valpen altså. Da virrer han så sinnsykt mye og finner på så mye bøll at jeg snart tror forholdet til meg og kjæresten går fløyten. Vi får ikke sjanse til å ha en eneste samtale uten at valpus finner på bøll. Inn og ut av time-out fordi han biter meg, og skikkelig, skikkelig hardt.

Da skal jeg være mye flinkere til det. Trodde jeg hadde vært påpasselig, men den gang ei! Han virker jo sulten absolutt hele tida, men det er bare sånn han er satt sammen, tror jeg!